ABC Nyheter

Debutant Ellen Mari Thelle brukte ungdomstiden til å se på tv. Kanskje er det derfor hovedpersonen i boka hennes har noe til felles med George i Seinfeld. I «En del av historien» ljuger hovedpersonen på seg å være marinbiolog.

- Hvor var du da du skrev boka?

- Store deler av romanen er skrevet på soverommet i leiligheten jeg bor i her i Oslo. En liten pult, mange bøker, noen bilder på veggen, en PC, printer, en kopp kaffe. Mer trengs ikke.

- Hvordan valgte du bokas tittel?

- Tittelen kom av seg selv sånn halvveis uti skriveprosessen. Manuset så veldig annerledes ut den gangen, men jeg synes tittelen likevel passer til romanen, slik den nå foreligger.

- Hvilken bok betydde mest for deg da du var liten?

- Jeg tror ikke det var én spesifikk bok som betydde mye for meg, heller en hel serie med bøker, som bøkene om Ole Aleksander eller Mormor og de åtte ungene. Jeg bodde i Japan til jeg var åtte år gammel, og leste litt forskjellige typer barnebøker, både engelske og norske. Men kanskje Astrid Lindgren eller Anne Cath.-Vestly sine, fordi de var «hjemmefra»? Vet ikke helt.

- Hvilken bok betydde mest for deg da du var tenåring?

- Som tenåring leste jeg ikke mye. Jeg så mest på tv eller hørte på musikk. Men jo, jeg husker nå at jeg var veldig opptatt av «Watership Down» en periode og av en bok som handlet om studentopprøret på Den Himmelske Freds Plass. Etter å lest den boken (husker ikke lenger tittelen), bestemte jeg meg for at jeg skulle bli Øst-Asiakorrespondent for NRK når jeg ble stor, sendte derfor et langt brev til Siv Nordrum der jeg spurte om alt mulig, hva jeg burde studere etc, og fikk et langt og hyggelig svar tilbake.

- Hvilken bok skulle du ønske du selv hadde skrevet?

- Hm, vanskelig spørsmål. Kanskje «Med jaguarens kraft» av Anders Krogh, for da hadde jeg også fått levd sammen med Kattefolket i den peruanske regnskogen. En veldig, veldig fascinerende og sterk historie.

- Hvilken bok har du aldri klart å fullføre?

- Det er mange, dessverre. Og «Reisen til nattens» ende av Celine er en av dem. Spør meg ikke hvorfor.

- Hvilken bok angrer du på at du har lest?

- Ingen. Tror jeg. Men jeg ble veldig opprørt av å lese «Kong Leopolds arv», husker jeg. Jeg ble rett og slett ganske sint. Mest fordi det på mange måter er en fortelling også fra vår tid, om utnytting av folk og land. Det er skammelig, rett og slett.

- Hvilken bok ville du tatt med deg dersom bokhylla brant?

- Hm, nytt vanskelig spørsmål. Jeg husker jeg stilte min mor det samme spørsmålet for mange, mange år siden, og da svarte hun albumene hennes. Egentlig et godt svar, men er album en bok? Hvis ikke album er en bok, så kanskje «Ute av verden» av Karl Ove Knausgård. Det er nok, mest trolig, den romanen som til nå i livet mitt har gjort størst inntrykk på meg.

- Hvilken CD passer best som soundtrack til boka?

- Matteuspasjonen, kanskje, av Johann Sebastian Bach, eller en av platene av Tord Gustavsen trio. Det var nok disse cd-ene, samt filmmusikken til «Big Fish», jeg hørte mest på mens jeg skrev. Men jeg hørte av og til på litt tyngre ting også, for å komme inn i en annen stemning. Motorpsycho, Pixies, Queens of the stoneage.

- Hvem passer best til å spille hovedrollen dersom boka skulle bli filmatisert?

- Aner ikke. Der er jeg blank. Et umulig valg. Elise Falck (hovedpersonen i romanen) er for meg ansiktsløs. Å plutselig ha et ansikt å forholde seg til, vil være veldig, veldig underlig (tror jeg).

- Hva får en mastergradstudent i historie til å lyve på seg en bakgrunn som marinbiolog?

- Hvis jeg kan nevne to forskjellige forfattere, så måtte det vært Karl Ove Knausgård eller Tomas Espedal, fordi jeg synes de skriver den beste prosaen i Norge. Ellers: kanskje Cecilie Skog eller den tidligere nevnte Anders Krogh, fordi jeg synes det er så fascinerende med mennesker som gjennomfører planlagte, eventyrlige ekspedisjoner. Og jo, kanskje Mika Kojonkoski. Å skrive er kanskje som å hoppe på ski; er du i flytsonen (autopilot), så bærer det langt og bra blir det uansett.