Donkeyboy: «Caught In A Life» (Warner)Fantastisk eselpop
<pDonkeyboy overbeviser stort på sitt debutalbum. </p
Popdebuten alle har ventet på i år er endelig her. Og drammensbandet Donkeyboy treffer popnerven like lekent som da Karius og Baktus banket i munnen til Jens på «et sted de visste det gjorde vondt». Donkeyboy prøver ikke på noe annet enn å fullbyrde bildet av fem unge gutter som elsker å lage tradisjonell 80-tallsinspirert pop på sitt enkleste og beste.
Mønstrer på
Det er et paradoks at a-ha takker av samtidig som Donkeyboy mønstrer på, og at bandet skal spille support for sine store forbilder på deres aller siste konserter i England i november. For Donkeyboy gjør mye av det samme som gjorde a-ha til vårt mest suksessfulle popband noensinne.
Høy og følelsesladet vokal, litt melankoli, men samtidig veldig fengende og enkle popmelodier med virvlende synthesizer-arrangement og lekne gitarriff. Donkeyboy er så 80-talls i sin utstråling at det nesten gjør vondt. For når man svever gjennom «Caught In A Life» tenker man like mye på Pet Shop Boys som a-ha.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIkke en dårlig låt
Mange vil bli overrasket over hvor enkelt Donkeyboy treffer den gode nerven i sine popmelodier. Den naive sjarmen, oppriktigheten og ikke minst ektheten, treffer lytteren umiddelbart. Det finnes ikke en eneste dårlig låt på «Caught In A Life», og med utgangen i tittelsporet hører du et velkomment glimt av et røffere og mer hardtslående band. Det velproduserte og atmosfæriske lydbildet fylles ut med behagelige hooks og snertne refrenger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNaiviteten i Donkeyboys musikk er deres store forse. Uten den ville ikke vokalprakten, som deles av Kent Sundberg og Linnea Dale, på «Ambitions» ha truffet like hardt. Og det er herlig å registrere at de fortsetter å skrive enkle, positive og sjarmerende tekster. Tekster som handler om følelser, men som samtidig forteller små tegneseriehistorier på samme måte som a-ha leverte på «Take On Me».
Artikkelen fortsetter under annonsenDet nye a-ha?
Donkeyboy treffer like hardt som en midteuropeisk haglskur. Det er bulker i bilen din etterpå. Du kan ikke unngå å føle at dette er popmusikk i sin pureste form. At dette er musikk som treffer deg enten du vil eller ikke. Fra «Broke My Eyes», som Christer Falck slaktet som ubrukelig fra dommerpanelet i Urørt-finalen på John Dee i 2006, til de tre hitsinglene «Ambitions», «Sometimes» og «Awake».
Sistnevnte har det mest opplagte hitpotensialet etter «Ambitions» og entrer VG-lista på sjetteplass denne uka, slik at Donkeyboy nå har hele tre låter inne samtidig. På «Awake» får brødrene Sundberg igjen den vokale drahjelpen av Linnea, bassen danser så lekent at man nesten rødmer, og sluttsekvensen har et syntharrangement som nagler lytteren til veggen. For meg er de litt mer hardtslående og røffere låtene, «Promise Kept» og «Caught In A Life» de beste, og et varsel om at bandet har mer enn lett popmusikk i ermet.
Det skal bli spennende å se mottagelsen Donkeyboy får i England, et land som er så sultefôret på klassisk pop at eslene fra Drammen umiddelbart bør innvilges oppholdstillatelse.
Sagt med andre ord: Nå som a-ha takker av er scenen deres.