MER GIFTIGE? Et eventuelt EU vedtak om å mer enn doble grenseverdiene for de kreftfremkallende muggsoppgiftene aflatoksiner blant annet i mandler vil få konsekvenser for Norge som EØS-medlem. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
EU kan åpne for mer giftstoffer i nøtter
<pTorsdag skal EU vedta om det tillatte nivået av kreftfremkallende aflatoksiner skal mer enn dobles i visse nøtter. Vedtaket vil få konsekvenser for Norge. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken
Aflatoksiner er en gruppe nær beslektede giftstoffer som under spesielle vekstbetingelser dannes av muggsoppen Aspergillus flavus, som blant annet lever på mandler, pistasjenøtter, hasselnøtter og paranøtter.
Aflatoksinene betegnes med bokstav svarende til den fluorescens de avgir i ultrafiolett lys, f.eks. aflatoksin B (blå), aflatoksin G (grønn), begge med undergrupper, og flere andre.
Muggsoppgiftene kan føre til organskade (nyre, lever) og er klassifisert som kreftfremkallende.
Aflatoksin B1 er et av de sterkeste kreftfremkallende og mutagene stoffer man har funnet i naturen.
Aflatoksiner er sannsynligvis årsaken til den store hyppighet av leverkreft som sees enkelte steder i Afrika.
Matltilsynet kontrollerer import av matvarer som kan ha aflatoksiner.
Kilder: Store norske leksikon og Mattilsynet
(ABC Nyheter): Aflatoksiner er en gruppe muggsoppgifter som finnes i en rekke matvarer – særlig fra subtropiske strøk.
Muggsoppgiftene er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet.
For å redusere mulige helseskadelige virkninger av aflatoksiner er det laget grenseverdier for disse stoffene i næringsmidler.
I morgen skal EU vedta om grenseverdien for aflatoksiner i mandler, hasselnøtter, pistasjnøtter og paranøtter skal økes fra 4 til 10 mikrogram per kilo.
Dersom dette vedtas vil endringer i EU-regelverket på dette området sette i gang en prosess i Norge som EØS-medlem, for å få tilsvarende regelverk gjennomført her, forklarer Are Sletta i Mattilsynet.
- Et kompromiss
Endringene i EU kommer som et resultat av Codex Alimentarius-forhandlinger.
Codex Alimentarius er internasjonale retningslinjer og matstandarder under Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs mat og jordbruksorganisasjon (FAO). Disse retningslinjene og standardene er igjen førende i forhold til World Trade Organization (WTO).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Støtter Mattilsynet forslaget om å øke grenseverdiene?
- I Codex har både EU og Norge kjempet for at grenseverdiene skal være så lave som mulig, mest mulig i tråd med det eksisterende EØS-regelverket som gjelder i både EU og Norge. Resultatet av forhandlingene ble et kompromiss, sier Sletta til ABC Nyheter.
- EU har i prosessen spurt sin vitenskapskomité, EFSA, om det ville være helsemessig forsvarlig å øke grenseverdiene til det nivå det nå er snakk om. EFSAs tilbakemelding var at de foreslåtte nivåene ville ha liten effekt på folkehelsen, gitt konsumet av nøtter i Europa. Samtidig understreket de behovet for så lav eksponering som mulig, sier han videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge Sletta ønsker Mattilsynet generelt å ha så lave grenseverdier som mulig for forurensende stoffer i mat.
- Vi har imidlertid ikke noe grunnlag for å si at denne spesielle økningen av grenseverdier utgjør en helserisiko for norske forbrukere.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Med den nye grenseverdien for mandler, hasselnøtter, pistasjnøtter og paranøtter vil vi fortsatt kunne nekte sterkt forurenset mat å bli omsatt – det vil si nøtter som er dårlig produsert, håndtert og lagret, forklarer han.
- Det finnes jo en rekke andre kreftfremkallende stoffer som vi får i oss gjennom maten og annet. Hvis man endrer på noe, kan ikke summen av alt bli helseskadelig?
- Når det gjelder eksponering via maten, tar Mattilsynet hensyn til alle eksponeringskilder når vi håndterer ulike risikoer. Maten som omsettes i Norge skal være trygg, sier Slettan til ABC Nyheter.