SULT I VERDENDet går den gale veien

Mindre mat: Ikke bare-bare å fø folk i Marokko og andre tørkeområder. Foto: FAO/Djibril Sy
Mindre mat: Ikke bare-bare å fø folk i Marokko og andre tørkeområder. Foto: FAO/Djibril Sy
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pSulten skulle halveres til 420 millioner mennesker innen 2015. I stedet steg antall sultne langsomt. Og så begynte tallet å stige raskt.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
HVA ER MATSIKKERHET?
Matsikkerhet er ifølge FAO en situasjon der alle i samfunnet til enhver tid har fysisk, sosial og økonomisk tilgang til tilstrekkelig og trygg mat for å dekke sine behov for ernæring og fysisk aktivitet.

ABC Nyheter: Nå lider 1002 millioner mennesker av kronisk underernæring, oppsummerer FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, og FNs matvareprogram WFP, i rapporten The State of Food Insecurity (Tilstanden for mat-usikkerhet) som ble offentliggjort i dag.

Dermed har sulten nådd et historisk toppnivå. Et antall mennesker tilsvarende 215 norske befolkninger går daglig uten nok mat.

Det skal verdens land gjøre noe med på et nytt mat-toppmøte i FAO-regi i november.

Utviklingsfondets seniorrådgiver Aksel Nærstad følger forberedelsene som pågår i Roma denne uka, og er ikke optimistisk i forhold til utfallet der.

Fra halvering til vekst

Egentlig skulle sulten reduseres. I stedet har den vokst jevnt hele det siste tiåret vi har bak oss. Først ganske forsiktig. Men med den globale finanskrisa skjedde ting fortere, går det fram av rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er den tiende tilstandsrapporten siden Verdens mat-toppmøte i 1996. Der ble det vedtatt å halvere antall kronisk sultne i verden innen 2015 - til 420 millioner.

Den gang hørtes det kynisk ut å legge opp til flere hundre millioner uten nok mat. Men nå ser dette målet ut som en fjern ønskedrøm.

- Utillatelig

Utillatelig: - Mer sult, mindre matbistand, påpeker Josette Sheeran. Foto: Thomas VermesUtillatelig: - Mer sult, mindre matbistand, påpeker Josette Sheeran. Foto: Thomas Vermes

- Det er utillatelig at en sjettedel av verdens menneskehet går rundt og er sultne i begynnelsen av det 21. århundre, kommenterer administrerende direktør Josette Sheeran i WFP.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Samtidig som det er flere sultne i verden enn det noen gang har vært, er det mindre matvarebistand enn vi har sett i manns minne, legger hun til.

FAO melder at det ble gjort store framskritt på 80-tallet og i begynnelsen av 90-tallet. Det begrunner rapporten med at det den gangen ble gitt mer bistand til å utvikle landbruk i fattige land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i periodene 1995-1997 og 2004-2006 sank bistand til landbruk betydelig, påpeker FAO. Tidligere har den internasjonalt kjente norske landbruksforskeren Stein Bie en rekke ganger advart mot det samme, blant annet i Nationen.

Forfatter og internasjonal ekspert i Norges Bondelag, Christian Anton Smedshaug, slår til lyd for stor økning i bistand til landbruk.

Men hvordan?

FAO og verdenssamfunnet har nå grusomme tall på bordet. Det er mer tvil om hva politikerne vil gjøre. Denne uka pågår det forberedelsesmøter i FAOs hovedkvarter i Roma, foran organisasjonens tredje toppmøte om matsikkerhet, som finner sted 16. til 18. november. Tilsvarende ernærings-ministermøter ble avholdt i 1996 og 2002.

Aksel Nærstad, seniorrådgiver i Utviklingsfondet og internasjonal koordinator for kampanjen More and Better har fulgt temaet sult, fattigdom og handelsspørsmål i mange år, og følger diskusjonene i Roma denne uka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er pessimist med hensyn til nødvendige vedtak.

- Skjevt og feil

- Det viktigste som skjer nå, er møtet i FAOs komité for verdens matsikkerhet som begynte i dag. Etter mitt syn er det avgjørende å få reformert FN slik at denne komiteen kan bli selve kjernen og drivkrafta i FNs arbeid med mat og landbruk, sier Nærstad til ABC Nyheter på telefon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er sterkt misfornøyd med diskusjonene i et ekspertpanel som mandag og tirsdag diskuterte forslag til hvordan man skal få bukt med sulten.

- Det foregikk i et skjevt sammensatt forum. Blant annet overså de fullstendig det omfattende utredningsarbeidet om modeller for framtidas landbruk, som flere hundre forskere arbeidet med i flere å i prosjektet IAASTD, sier Nærstad.

Les om IAASTD i Nationen.

Strid om landbruks-modeller

- Det er politiske grunner til at IAASTD var helt usynlig. FAO-ekspertene vil ha en helt annen landbruksmodell enn en økologisk, småskala-produksjon,framholder Nærstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det beklagelige er at heller ikke Norge konkluderer med en annen landbruksutvikling.

I stedet for å satse på et økologisk landbruk, vil myndighetene samarbeide med kunstgjødselprodusenten Yara, sier han.

Det norske selskapet Yara legger stor vekt på kunstgjødsel som mulighet til å øke matproduksjonen i Afrika, og arrangerer årlig en stor konferanse om det i Oslo.

- Er ikke kunstgjødsel viktig for å øke produksjonen i Afrika

- Man kan øke produktiviteten på kort sikt. Men det kan man gjøre også med økologiske metoder som er billigere og bevarer fruktbarheten i jorda og vannet, mener Nærstad.

Roser statsbudsjettet

- Mattoppmøtet i november skal fatte vedtak. Men jeg har ikke veldig store forventninger, konkluderer Nærstad.

- Hvilken rolle spiller Norge?

- Norge gikk imot at det skulle bli et mattoppmøte, og mente at FAO burde konsentrere seg om å reformere seg for å bli mer effektiv. Men nå deltar Norge aktivt for å påvirke slutterklæringen, svarer Nærstad.

- Det positive er at regjeringen trapper opp landbruksbistanden i statsbudsjettet for 2010, sier han.