SNARVEIER: Her jobber en mann usikret på et tak i Oslo sentrum. Ifølge Arbeidstilsynet i hovedstaden tar selskapene i byggebransjen flere snarveier i trange tider. (Foto: Arbeidstilsynet)
- Må jobbe svart for å overleve
<pFlorerer med svart arbeid, ifølge Fellesforbundet. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Arbeidstilsynets funn
* Arbeidstilsynet i Oslos siste aksjonsuke (i midten av september) viste en økning i både svart arbeid, sosial dumping og dårligere sikkerhet på arbeidsplassene.
* Etter en lengre periode med bedring av forholdene i byggebransjen, har utviklingen snudd med finanskrisen.
* Arbeidstilsynet karakteriserer utviklingen som «lite hyggelig».
OSLO (ABC Nyheter): Finanskrisen tvinger polske og baltiske arbeidere til å jobbe svart i Norge. For mange handler det om overlevelse.
- De må ta jobbene for å klare å overleve, og er et lett bytte for useriøse aktører, sier forbundssekretær Halvor Langseth i Fellesforbundet til ABC Nyheter.
Han forteller at de utenlandske arbeiderne faller utenfor norske velferdsordninger. Når de i tillegg som regel har kortest ansiennitet, blir problemet åpenbart.
De største taperne
- Arbeidstakerne er de største taperne. De har kanskje ikke jobbet her lenge nok til å ha krav på dagpenger. Når det er mangel på arbeid i seriøse bedrifter, vil de havne hos de useriøse, sier Langseth.
ABC Nyheter skrev onsdag at Arbeidstilsynet i Oslo mener byggebransjen har blitt farligere på grunn av finanskrisen. Deres siste aksjonsuke, som ble gjennomført i midten av september, viste en økning i både svart arbeid, sosial dumping og dårligere sikkerhet på arbeidsplassene. Langseth bekrefter funnene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Finanskrisen gjør byggebransjen farligere
- Spesielt innenfor det private oppussings- og vedlikeholdsmarkedet florerer denne virksomheten, sier forbundssekretæren.
Billig er dyrt og dumt
Han understreker at Fellesforbundet har vært pådrivere i arbeidet mot sosial dumping, både for mer tilsyn og bedre lovverk. Ifølge forbundet er også disse tiltakene den eneste måten å stoppe utviklingen på.
- Vi skulle gjerne sett at Arbeidstilsynet hadde enda større ressurser og midler. Ellers er det en næringspolitisk utfordring å få kundene til å forstå at det kan være veldig dyrt og veldig dumt å kjøpe «billige» tjenester, sier Langseth.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOgså Byggenæringens Landsforening (BNL) ser med bekymring på utviklingen. Administrerende direktør Ketil Lyng sier til ABC Nyheter at han ikke vil bekrefte eller avkrefte Arbeidstilsynets funn. Han påpeker imidlertid at det er beklagelig dersom loven brytes av flere.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Dette kan ikke leses på noen annen måte enn at konkurransen om markedet fører til at flere enn tidligere prøver seg med virkemidler som ikke er akseptable. Og det er særdeles beklagelig, sier Lyng.
Marked på 40 milliarder
Han viser til den lave terskelen for etablering i byggenæringen som en av årsakene til den høye andelen av useriøse aktører.
- Markedet som gjelder småoppdrag hvor det ikke stilles noen kvalifikasjoner er på 40 milliarder kroner i året. Da får man inn aktører og elementer som aldri burde vært der, både med tanke på seriøsitet og kvalitet, sier Lyng.
Han understreker imidlertid at han har tiltro til jobben Arbeidstilsynet gjør.
- Det er bra at Arbeidstilsynet har tatt dette initiativet og retter oppmerksomheten mot byggenæringen. Det er viktig at de får avdekket det som ikke er gått nok, sier Lyng.
