Finanskrisen gjør byggebransjen farligere

OSLO (ABC Nyheter): Finanskrisen har gått hardt utover byggebransjen. Færre oppdrag gjør at prisene presses og sikkerheten neglisjeres.

Seniorinspektør Per Granerød ved Arbeidstilsynet i Oslo forteller ABC Nyheter om hårreisende eksempler på behandling av arbeidere.

Blant annet har Arbeidstilsynet sett eksempler på at arbeidere som utsettes for ulykker blir satt i en bil og kjørt tilbake til Øst-Europa, fordi norske sykehus er dyre.

Andre ganger blir arbeidere forlatt utenfor legevakten, fordi svart arbeid gjør at arbeidsgiveren ikke vil røpe seg.

- Dette er ting som vi vet skjer, sier Granerød.

- Lite hyggelig

Arbeidstilsynet har nettopp avsluttet en nasjonal aksjonsuke innenfor byggebransjen. Funnene skal legges fram neste uke, men allerede nå kan Arbeidstilsynet i Oslo melde om en nedslående utvikling.

- Bruddene på sikkerhetsforskrifter, lovene om svart arbeid og sosial dumping har blitt flere igjen. Vi følte vi var i ferd med å løse et samfunnsproblem, men med finanskrisen er vi satt et skritt tilbake, sier Granerød.

Seniorinspektør Per Granerød mener trenden er klar - byggebransjen blir hardt presset under finanskrisen.

Han betegner utviklingen som lite hyggelig, og påpeker også at det den siste tiden har blitt en mer brutal bransje. Arbeidstilsynet har hatt flere episoder med vold eller tilløp til vold mot inspektører på tilsyn.

- Det blir mer brutalt, og vi har i det siste hatt flere eksempler på farlige forhold for inspektørene, sier Granerød.

Flere faktorer

Seniorinspektøren peker på finanskrisen, som har gått spesielt hardt utover byggenæringen, som hovedårsak til den negative utviklingen. De tunge økonomiske tidene fører med seg flere faktorer som har endret bildet til det verre.

- De utenlandske arbeiderne som de siste årene har kommet inn i seriøse, norske firmaer er gjerne de første som blir sagt opp, på grunn av ansiennitet. Men det er ikke et alternativ for dem å dra hjem. Nå ser vi tendensen til at mange av dem er på vei tilbake gjennom enkeltmannsforetak med mye svart arbeid, sier Granerød.

En annen faktor er at prisene presses når det er færre jobber fordelt på antallet byggefirmaer. Når prisene presses må byggefirmaene spare inn penger, og da går det ofte ut over sikkerheten til arbeiderne.

- Sikkerhet koster, både i tid og penger, så der er det lett for mange å ta en snarvei. Men jo mindre fokus man har på sikkerhet, jo høyere er risikoen for ulykker, sier Granerød.

Les også: Menn sykemelder seg mer - og mest i bygg- og anleggsbransjen

ID-problem

Skattemyndighetenes ordning med ID-kort for alle arbeidere i byggenæringen, som skal forhindre svart arbeid, har også fått et skudd for baugen. Arbeidstilsynets aksjonsuke i Oslo viste at færre har ID-kort, og mange har ID-kort fra gamle arbeidsgivere. Dermed har man i praksis mye mindre kontroll med arbeidstakerne.

- Noen svindler også med kortene. De melder arbeidstakerne inn, mottar kortene og melder dem ut igjen. Da fremstår bedriften som ordentlig og seriøs, mens arbeidet de utfører kan være alt annet enn det, sier seniorinspektøren.

God sikring av stillaset hjelper lite for mannen som oppholder seg på taket oppe til venstre i bildet.

Han forteller at Arbeidstilsynet i Oslo denne gangen har avdekket arbeidere som jobber for ned mot 40 kroner timen. Minstelønna i byggebransjen er på 133,50 kroner per time.

Nye utfordringer

Men også minstelønnsbestemmelsene har fått en ny utfordring med de nye tidene. Siden enkeltmannsforetak er unntatt minstelønnsordningen er det flere som spekulerer i å presse lønningene ved bruk av slike foretak.

- Vi har kommet over firmaer som setter dette i system. De lar alle de ansatte være i enkeltmannsforetak, selv om de i praksis er ansatt i bedriften. Dermed sier arbeidsgiveren fra seg alt ansvaret, sier Granerød.

Fra og med nyttår trer imidlertid en ny ordning i kraft, som skal bedre arbeidernes rettigheter. Med loven om solidaransvar er hovedentreprenøren nå økonomisk ansvarlig overfor underleverandørenes ansatte. Det skal garantere arbeidstakerne lønningene, samtidig som det etter planen vil forhindre entreprenørene i å bruke useriøse aktører.