ABC Nyheter

To avgjørelser i EF-domstolens førsteinstans onsdag ryster det som skal være Europas, inkludert Norges, viktigste virkemiddel i klimapolitikken:

Den europeiske ordningen for kjøp og salg av klimakvoter, ETS.

EUs domstol (som formelt heter EF-domstolen) slo fast at fordelingen EU-kommisjonen har gjort av klimakvoter for Polen og Estland, er ulovlig. Seks andre land kan følge på og ryste hele opplegget.

- Potensielt enorme konsekvenser

- Potensielt kan det få enorme konsekvenser, men jeg tror ikke virkningene blir så store.

Det sier seniorrådgiver Stig Schjølset i Point Carbon, et norsk konsulentselskap som er ekspert på klimakvoter i Europa og globalt.

Polen og Estland gikk til sak fordi de mente Kommisjonen ga dem altfor få kvoter. Dersom resultatet av denne prosessen blir økte rettigheter til klimaforurensning, vil det svekke klimakampen betraktelig.

Billig å forurense

Tanken bak kvoteordningen er at EU samlet forplikter seg til å begrense utslippskvotene, og så fordeler disse kvotene på sine 27 medlemsland.

Disse begrensede kvotene skal så kjøpet og selges, og gjøre det dyrt å forurense.

Men det har vist seg at klimakvotene er så rikelige og billige, at ordningen har blitt kritisert. Polen og Estland er bare to av åtte land som benyttet anledningen til å anke EU-kommisjonens kvotefordeling inn til domstolen.

EUs største utslippskilde, Belchatów-kraftverket i Polen, har ifølge en reportasje i Information, også gjengitt i Klassekampen, ingen problemer med kvoteprisen og planlegger stor vekst i sin kraftproduksjon og dermed forurensning.

Presedens for seks land til

Også Bulgaria, Romania, Tsjekkia, Ungarn, Litauen og Latvia har reist tilsvarende saker for EF-domstolen. Dommene som ga medhold til Estland og Polen, skaper ventelig presedens, altså en praksis som vil bli kopiert i de kommende rettssakene.

Nå har EU-kommisjonen to måneders frist til å anke. I mellomtida advarer miljøkommissær Stavros Dimas Polen og Estland mot å tro at de bare kan pøse ut nye klimakvoter, skriver blant annet EUobserver.

Kamp om utslippsrettigheter

Da EU fastsatte sitt kvotehandelssystem, fikk medlemslandene legge fram sine forslag til hvor mange kvoter hvert land trengte, og hvordan disse skulle fordeles på virksomhetene innenlands.

Så var det opp til EU-kommisjonen å godkjenne eller forkaste planene. Kommisjonen krympet antall kvoter i Estland, Polen og en rekke andre land kraftig, noe som altså utløste rettssakene.

Kan gi kollaps i kvotemarkedet

- Hvis alle disse åtte landene skulle få den kvotemengden de søkte om, ville det gi en total kollaps i kvotemarked, mener Stig Schjølset.

- Domstolens beslutning betyr ikke nødvendigvis at kvotemengdene behøver å økes. Domstolen har sett på jussen, og fastslår at Kommisjonen har fattet beslutning uten lovlig grunnlag, framholder kvote-eksperten, som i de siste dagene har hatt samtaler med ekspertene i EU-kommisjonen om det som har skjedd.

Siden 2007 da dette ble vedtatt, har finanskrisen ført til redusert aktivitet, sånn at utslippene har blitt lavere enn de ellers ville blitt. Når EU-kommisjonen nå skal lage en ny vurdering av enkeltlandenes kvotemengde, gir domstolen dem rett til å ta hensyn til de aller siste dataene.

- Dermed kan en ny vurdering faktisk føre til lavere kvoter. Men andre faktorer peker i motsatt retning, blant annet at Kommisjonen blir pålagt å ta hensyn til de konkrete hensynene i det enkelte land, legger Schjølset til.