- Regnskogens Tsjernobyl

Ecuador har saksøkt oljeselskapet Chevron for 27 milliarder dollar – i overkant av 155 milliarder norske kroner – for miljøødeleggelser i Lago Agrio de mener er forårsaket av daværende Texaco i tiden mellom 1964 og 1990.

Chevron, som er USAs nest største oljeselskap, kjøpte opp Texaco i 2001.

1400 dødsfall

Texaco skal etter anklagene ha dumpet mer enn 68 milliarder liter giftig avfall og om lag 64 milioner liter råolje i området, og etterlatt seg hundrevis av oljebasseng.

1400 mennesker har dødd av kreft man mener er forårsaket av denne forurensingen.

«For å spare penger valgte Texaco en miljøpraksis som var foreldet, som ikke fulgte standarden innenfor industrien, og som var ulovlig både i Ecuador og i USA. Resultatet var, og fortsetter å være, en av de verste miljøkatastrofene på planeten. Forurensningen av jorden, grunnvannet og overflatevannet har ført til enorme lidelser blant lokalbefolkningen, som kreft i mage og munnhule, fødselsskader og spontanaborter. Chevron har aldri ryddet opp rotet de arvet etter Texaco, og oljesølet fortsetter å forgifte regnskogens økosystem» , skriver Chevron Toxico, en gruppe som jobber for ofrene, på sine hjemmesider.

Saken omtales av miljøvernorganisasjoner som «regnskogens Tsjernobyl».

Det har gått hele 16 år siden Ecuador gikk til søksmål mot Texaco, og man forventer at saken vil få en endelig dom i løpet av neste år.

Vil stanse saken

Aldri før har innfødte gått til sak mot et multinasjonalt oljeselskap i sitt eget land. Og skulle de vinne, noe det kan se ut til at de har gode muligheter til, vil det være et vendepunkt i forholdet mellom innfødte og utenlandske selskap som driver virksomhet i deres hjemland.

Donald Moncayo og advokaten Pablo Fajardo viser frem jord som er gjennomtrukket av olje i Lago Agrio.

Chevron har mange ganger forsøkt å få stanset saken, og onsdag denne uken brakte selskapet saken inn for voldgiftsdomstolen i Haag (PCA), skriver nyhetsbyrået AP.

Det er tredje gang Chevron forsøker seg på å få saken avgjort ved voldgift.

- Ironisk

- Dette er en utvikling vi har forventet lenge – enda et forsøk av Chevron på å unndra seg ansvar, sier Eric Bloom, en amerikansk advokat som fører saken for Ecuador.

- Er det ikke ironisk at Chevron kjempet i ti år for å få flyttet saken ut av USA og til Ecuador, og nå som det nærmer seg en avgjørelse, så hevder Chevron at de ikke vil få en rettferdig saksgang?, sier Bloom videre.

En annen advokat som også representerer ofrene, Steven Donziger, omtaler Chevrons manøver for «et tegn på at selskapet begynner å bli mer og mer desperate etter å unngå sitt rettslige ansvar i Ecuador».

Innfødte indianere demonstrerte foran rettslokalene i Lago Agrio ved rettssakens begynnelse i 2003.

Ansvarlig for infrastrukturen

Han sier det er et uttrykk for at Chevron ikke har lykkes i å «frembringe et troverdig forsvar mot anklagene om den enorme forurensningen i Ecuadors regnskog».

Chevron hevder på sin side at Ecuador har brutt med USA-Ecuador-avtaler, og at Ecuadors president Rafael Correas sympati med ofrene har påvirket saken.

Texaco og Gulf Oil begynte å lete etter olje i området i 1964, og fant det tre år senere. Fra 1972 til 1992 ble det utvunnet 1,7 millarder fat råolje.

Texaco eide 37,5 prosent av selskapet, men de var ansvarlig for å designe og konstruere oljebrønnene, rørledningene og avfallsdammene, og var driftsansvarlig i det 5000 kvadratkilometer store området.

Det statlige oljeselskapet, som på den tiden var CEPE (senere omdøpt til Petroecuador) fikk 25 prosent eierandel i det sammenslåingen i 1974. I 1992 bestemte regjeringen i Ecuador seg for ikke å fornye kontrakten, og Texaco overlot hele infrastrukturen til Petroecuador og forlot landet.

Myndighetene oppfordret bosettinger

Chevron holder fast ved at hele søksmålet er iscenesatt for å grave dypt ned i lommene på deres selskap og tvinge dem til å betale for forurensingen forårsaket av Petroecuador etter at Chevron forlot landet, skriver LA Times.

Barn rett under oljerørledninger i Sucumbio-provinsen i Ecuador.

De legger i tillegg noe av skylden på myndighetene i Ecuador, som de sier oppfordret folk til å bosette seg i det forurensede området uten å tilby dem tilfredsstillende helsetjenester og sanitærinstallasjoner.

Saksøkerne på sin side mener at Chevron må holdes ansvarlig ut fra at det var de som sto bak infrastrukturen som Petroecuador overtok, ut fra tanken om at det er fabrikanten, og ikke bilføreren, som bør stå ansvarlig for en bil med defekter.

Enige med regjeringen

Chevron ble for første gang saksøkt i 1993 i New York. Advokatene representerte 30.000 personer som bodde i området hvor både råolje og giftavfall ble dumpet.

De krevde en opprydning samt en økonomisk kompensasjon til befolkningen. Dommerne i USA i saken henla saken på bakgrunn av manglende jurisdiksjon, og mente saken måtte prøves i Ecuador.

På grunn av all publisiteten saken fikk, ble Texaco enige med regjeringen i Ecuador om å rense 161 oljedammer, som de mente var deres andel av forurensning.

Ingen miljølov

Hele oppryddingsprosjektet kostet 40 millioner dollar. Arbeidet ble gjort i 1998, og regjeringen skrev under en avtale som fraskrev Texaco fra ethvert fremtidig ansvar. Petroecuador skulle rense opp resten av oljesølet, men gjorde det ikke, delvis fordi de fortsatte å bruke noen av oljedammene.

I mellomtiden utformet Ecuador en miljølov, noe de hadde manglet tidligere. Denne loven har ikke tilbakevirkende kraft.

Den ecudorianske presidenten Rafael Correa har engasjert seg i saken, og Chevron hevder at retten er påvirket av dette.

27 milliarder dollar

Likevel valgte man å saksøke Chevron under denne loven i 2003 i en rett i Lago Ario. I utgangspunktet krevde de en erstatning på 6 milliarder dollar.

Men i 2008 leverte en rettsoppnevnt ekspert, Ricardo Cabrera, en 4000-siders lang rapport som argumenterte for at Chevron var skadeansvarlig for hele 27 milliarder dollar.

Av disse er 9,5 milliarder dollar i kompenasjon for 1400 kreftdødsfall som påstås å være forårsaket av forurensningene i området, 8,4 milliarder dollar for «urettmessig berikelse» og resten for oppryddingsarbeidet som kreves, skriver The Economist.

- Fabrikerte bevis

Chevron leverte inn et 9000-siders dokument som motsvar til rapporten. Den sår tvil ved ekspertens kompetanse, og argumenterer for at han har lite erfaring fra oljevirksomhet.

Den ecuadorianske advokaten Pablo Fajardo (t.h.) mottok miljøprisen Goldman for sitt arbeid for ofrene.

De mente også å kunne bevise at han hadde nyttiggjort seg en gruppe som jobbet for saksøkerne for å ta jordprøver av området.

Chevron understreker også at retten i California i 2007 fastslo at noen hadde fabrikkert bevis om at forurensningen forårsaket kreft hos et av ofrene, og at de til og med bøtela en av saksøkernes advokat for dette.

Når de gjelder «urettmessig berikelse», sier Chevron at Texacos totale profitt fra oljeutvinningen i Ecuador bare var på 497 millioner dollar, mens regjeringen i Ecuador i de 20 årene frem til 1992 hadde en fortjeneste på 25,4 milliarder dollar, nesten 150 milliarder norske kroner, i overskudd, skatter og avgifter.

Dommeren trakk seg

Tidligere denne måneden trakk dommer Juan Nunez seg etter at det ble frigitt en video hvor Nunez forteller to forretningsmenn at han allerede har bestemt seg for å dømme Chevron.

I begynnelsen av denne måneden ble det kjent at det var forretningsmannen Wayne Hansen og en entreprenør i Chevron som sto bak videoen av Nunez. Wayne Hansen tilhører et konsulentfirma som blant annet har Chevron på listen over oppdragsgivere.

Dette er stikk i strid med Chevrons gjentatte benektelser om at de har hatt noen som helst forbindelse med den amerikanske forretningsmannen, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Håper på presedens

Advokatene til ofrene mener det beviser at Chevron bevisst forsøkte å sverte dommeren for å få ham til å trekke seg, og at det hele var avtalt spill.

Dommen i saken faller forhåpentligvis neste år, selv om sannsynligheten er til stede for at Chevron vil gjøre det de kan for å utsette den.

Miljøaktivister håper at en dom vil kunne skape presedens og dermed tvinge andre selskaper som opererer i fattige land til å følge de samme miljøstandardene som i den vestlige verden.

En rekke miljøaktivister og kjendiser har engasjert seg i miljøødeleggelsene i Ecuador, blant annet skuespilleren Daryl Hannah.

Mottok miljøpris

Saken har fått mye publisitet i mediene og en rekke kjendiser har engasjert seg i saken, som Sting og hans kone, og Darryl Hannah.

I fjor mottok ofrenes ecuadorianske advokat, Pablo Fajardo, miljøprisen Goldman for sitt arbeid.

Det har også blitt laget en dokumentarfilm om rettssaken, «Crude», som hadde premiere denne måneden.

Med regjeringens samtykke

Da Texaco begynte oljeboringen i området var landet et diktatur, og amerikanske oljearbeidere var blant de øverste på rangstigen. På bunnen var indianerne.

Til tross for de enorme inntektene regjeringen dro inn som følge av oljeutvinningen, var fortsatt menneskene som bodde i området som beriket landet, de fattigste av de fattige.

Man kan ikke se bort fra det faktum at om regnskogen ble ødelagt og mennesker rammet av Texacos oljeutvinning, så var det med den ecuadorianske regjeringens samtykke.