To milliarder kroner dyrere enn antatt

Etter mange års politisk diskusjon og gjentatte utsettelser ble det i 2006 vedtatt en ny avfallsplan som skal sikre kildesortering i Oslo. Prosjektet skal etter planen være ferdig i 2011, og osloborgere vil da kunne sortere både plastemballasje og matavfall, samt farlig avfall.

I utgangspunktet startet man med en kostnadsramme på om lag 1,3 milliarder kroner. Men prosjektet skulle vise seg å bli langt dyrere enn antatt.

- Endringene har bestått i at man i utgangspunktet hadde en idé om at man skulle kildesortere i Oslo, men at man ikke hadde noen anelse om hva kostnadene ville bli, sier direktør Helge Heier i Energigjenvinningsetaten til ABC Nyheter.

Etter hvert som utredningen skred frem, så man hva de reelle kostnadene ville bli. Deretter ble arbeidet iverksatt.

En rekke økninger

Biogassanlegget - som skal produsere biogass og biogjødsel av matavfall - var i budsjettet for 2007 satt til å koste 200 millioner kroner.

I budsjettet for 2009 har det økt til 465 millioner kroner - en økning på 132,5 prosent.

Byggingen av biogassanlegget har i tillegg blitt forsinket. Det var opprinnelig tenkt å legge dette bioanlegget i tilknytning til det nye sorteringsanlegget for søppel på Klemetsrud. Men da nærmiljøanalysen kom på bordet ble det klart at området ikke var egnet, både på grunn av logistikk og nærhet til naboer.

Valget står nå mellom Nes og Sørum på Romerike og man har fortsatt ikke fattet et vedtak om hvilket av disse to alternativene man vil gå for.

Totalt 3,3 milliarder

Selve sorteringsanlegget var satt til å koste 200 millioner kroner, i 2009 var tallet oppe i 430 millioner kroner. En tredje forbrenningslinje på Klemetsrud skulle koste 850 millioner kroner. Prislappen for budsjettet 2009 er på nesten 1,7 milliarder kroner.

I tilegg har det kommet til flere poster i budsjettet underveis, som erverving av tomt og totalerenovering av gamle forbrenningsovner.

Den totale kostnadsrammen i 2007 var satt til 1,3 milliarder - i 2009 var den totale kostnadsrammen justert opp til om lag 3,3 milliarder kroner.

- Det har vært en lang politisk prosess. Etter at beslutningene ble truffet, har vi fått et fantastisk prosjekt. Vi bygger verdens største sorteringsprosjekt. Og det har vært en grei og ryddig prosess, mener Heier.

- Hadde ikke nok kunnskap

Ivar Johansen (SV) er medlem av Oslo bystyre og bystyrets finanskomité. Han er ikke enig i at dette har vært en ryddig prosess, og mener dette er et typisk eksempel på hvordan man fatter vedtak før man har nok kunnskap.

- I beslutningsprosessene fatter man vedtak før saker er utredet. Typisk for dette er IKT-skandalen, hvor man først fattet vedtak og deretter utredet hvordan man skulle gjøre det. Det er gal rekkefølge. Man må utrede først, for å kunne gi et grunnlag for budsjettering, sier Johansen til ABC Nyheter.

Byrådet for miljø, samferdsel og næring, Jøran Kallmyr (Frp) understreker at Frp og Høyre stemte imot Klemetsrudprosjektet nettopp fordi man ikke kjente kostnadsberegningen, mens SV stemte for prosjektet de selv kritiserer.

- På det tidspunktet vi stemte imot var det fordi det ikke forelå noen reell kostnadsberegning. Vi var også skeptiske til miljøeffekten det hadde. Etter at kostnadsrammen ble utredet og vi så at det var en stor miljøgevinst, så stemte vi også for, sierJøran Kallmyr til ABC Nyheter.

- Ikke for sent å snu

Han mener problemet har vært at man har vedtatt for lave budsjett.

- Det som har vært problemet er at man har vedtatt for små budsjett, og at det deretter har kommet en utredning, sier Kallmyr.

- Når man for eksempel finner ut at man vil ha et sorteringsanlegg, så har man ingen anelse om hva det vil koste. Men det er ikke for sent å snu i en sånn sak. Man ber om en tilbakemelding etter hvert som man har utredet, sier Kallmyr.

Kallmyr understreker også at dette er penger som man også får tilbake gjennom økte inntekter.

- Vi gjør avfall om til drivstoff, vi selger blant annet kapasitet til andre kommuner og vi selger strøm til Hafslund. Energigjenvinningsetaten går allerede med 100 millioner kroner i overskudd, og det er penger man bruker til å betale tilbake investeringen, sier Kallmyr.

I august ble det kjent at budsjettrammen for Holmenkollen ville sprekke nok en gang.

Budsjettrammer som har sprukket

I Oslo kommune har man opplevd en rekke budsjettrammer som har sprukket underveis.

Det nye billettsystemet Flexus har hatt en overskridelse på om lag 200 millioner. IKT, som skulle spare kommunen for 50 millioner, sprakk med 269 millioner kroner.

IKT-prosjektet skulle i utgangspunktet spare kommunen for penger ved en sentralisering av datasystemene. I mai 2008 la byrådet frem et revidert oslobudsjett som viste en kostnadssprekk på 269 millioner kroner. Byrådet opplyste da at det ville dekke inn budsjettsprekken med penger som egentlig skulle ha gått til å betale ned gjeld.

Tøyenbadet lekker

Nylig ble det kjent at Holmenkollen ville koste 600 millioner mer enn antatt. Dette etter en økning fra 300 millioner, til 581 millioner, til 900 millioner.

Tøyenbadet endte opp med å bli 79 millioner kroner dyrere. Budsjettrammen var i utgangspunktet satt til 60 millioner kroner. Aftenposten skrev denne uken at knapt et halvt år etter at svømmehallen åpner, trenger bassenget igjen betydelige reparasjoner og tetting. «Det er nå registrert tilsammen 10 lekkasjepunkter fra overløpsrenne/strandsone, 1 lekkasje fra vindu samt 1 lekkasje fra gjenstøpt hull i bassengkropp. Disse lekkasjene må utbedres», skriver byggeleder fra A.L, ifølge Aftenposten.

Tøyenbadet i Oslo ble 79 millioner kroner dyrere enn antatt, og trenger allerede betydelige reparasjoner og tetting.

Johansen mener disse prosjektene handler om manglende kompetanse.

- Kommunen selv mangler prosjekteringskompetanse og kompetanse til å kunne vurdere anbud. Det å ha anbud og konkurranseutsetting har vært en del av den førende politikken, men det setter en forutsetning om at man ikke er prisgitt eksterne, sier Johansen.

- Påfallende mange rapporter

Han mener det er i hovedsak to årsaker til at vedtak fattes før man har utredet prosjektet ferdig.

- Noen av beslutningene har blitt realisert av ideologiske årsaker, og man har deretter justert vedtakene i forhold til utredningen. I andre saker er de nok litt for kjappe, fordi de skal vise handlingsevne ved å ta raske beslutninger, sier Johansen.

- Jeg synes det er påfallende hvor mange år vi har hatt rapporter om overskridelser, brudd på anbudsregler og brudd på innkjøpsregler uten at byrådet tar det til etterretning, sier han.

Finansbyråd Stian Røsland og byrådsleder fikk mye kritikk for håndteringen av Holmenkollenprosjektet under høringen onsdag.

Han mener det handler om å kunne være profesjonell.

- Kommunen er en betydelig innkjøper av varer og tjenester, og bør derfor være i stand til å forvalte dette ordentlig. Et annet aspekt er at når eksterne levere inn, så vet de at kommunen er dårlig på dette. Det åpner for muligheten for å legge inn opplysninger og legge seg relativt høyt, for kommunen har ikke kompetanse til å vurdere det, sier Johansen.

- Innfører kvalitetssikring

Kallmyr sier at dette er noe man har tatt til etterretning ved å nå innføre kvalitetssikring i Oslo kommune.

- Generelt har vi innført kvalitetssikring én, og deretter en kvalitetssikring to utført av ekstern, sier Kallmyr.

- Det med investeringskontroll er viktig for oss, og vi ønsker enda bedre kontroll. Det kommer aldri til den dagen at vi kan gi en 100 prosents analyse. Først legger man fram en intensjonssak, så får man kostnadsberegning og deretter en ekstern vurdering. Det er det vi skal få til, sier Kallmyr.

Kallmyr sier imidlertid at ingen unnskylder Holmenkollenoverskridelser eller andre budsjettoverskridelser.

- Da jeg tok over denne avdelingen, registererte jeg hva kommunerevisjonen hadde sagt, og jeg tar det veldig alvorlig. Men når det gjelder Klemetsrudprosjektet, så er det viktig å si at dette er veldig annerledes organisert enn Holmenkollen, og vi har hatt masse kompetanse rundt dette, sier Kallmyr.