ABC Nyheter

Fyldig program

Ifølge en meningsmåling fra Norstat kan hele 8 prosent tenke seg å stemme på Miljøpartiet De Grønne (MDG). Derfor ville jeg se om partiet har satt fast hodet i sparedusjen, eller om de tenker på mer enn miljø. Som utenforstående har jeg studert hva partiprogrammet sier om økonomi, utdanning, helse og noen enkeltsaker. Du får ikke høre om det på TV, men de grønne har klare planer på en rekke områder.

Økonomi

Partiet ønsker en blandingsøkonomi hvor sosiale og demokratiske mål blir «vesentlig styrket». Marked er effektivt og uproblematisk på noen områder. Men kommersielle interesser må holde seg unna infrastruktur og velferdstjenester (og selvsagt naturressurser). Stat og kommuner bør suppleres med samvirkeforetak, stiftelser og mindre lokale aksjeselskaper. Næringspolitikk skal støtte teknologisk utvikling uten å tenke kortsiktig gevinst – som ifølge MDG gir stagnasjon på sikt.

Samfunnslønn erstatter sosialhjelp og stadig flere andre trygder, slik at «et betydelig offentlig byråkrati avvikles». Men det skal lønne seg å jobbe, «i motsetning til dagens ordninger som ofte gjør det lite attraktivt for trygdede å arbeide». MDG vil ha en mer progressiv inntekts- og formueskatt, og avvikle arbeidsgiveravgiften.

Utdanning

MDG sier ja til pedagogisk mangfold, men ikke for enhver pris. Mens SV og Rødt vil avvikle alternativer til offentlig skole, ønsker MDG ikke-kommersielle og offentlig godkjente friskoler. Elevene skal verken gjøre som de vil eller tvinges til å gjøre det samme. Det skal være tydelige mål og forventninger i skolen, samt «vesentlig mer praksis gjennom hele skoleløpet enn i dag». Partiet sier nei til heldagsskolen og ja til aldersblandet undervisning.

På høyere nivå vil de styrke studiefinansiering og sosial boligbygging, tilpasset en nøktern heltidsstudent. Og kanskje aller viktigst: «Offentlig finansiert forskning skal ikke ta kommersielle hensyn, men rette seg mot samfunnets fellesinteresser.»

Helse

Det første som nevnes her, er forebygging. Konfliktløsning må inn i skolen, og kan forebygge alt fra spiseforstyrrelser til vold. MDG vil styrke samarbeidet mellom somatisk og psykiatrisk medisin, og mellom etablert og alternativ medisin. Partiet åpner for et ikke-kommersielt privat helsetilbud, der det offentlige støtter foretak som kan supplere eksisterende helsevesen.

Tannpleie skal i hovedsak være gratis. Rusavhengighet anses som et helseproblem, enten rusmiddelet er lovlig eller ei. Følgelig vil partiet avkriminalisere personlig bruk av alle rusmidler – bare omsetning skal straffes. I eldreomsorgen vil MDG utvikle besøks- og støttekontaktordninger. De ønsker også «økt bruk av omsorgslønn til de som påtar seg pleieoppgaver i familien og nærmiljøet».

Annet

Arbeidsprogrammet mangler ikke fine fraser, men har også helt konkrete forslag – som innføring av pant på langt flere produkter. Det mest overraskende er kanskje at MDG vil fjerne årsavgiften på bil. Fleksibel veiprising skal gjøre bilbruk dyrere, men bare der kollektivtrafikk er godt utbygd.

MDG vil bruke en betydelig del av oljefondet til «utviklingsarbeid i FN-regi». I innvandringspolitikken aner vi feminisme, da «kjønnsbasert forfølgelse må være et legitimt asylgrunnlag» og «kvinner må kunne søke familiegjenforening på selvstendig grunnlag».

Partiet vil ha «flere ungdomsklubber og allaktivitetshus» og bedre tilrettelegging for «forskjellige ikke-kommersielle arrangementer på offentlig sted.» De ønsker «økt bruk av fri programvare i offentlig sektor, særlig i skolen». I mediebransjen vil de begrense eierkonsentrasjon for å hindre ensretting. Mer generelt ønsker MDG flere folkeavstemninger.

Nye gleder

Da Miljöpartiet De Gröna kranglet seg til en søyle på svenske meningsmålinger, spratt de opp 2 prosent. Ved Riksdagsvalet i 2006 fikk de 5,2 prosent, og på Sifos velgerbaromenter fra august i år 9,2 prosent. Grønn politikk handler ikke bare om å begrense utslipp. Det handler om å se andre gleder og løsninger enn økonomisk vekst.

Dette er ikke vanskelig å se for folk flest, hvis MDG bare slipper til med argumenter i media. For hva skal til for å opprettholde dagens økonomiske vekst på tre prosent årlig? Om hundre år må vi da forbruke 19 ganger mer enn vi gjør i vårt nåværende overflodssamfunn.