Med hånda i honningkrukka
I bibelhistorien kan vi lese at Israel fløt av melk og honning. I dag rammes landet av politikere som urettmessig forsyner seg av godene.
Kommentar
URIKS PÅ LØRDAG
Hver lørdag kommenterer journalistveteranene Jahn Otto Johansen og Jan-Erik Smilden både kjente og mindre kjente aktuelle utenrikstemaer for ABC Nyheter.
Les hele serien her: Uriks på lørdag
Siste fra forsiden

Israels tidligere statsminister Ehud Olmert er tiltalt for korrupsjon. Han risikerer mange års fengsel. Tidligere i år ble de to eksstatsrådene Abraham Hirchson og Shlomo Benizri dømt til henholdsvis fem og fire års fengsel for det samme.
I landet som i bibelhistorien fløt av melk og honning blir politikerne stadig tatt med hånda i honningkrukka. Ill: Hanne Kirknes
– Et velstyrt land burde ikke havne i en slik situasjon, sa han.
Men det er ikke første gang israelske politikere er innblandet i korrupsjonssaker.
Rabin-saken
Noen husker kanskje daværende statsminister Yitzhak Rabin som i 1977 måtte gå av som regjeringssjef fordi kona hadde hatt en ulovlig bankkonto i USA. En liten bagatell kanskje, men det er bare toppen av honningkrukka.
Her er noen eksempler:
Aryeh Deri, daværende israelsk innenriksminister, ble i 1999 dømt til tre års fengsel for å ha tatt imot bestikkelser på 155 000 dollar.
Ezer Weizman, daværende israelsk president, gikk av i 2000 etter at den israelske riksadvokaten opplyste at statssjefen hadde mottatt mer enn 300 000 dollar i kontanter fra to forretningsmenn mens han var medlem av nasjonalforsamlingen Knesset og satt i regjeringen.
Yair Peretz, daværende medlem av Knesset, ble i 2006 kjent skyldig i å ha skaffet seg en universitetsgrad på ulovlig vis. Til sammen ble 15 av Knesset-medlemmene som satt i perioden mellom 2003 og 2006, etterforsket for korrupsjon. Flere av dem ble dømt. Det hører med til historien at Ofer Hugi, mannen som tok over plassen til Peretz i Knesset, måtte gå i fengsel i 2007 etter å ha blitt kjent skyldig i flere tilfeller av forfalskninger og underslag.
Omri Sharon, sønnen til tidligere statsminister Ariel Sharon, ble i 2006 dømt til sju måneders fengsel for å ha samlet inn ulovlig mye penger til farens kampanje for å bli leder av Likud-partiet i 1999. Ariel Sharon, som har ligget i koma siden januar 2006, var også under etterforskning.
Nåværende statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak har også tidligere vært etterforsket i forbindelse med korrupsjonspåstander – uten at det ble reist sak mot dem.
Nedover på lista
På midten av 1990-tallet var Israel på en hederlig 10. plass på Transparency Internationals liste over verdens minst og mest korrupte land. I år har landet falt ned til 33. plass.
Dette samsvarer klart med israelernes egen oppfatning. I en meningsmåling i fjor sa 90 prosent av de spurte at Israel var «forpestet» av korrupsjon. 51 prosent mente at en politiker var nødt til å være korrupt for å nå til topps i politikken.
Så kan man stille seg spørsmålet om hvorfor israelerne velger politikere som ikke holder en forventet moralsk standard. En ting er å klage, noe annet er å gjøre noe aktivt for å få slutt på uvesenet. Det er også grunn til å minne om at dette ikke bare gjelder politikerne selv. I en korrupsjonssak er det ofte to skyldige parter, både «giver» og «mottaker».
I det 61 sider lange anklageskriftet mot Ehud Olmert går det fram at hans reisebyrå Rishon Tours blant annet skal ha forfalsket regninger, slik at han kunne kreve høyere refusjon for sine flybilletter. Eksstatsministerens reisekoordinator i byrået, Rachel Risby-Raz, ble torsdag tiltalt i saken. Det er ennå ikke avgjort om det vil bli tatt ut tiltale mot eieren av Rishon Tours, Emanuel Baumelshpiner.
Forholdene Ehud Olmert er tilfalt for, omfatter perioden fra 1993 til 2005, da han først var borgermester i Jerusalem og seinere handels- og industriminister.
Flere grunner
Hva er så årsakene til at så mange israelske politikere er innblandet i korrupsjon? Her er en del av forklaringen:
Hyppige israelske nyvalg. Det koster å drive valgkamp, og det er fristende å ta imot større valgkampbidrag enn det loven tilsier. Det israelske valgsystemet med primærvalg for partiene og partilister som omfatter hele landet, gjør også at utgiftene blir store om man skal bli valgt inn i Knesset.
Tøff tone i israelsk politikk. Politikerne er vant til å bruke harde ord om hverandre. Gjensidige beskyldninger, ofte om uærlighet, hagler. Det er ikke alltid lett å vite hva som er sant eller usant.
Israels politiske og militære situasjon. Stadige konflikter med palestinerne og nabolandene gjør spørsmålet om politisk etikk mindre viktig.
Korrupte naboer. Korrupsjonen blomstrer, både innen den palestinske selvstyremyndigheten og i arabiske naboland.
Det er også et spørsmål om ikke Israels spesielle stilling som mottaker av utenlandsk økonomisk støtte, fra USA og fra jøder over hele verden, har bidratt til å korrumpere samfunnet.
Helt siden opprettelsen i 1948 er den israelske staten blitt bygd opp gjennom donasjoner. Lett tilgang på økonomiske midler har vært med på å styrke israelske institusjoner som militærapparatet, men har også svekket folks kritiske holdning til donasjoner generelt.
Flere israelere har imidlertid de siste åra påpekt at landet deres må komme seg ut av den økonomiske avhengigheten og at politikerne må sørge for at budsjettene går i balanse, først og fremst ved hjelp av egen innsats.
Sannheten kommer fram
Til Israels forsvar kan det sies at korrupsjonssakene ofte kommer fram i lyset, ikke minst på grunn av en årvåken påtalemyndighet og pågående journalister. Slik er det stort sett ikke i de arabiske nabolandene, der korrupsjonen som regel foregår i det skjulte.
Men spørsmålet er likevel om den dårlige politiske moralen blir tatt alvorlig nok. Det er kommet nye lover som blant annet skal forhindre at politikere og partier mottar for store valgbidrag, men tilstramningen ser ikke ut til å hjelpe noe særlig.
Mange er også bekymret for at det er mulig å gjøre politisk comeback etter domfellelser for korrupsjon. Det har skjedd i flere tilfeller, sist med Aryeh Deri.
I 1999 ble Deri fradømt muligheten til drive politikk i ti år. Samme dag som forbudet ble opphevet i sommer, fortalte den tidligere partilederen at han planlegger å danne en ny «sosioøkonomisk» bevegelse. Få tviler på at dette ikke dreier seg om å etablere en politisk plattform.
Tirsdag skrev den kjente kommentatoren Yoel Marcus i avisa Haaretz om rykter som sier at Aryeh Deri tar peiling på å sikre seg jobben som israelsk utenriksminister dersom Avigdor Lieberman blir tiltalt og dømt for korrupsjon.
Så er ringen sluttet i landet der det en gang fløt av melk og honning.


















































































Geirulf Olsen
5. september 2009 - 13:59
tja
For å være helt ærlig så har alle raser og folkeslag det,problemet
er at når maktmennesker er korrupte så blir de sjelden straffet fordi
de har posisjoner og forbindelser.
Vi har jo noen fine eksempler her fra Norge med kua gro og idioten
Bondevik.
Det de gjorde og som "vanlige mennesker" blir straffet hardt for,slipper
de unna med.
Så dette er vel ikke noe bombe.
Hipp hurra for det Norske folk som synes at de er best,mens de i virkelighetens
verden befinner seg langt ned i kjelleren.
ha en god dag.
Geirulf
Nils Tore Molvik
5. september 2009 - 16:01
tja
6 år rimer vel mer.
Øystein Haug
6. september 2009 - 9:44
Det var jo en alenemor som