Norsk støtte til Irak-krig

Her skipes materiell til en av USAs kriger fra Trondheim. Norge har en eksklusiv avtale med USA om lagring, vedlikehold og støtte. Foto: Forsvarets mediesenter
Her skipes materiell til en av USAs kriger fra Trondheim. Norge har en eksklusiv avtale med USA om lagring, vedlikehold og støtte. Foto: Forsvarets mediesenter
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pNorske soldater passer på våpen og kjøretøy som sendes til både Irak og Sør-Afghanistan. Det er en eksklusiv avtale med USA som trekker Norge inn i de krigene som regjeringen motsetter seg.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge yter et svært viktig bidrag til de to krigene som regjeringen ikke vil sende soldater til. Gjennom en bilateral avtale mellom USA og Norge lagres militært utstyr som så brukes av USA - ikke Nato - i både Irak og Sør-Afghanistan.

To tredjedeler av utstyret som har vært lagret i Norge er allerede brukt i de krigene som regjeringen motsetter seg, opplyser nord-amerikanske generaler.

- Materiellet på lagrene er 100 prosent eid av USA og USA har således full disposisjonsrett på hvorledes dette benyttes, sier Rune Bakervik (Ap), politisk rådgiver for statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen i Forsvarsdepartementet (FD).

- Selv om vi ved tilfeller er gjort kjent med hvor materiellet har blitt benyttet, er USA i henhold til avtalen ikke forpliktet til å informere Norge om bruken av utstyr de tar ut av lagrene til bruk utenfor norsk territorium.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Norge har heller ikke noen mulighet til å influere på hvor og hvorledes USA benytter sitt eget materiell, sier han og viser til at den siste revideringen av avtalen åpnet for at denne praksisen også skulle videreføres.

Betaler 50 prosent

Ammunisjon, våpen og annet militært utstyr til flere milliarder kroner vedlikeholdes og oppbevares i blant annet Trøndelag - for norske penger og ved hjelp av norske soldater.

- Det er ikke presist å definere lagrene som «norskeide lagre», mener Bakervik.

- Lagerfasilitetene er riktignok norske, men driften av lagrene er delt mellom Norge og USA. Samtidig er alt materiellet som er på lageret amerikansk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han bekrefter at Norge dekker 50 prosent av kostnadene knyttet til drift av lagrene, noe som kan spores tilbake til en avtale undertegnet i 1981.

- Dette omfatter vedlikehold av materiell, eiendom, bygg, anlegg og lønn for 72 årsverk. En slik kostnadsfordeling er videreført i den nye avtalen av 2005. Norges andel dekkes innenfor forsvarsbudsjettet, og utgjør årlig cirka 50 millioner kr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Norges bidrag til programmet er begrenset til de nevnte 50 prosent av driftskostnader. Norge har således ikke noen utgifter forbundet til transport av lagret materiell til og fra lageret.

Irak og Sør-Afghanistan

Men når USAs marinekorps trenger etterfylling, hentes så materiellet til krigsonene som den rødgrønne regjeringen i Soria Moria-erklæringen trakk Norge ut av.

Det gjelder både den USA-ledede militære styrken Operation Iraqi Freedom (OIF), og at man ikke ville fornye engasjementet i USAs kampanje i Sør-Afghanistan: Operation Endouring Freedom (OEF).

I sommer startet også forhandlinger mellom Norge og USA om endringer av hva som skal lagres. USA ønsker å redusere ytterligere det materiellet som kan knyttes til forsvar av Norge ved et eventuelt angrep, til fordel for utstyr som kan brukes i såkalte «irregulære kriger».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Marinekorpsets eget magasin konkluderer en at forholdet til Norge befinner seg ved et veiskille. I følge magasinet skal Norge ikke motsette seg disse planene, men heller ha uttrykt et ønske om at Marine-soldatene kommer til Norge for å øve, noe som tidligst kan skje til neste år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var sommeren 2005 at USA og Norges tidligere forsvarsministre, Høyres Kristin Krohn Devold og Donald Rumsfeldt, undertegnet avtalen som trekker Norge inn i de to krigene som USA fører uten FN-mandat.

To tredjedeler brukt

- Mer enn to tredjedeler av lagrene i Marine Corps Pre-positioning Program-Norway /MCPP-N) er brukt til direkte støtte for OIF og OEF, fortalte general Bantz J. Craddock de nordamerikanske politikerne i Kongressen så sent som 25. mars i år.

Han er sjef for USAs europeiske kommando - Centcom - som også inkluderer ansvar for Midt-Østen og Øst-Asia, de såkalte AOR-landene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammen med flere andre av USAs generaler priser Craddock avtalen mellom Norge og USA. Det skjer i uttalelser i forbindelse med flere års ulike budsjettprosesser og for forskjellige Kongress-komiteer.

MCPP-N-avtalen er en forlengelse av de en gang så omstridte avtalene om forhåndslagring av militært materiell. Opprinnelig var det meningen at dette utstyret skulle brukes i forsvaret av Norge, men etter flere endringer er denne siden tonet kraftig ned.

I det siste iverksettingsbrevet fra Forsvarsdepartementet overfor forsvarsektoren halveres styrkene tilknyttet såkalt vertslandsstøtte. Dene ene bataljonen som videreføres har fått som oppgave å støtte MCPP-N og er gjort til en del av avtalen som Norge har eksklusivt med USA.

I 2006 vedtok Stortingets utenrikskomite enstemmig å godkjenne avtalen om forhåndslagring av USAs krigsmateriell. Men den gang sa SVs Ågot Valle at utstyret ikke kunne brukes i Irak-krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyres Jan Petersen mente derimot at Valles krav var «useriøs».

-Jeg er ikke sikker på om Valle helt skjønner rekkevidden av sitt krav, sa han til Dagbladet.

Og i 2003 besøkte Adresseavisa et av tre anlegg i Trøndelag - fjellhulen Frigård i Stjørdal kommune sammen med Stortingets forsvarskomite. Da beskrev de anlegget på denne måten:

«Dimensjonene på Frigård-lageret er imponerende. Anlegget er 600 meter dypt og formet som en U fra de to inngangene. Innover er det tverrgående haller på opp til 210 meter».

Sammen med anlegg i Luxemburg er de norske lagrene Marinekorpsets eneste utenfor USA.