Gråtende isbre på Svalbard

Et iskaldt, gråtende ansikt kan bli et symbol på den globale oppvarmingen og issmeltingen i arktiske strøk.

Den spesielle isformasjonen dukket opp i sommer i brekanten av Austfonna på Nordaustlandet på Svalbard.

Og man trenger ikke særlig mye fantasi for å kunne gjenkjenne konturene av et gråtende ansikt, med nese, munn, lepper og brevann rennenende ned fra ett av øynene. Som en slags iskald, gråtende moder jord.

Det var fotograf Michael Nolan som tok bildet 16. juli i år under et besøk til Norges største isbre.

Ifølge avisen Telegraph har Nolan tatt flere turer til isbreen på Nordaustlandet på Svalbard de siste årene. Han forteller om en isbre som stadig blir mindre.

– På denne turen ble jeg slått av den utrolige formasjonen av et kvinneansikt, et moderlig ansikt som gråt. Det var helt naturlig, men ble gjort levende av alt smeltevannet som rant.

Michael Nolan fikk også assosiasjoner til en gråtende moder jord, og sier til den britiske avisen at det var som om hun gråt over vår manglende evne til å bekjempe den globale oppvarmingen.

– Det virket som et helt selvsagt sted for henne å dukke opp, gråtende - helt på kanten av en minkende isbre.

Trukket seg tilbake mye

Professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag i Oslo har studert Austfonna siden 1988 og forteller til ABC Nyheter om en isbre som har forandret seg mye de siste årene.

– I snitt har fronten av isbreen trukket seg tilbake med 50 meter hvert år. Enkelte steder har den trukket seg tilbake med en kilometer. Det vi også ser er at breen legger på seg på toppen, og det er jo litt interessant, sier Hagen.

Han forteller at han har sett det spesielle bildet til Michael Noland, og synes det er en fin illustrasjon.

– Men bildet sier ingenting om klimaendringene. Man har alltid hatt brevann og smelting i front av isbreen, dermed kunne bildet like gjerne ha vært tatt for mange tiår siden.

Ifølge forskerne er reduksjon i isbreene på kloden den viktigste kilden til globale havnivåendringer, i tillegg til varmeutvidelsen av havvannet. I de nærmeste hundre årene er det forventet at de største bidragene til økt havnivå vil komme fra mindre breer og iskapper og ikke fra de store innlandsisene i Antarktis og Grønland.