ABC Nyheter

(ABC Nyheter) HPV-vaksinen Gardasil, som har vært en stor kommersiell suksess for legemiddelprodusent Merck (solgt for ca. 8,4 milliarder kroner i 2008), inngår fra denne høsten i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet og betales av den norske staten.

Alle jenter i 7. klasse skal nå ha fått tilbud i posten om å ta HPV-vaksinen som skal beskytte mot forstadier til livmorhalskreft.

Både vaksinen og vaksinering av unge, friske jenter er omstridt. Nå har to nye rapporter og en kritisk lederartikkel skrevet av virolog og redaktør i Tidsskrift for den norske legeforeningen, Charlotte Haug, på nytt skapt debatt omkring vaksinen i USA.

Tok imot penger fra produsenten

Charlotte Haug har skrevet en kritisk lederartikkel som skaper debatt i USA. (Foto: Heiki Junge / Scanpix / Tidsskriftet)

- Det blir vanskelig å gi din egen versjon av saken, dersom du tar imot penger fra produsenten, sier en av forskerne bak studien, Sheila Rothman, ifølge USA Today.

I sin lederartikkel trekker Charlotte Haug frem at de nevnte foreningene begynte å promotere fordelene ved vaksinen lenge før resultater som viste at den kan beskytte mot forstadier av kreft, var klare i mai 2007.

«Disse utdanningsprogrammene som sterkt anbefalte HPV-vaksinering begynte i 2006, mer enn ett år før kliniske studier med viktige endepunkter forelå. Hvordan kunne noen da være så sikre på effekten av vaksinen? Dette er viktig fordi ekspertene, som de medisinske foreningene, er spesielt viktige i komplekse saker som denne,» skriver Haug.

Direktør for Folkehelseinstituttet mener prisen for å vente med å innføre den omstridte HPV-vaksinen er for høy. (Foto: Scanpix)

- Materialet som disse medisinske foreningene har laget, er laget uavhengig av Merck og uten noe påvirkning eller gjennomgang fra Mercks side, sier Richard Haupt, som leder legemiddelselskapets HPV-vaksineprogram, ifølge Time.

Økt risiko for blodpropp

Den andre rapporten, som Centers for Disease Controll and Prevention (CDC) og Food and Drug Administration (FDA) står bak, tar for seg registrerte bivirkninger etter at 23 millioner doser av vaksinen er distribuert i USA.

Konklusjonen er at HPV-vaksinen ikke har flere bivirkninger enn andre vaksiner, men at det likevel er noen mulige alvorlige bivirkninger som må undersøkes nærmere.

Blant annet var det rapportert om nesten 1900 tilfeller av besvimelse etter vaksinering. I 93 av tilfellene fikk besvimelsen alvorlige konsekvenser, som for eksempel benbrudd eller hodeskader.

Det viser seg også at de som får HPV-vaksinen har større risiko for å få blodpropp enn man har ved andre vaksiner. Men blodpropp er fremdeles en veldig sjelden bivirkning, og i omtrent 90 prosent av tilfellene kan det ha vært andre faktorer som gjorde jentene mer utsatte for blodpropp – som røyking, overvekt og p-pillebruk.

- Fikk de blodpropp fordi denne aldersgruppen også ofte har disse risikofaktorene, eller spilte vaksinen en rolle? Det vet vi virkelig ikke, sier hovedforfatter av studien, Barbara Slade, ved Centers for Disease Controll and Prevention, ifølge Time.

- Nettofordelen er usikker

Forskerne bak studien mener at systemet der bivirkningene registreres (VAERS) er passivt, og at kun kontrollerte studier vil kunne gi sikre svar på hvilke bivirkninger vaksinen virkelig gir.

Også flere norske eksperter har tidligere uttalt at man heller bør sette i gang kontrollerte vaksinestudier enn å innføre HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet.

I sin lederartikkel kommenterer Charlotte Haug også denne studien. Hun sier at fordi man i tilfellet med HPV-vaksinene ikke kjenner den reelle effekten av vaksinen, så bør man kun godta en veldig liten risiko for bivirkninger.

«Hvis de potensielle fordelene er betydelige, vil de fleste være villige til å godta en risiko. Men nettofordelen for kvinner som tar HPV-vaksinen er usikker. Selv om en kvinne gjentatte ganger smittes av HPV, vil hun mest sannsynlig ikke utvikle kreft dersom hun går til screening regelmessig,» skriver Haug.

- Prisen for å vente er at kvinner må få kreft og dø

Det er Folkehelseinstituttet som administrerer barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Direktør for instituttet, Geir Stene-Larsen, er sterkt uenig i Haugs konklusjon:

- Ut ifra det vi vet i dag, mener vi det er overveiende sannsynlig at fordelene er vesentlig større enn ulempene, sier han til ABC Nyheter.

Han mener det har vært en grundig prosess, og at man har omfattende dokumentasjon:

- Det eneste vi mangler dokumentasjon på, er det endelige beviset for
at vaksinen beskytter mot kreft og ikke bare mot de forstadiene til kreft. Men det er ingen grunn til å tro at vaksinen ikke skulle forebygge kreft når vi vet at den forebygger de forstadiene som må være til stede for at det skal oppstå kreft. Det vil også ta 15-20 år før vi får dette endelige beviset.

Stene-Larsen mener det ikke vil ha noen hensikt å utsette vaksinasjonsprogrammet med ett år eller to:

- For å få vite noe mer av betydning, vil vi måtte vente i minst 10-15 år. Men i mellomtiden ville da svært mange kvinner ha gått glipp av en positive effekten av vaksinen.

- Eller sagt på en annen måte: prisen for å bli enda litt sikrere, er at mange kvinner må få kreft og dø. En slik pris synes ikke jeg at norske kvinner skal måtte betale, sier direktør i Folkehelseinstituttet til ABC Nyheter.