Hvordan ville dere reagert?

Artikkelen fortsetter under annonsen

<pJeg er en av islendingene som den norske finansministeren Kristin Halvorsen mener skal ta konsekvensen av «vår egen gambling».</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den islandske statsministeren Johanna Sigurdardottir skrev en artikkel i Financial Times 13. august med tittelen «Icelanders are angry but will make sacrifices». Hvordan ville det være for nordmenn å åpne en internasjonal avis og få den beskjeden?

De islandske bankene opererte i EUs lovverk. Da de islandske bankene ble slått konkurs på rekke og rad, gikk den britiske statsministeren Gordon Brown til det steget å bruke landets terroristlovgivning med en gang, og påsto at de islandske bankene ikke hadde fulgt dette lovverket. Med en gang ble en alvorlig situasjon til en katastrofe.

Våre best kvalifiserte eksperter på islandsk og europeisk lov hevder at de europeiske lovene ikke ble brutt. Britene og nederlenderne nekter å la dette spørsmålet bli behandlet av en internasjonal domstol, og misbruker dermed denne vanskelige situasjonen til å mobbe den islandske staten til å gi opp sine rettigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringene i Storbritannia og Nederland har laget det de kaller en «låneavtale», men innholdet i denne går langt utover det som en domstol vil kunne kreve av det islandske folket.

Beskjeden fra den norske finansministeren Kristin Halvorsen er at norske skattebetalere ikke skal betale for det islandske kapitalist-eksperimentet.

Det synspunktet er en grov forenkling av en veldig komplisert situasjon. Først og fremst må det sies at 90 prosent av islendingene aldri tok del i et slikt kapitalistisk-eksperiment. For det andre er det slik at mange islendinger slett ikke vil ha noe gigantlån i det hele tatt, men ønsker å finne andre måter å komme seg ut av de problemene man nå står overfor. For det tredje er det vanligvis slik at et lån betales av de som skylder penger, og ikke av skattebetalerne i det landet som må ta opp lånet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele prosessen er preget av svak logikk. Islendingenes kapitalist-eksperiment var drevet frem av private krefter, og de er ikke så mye islandske som internasjonale eksperimenter. Folk av mange nasjonaliteter brukte Island som en plattform for deres forretninger og organisert kriminalitet.

Vanlige islendinger, spesielt de unge, er i dyp gjeld. Hovedsaklig på grunn av boligboblen og den unike kombinasjonen av indeksregulerte- og annuitetslån med høy rente.

De valgte løsningene sikter på å la islandske innbyggere betale for å sikre et godt utkomme for risikovennlige investorer, hedgefund og internasjonale selskaper. Dette gjør man på tre måter.

Man kutter velferdssystemet med 30 prosent.

Man øker skatten på inntekt, varer, eiendom og kapital.

Man lar skattebetalerne finansiere bankene, og deretter gir man bankene bort til utenlandske kreditorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inndrivingen av privatlånene med høy rente, altså fra unge familier, er en gullgruve for bankene.

Ved å sikre britene og nederlenderne profitt på deres låneavtale i forbindelse med «Icesave-kontoene».

Ved å låne penger fra IMF og de nordiske landene for så å putte pengene i amerikanske banker og hente inn rentemarginene fra islandske skattebetalere.

Ved å selge rettighetene til naturressurser til internasjonale selskaper.

Det er dette vår regjering nå gjør, mens man får retningslinjer fra Det internasjonale pengefondet IMF. IMF har ikke blitt invitert til Island, men blir presset på oss. Storbritannias måte å håndtere saken på satte den islandske regjeringen i en situasjon der man ikke hadde noen alternativer. Det er en forbindelse mellom EU, britene, nederlenderne og IMF. Jeg synes det er trist, men det ser ut som den islandske regjeringen og Norge ser ut til å ha blitt en del av dette forbundet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Korrupsjonen i den islandske regjeringen og blant forretningsfolk har vært svært alvorlig, og det virker som den fortsatt er det. Folk som har begått innsidehandel, tatt i mot bestikkelser og vært en del av korrupsjonen har fortsatt viktige posisjoner på Island. Noen av regjeringsmedlemmene har hatt svært nær forbindelse til de «kriminelle» bankfolkene, og det har også presidenten vår.

Den islandske regjeringen fortsetter å opptre som om grunnloven ikke gjelder for dem. Størstedelen av folket er ikke klar over alvorligheten i situasjonen, og mange tror at resesjonen vi nå står i kun er midlertidig. Dette er et syn som støttes av propagandaen fra den islandske regjeringen.

IMF er i ferd med å sikre et lavtlønnsområde på Island for at industrien som skal bruke våre nasjonalressurser og for å fjerne regningen for disse selskapene som opererer på Island. Det internasjonale samfunnet vil kjempe med nebb og klør for å få hver eneste krone de kan ut av bankskandalen som har rammet oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Innen et par år vil folk flykte. Den islandske kulturen, den vakre naturen og freden som vi har vært vant til vil starte å falle bort. Dette vil skje fordi personer som har mye penger har lyst på mer. Og grunnen de gir er at islendingene må bli lært en lekse. De må bli straffet for handlinger de ikke visste noe om.

Hvis Norge vil hjelpe det islandske folket burde de endre innholdet i låneavtalen. De må hjelpe oss å renske opp i den korrupsjonen som fyller statsapparatet, bankene og domstolene.

Styringen av Island preges fortsatt av et kleptokrati og et plutokrati. Det beste håpet Island har i dag er den modige Eva Joly som det islandske folket krevde skulle bli ansatt som konsulent for kriminaletterforskningen inn i bankkollapsen. Det var folket, og ikke regjeringen som fikk henne til Island.

Med vennlige hilsener

Jakobina Olafsdottir.