BOK: Stig Inge Bjørnebye: «Løsrivelse» (Aschehoug, 2009, 111 sider)Middels fra Bjørnebye

Forlaget lover leseren «Bjørnebyes egen beretning om årene i verdenseliten og livet bak den vellykkede fasaden». Småboken på 111 sider klarer bare i liten grad å innfri disse løftene, og fotballhelten tør aldri helt å bevege seg ut på dypet.

Reisen fra oppveksten i Elverum til en av verdens største fotballklubber ble dyr for samvittigheten til Liverpool-helten. Bak kjendisfasaden slet Bjørnebye med angst og depresjoner, for den materielle rikdommen og statusen brakte ham på kollisjonskurs med verdiene han vokste opp med. I «Løsrivelse» skriver Stig Inge Bjørnebye om en tilværelse «full av muligheter til å flykte unna alt som er ekte og viktig», der han fikk bismak av «alltid å få, uten å måtte gi tilbake». Og kommer med en hel rekke eksempler fra fotballkjendislivet.

Boken har et spennende utgangspunkt, for Bjørnebye fremstår som en av de mest reflekterte fra Drillos-generasjonen. Samtidig er han i likhet med mange av de helnorske idrettsstjernene et produkt av enorm treningsvilje, der mye viktig ungdomstid har blitt ofret for å bli best. Mange talenter som ikke lykkes opplever at de har tapt mye, at prisen har vært for høy. Og den følelsen kan man selvsagt også ende opp med til tross for sportslig suksess.

Men den tidligere landslagsforsvareren makter ikke å få frem en bredere sammenheng eller et dyperegående bakteppe for sine indre problemer. Isteden blir «Løsrivelse» et angrep på medie- og kjendissamfunnet og på vår materialistiske, egosentriske livsstil. Og her er det lite nytt å hente, selv om det er lett å nikke gjenkjennende til observasjonene.

Forfatteren Bjørnebye skriver at han blar gjennom utklippsbøker faren har samlet fra karrieren, men har «avstand til innholdet». Den avstanden preges også «Løsrivelse» av, dessverre.