Satser stort på Mew

Danskenes nye album er i salg fra 17. august.

OSLO (ABC Nyheter): Danske Mew har lenge vært et populært indieband med utgangspunkt i en episk popmusikk preget av postpunkens minimalisme.

Etter gjennombruddet med albumet «Frengers» i 2003 har pila pekt bratt oppover for de fire danske guttene fra Hellrup i utkanten av København.

Etter en pause på et par år etter at bassisten Johan Wohlert sluttet, er de nå klare for sin største internasjonale satsing.

Høyeste prioritering

For når Mew entrer Øyafestivalen onsdag kveld som en av headlinerne har Columbia Records og Sony Music gitt dem høyeste prioritet verden over. Anledningen er deres nye album «No More Stories».

- Da vi gikk på folkehøyskole og Mew var i startfasen hørte vi mye på rockband fra undergrunnen. Band som Pixies og Dinosaur Jr. Men som mange av våre fans nok kan høre så elsker vi popmusikk mest av alt. Popmusikk der det skjer noe samtidig som den er fengende, røper Mews vokalist og tekstforfatter Jonas Bjerre til ABC Nyheter.

Han nevner Prince som det beste eksempelet fra den gang Mew var i startblokken. Det er 15 år siden nå. Han innrømmer at de etter hvert har gitt musikken drømmende og eskapistiske trekk, men mener et de aldri lar det gå for langt.

- Musikk å flykte til. Ja du kan godt si at vi har noe av det eskapistiske i oss. Men vi er gode til å holde fast i virkeligheten også. Det kan fort bli for mye hvis du bare svever der oppe, forklarer Jonas og mener at tekstene hans er av det jordnære slaget.

- Jeg tygger lenge på ordene. Jeg vil synge det som føles riktig.

Når Mew på tittelsporet til sin nye plate synger: «No more stories are told today / I'm sorry they washed away / No more stories the world is grey / I'm tired let's wash away», så er det en respons på å få ørene tutet fulle fra TV-apparatet fra barnsben av.

- Jeg så mye på TV fra jeg var barn, og jeg føler at jeg har fått fortalt så mange historier gjennom eteren at jeg ikke trenger å høre flere. Jeg har på en måte gitt opp å bli imponert av historier, forklarer Jonas desillusjonert.

Musikalsk mener han det nye albumet er mye mer oppe enn sist. En real «mood-swinger».

- Man vil jo gjerne innkapsle hele sitt liv i musikken. Kjærligheten, mystikken, livet - dess mer dess bedre.

Mer fargerikt

- Det forrige albumet var nok mer mørkt og kaldt med mange triste og melankolske passasjer. «No More Stories» er sånn sett mer fargerikt enn noe album vi har gjort før. Det er første gang vi bruker et programmert beat. Du hører det på låta «Tricks Of The Trade». En synthesizerfigur som svinger kontrarytmisk på en for oss helt ny måte. Og vi føler oss James Brown-funky på «Introducing Palace Players». Ubevisst er vi nok farget av britiske band som Scritti Politti og Prefab Sprout. De har noen farger i musikken sin som vi godt kan like, innrømmer Jonas når vi trekker opp Scritti Politti som et band de åpenbart må ha hørt når vi hører på utviklingen på den nye skiva.

Det er litt av den velsmurte soulkraften i popmusikken deres, som Scritti Politti fikk inn da de hyret Arif Mardin som produsent på 80-tallet.

- Ja det er litt soul i det vi gjør nå. Men når vi lar oss inspirere av disse gruppene så er det viktig at ting utenfra ikke blir for bevisst. At vi ikke tenker på at nå skal vi bruke det eller det. Da ville det blitt en flau opplevelse. Det du blir inspirert av skal gro frem naturlig, komme av seg selv, påpeker Jonas bestemt. Og blir åpenbart litt overrasket når vi også trekker frem britiske The Blue Nile som en referanse vi hører på den nye skiven.

- Noen ganger oppdager du at du har dine soulmates der ute. Band du tror du ikke har hørt tidligere men når du får høre dem så oppdager du at du må ha fått dem inn på et eller annet sted likevel. Da vi mikset vår forrige skive så påpekte teknikeren vår at vi hadde elementer av The Blue Nile, så jeg gikk og sjekket ut bandet. Du så deilig å oppdage noen som hadde eksakt samme sjel som oss.

Bedre mottatt i Norge enn hjemme

Det er tre år siden Mew har spilt konsert i Norge. De har ofte spilt ved de store anledningene. Varmet opp for R.E.M. på Ullevaal Stadion i 2005. Og spilte på Norwegian Wood og Quartfestivalen de to påfølgende årene, før de nå etter en pause headliner Øyafestivalen onsdag kveld.

- Vi gleder oss til å spille i Norge igjen. Det er en god følelse å spille her, og det har det vært fra starten. Vi ble tross alt bedre mottatt i Norge enn hjemme i Danmark i den første fasen. Det var først da vi ble signet til plateselskap i England at vi fikk oppmerksomhet hjemme i Danmark, men i Norge var interessen tydelig helt fra start. Litt rart siden vi ikke har vært her så mye, konkluderer Jonas.

Men han har fått sine norske venner etter hvert. En av dem heter Magne Furuholmen.

- Jeg var helt gærn etter «Take On Me» da den kom ut. Jeg var ikke gammel da, men jeg ble hektet fordi a-ha hadde et drama i musikken sin som ikke så mange andre hadde. Den følelsen av drama er nok noe vi også prøver å skape en følelse av i Mew. Da vi spilte i London for to uker siden var Magne til stede. Jeg håper han kommer og ser oss på Øya også, men jeg vet ikke, slutter Jonas Bjerre.

Som synes klar for å gjøre Mew til et av de største popnavnene også utenfor Skandinavia. Columbia Records har i alle fall stor tro på trioen og deres nye plate.

- Vi skal spille på en større festival i USA, og merker at det skjer noe der borte. At vi blir snakket om. Det er vanskelig å si om dette kan bli det store gjennombruddet vårt - men vi håper det.

Og som alt annet som har startet positivt i Mews karriere, er Norge tidlig med i planene.

Onsdag kveld finner du dem på hovedscenen Enga i Middelalderparken fra klokken 21.50.

NB! Dersom du ikke klarer å vente helt til i morgen, eller hvis du mangler billett til Øya, så sender NRK3 et ferskt konsertopptak av Mew i København i kveld klokken 20.50.