Venter på den kvinnelige Jesus

Venter på den kvinnelige Jesus
Venter på den kvinnelige Jesus
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pI mellomtiden får Antony Hegarty stadig flere disipler.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva om Jesus kom tilbake i form av en afghansk kvinne? Dette var en av de heller originale problemstillingene Antony Hegarty kom med under åpningen av Oslo Jazzfestival i går. De 8 500 publikummere som hadde inntatt operataket mottok forslaget med applaus.

Flere kommentatorer har i kjølvannet av Michael Jackons død hevdet at artistens universelle appeal ligger i at han verken var mann eller kvinne, svart eller hvit. Denne analysen har jeg aldri helt forstått meg på.

Er det imidlertid noen som virkelig skrider over både kjønns- og rasegrensene er det nettopp Antony Hegarty. Stemmen hans blir ofte blir sammenlignet med Nina Simones. Framtoning er en ubestemmelig miks av det feminine og maskuline. Antony fniser og danser som et barn samtidig som tekstene hans har en intellektuell kvalitet som gjør ham til den perfekte kjæledeggen for den intellektuelle eliten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne uvanlige ambivalensen beskriver han selv perfekt i låten «I Am A Boy» hvor han på sitt såre sett synger:

One day I'll grow up, I'll be a beautiful woman
One day I'll grow up, I'll be a beautiful girl
But for today I am a child, for today I am a boy

At Antony åpnet Oslo Jazzfestival ved å synge på operataket er også en pekepinn på hvor vanskelig det er å sette uttrykket hans i en sjangerbås. Dette er verken jazz eller opera. I et fåfengt forsøk på å sette en merkelapp på den mystiske briten, har flere journalister prøvd seg på termen «kammerpop». Og det er kanskje ikke så dumt. Gårsdagen viste i alle fall at det fungerer svært godt å pare låtene hans med et klassisk orkester.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Antony preket virkelig til meningheten i går. En menighet som tiltross for hans sære og i utgangspunktet utilgjengelige uttrykk stadig blir større . Artisten som startet sin karriere på små, mørke klubber i New York har for alvor tatt steget inn ut i lyset og inn i varmen. Publikum på taket i går hadde en nærmest ærbødig respekt for den mystiske mannen i kjortelen. I motsetning til det vanlige maset som desverre forringer en del konserter klarte 8500 å holde helt fullstendig kjeft. Dette førte til at den lavmælte musikkens eneste akkompagnement var bølgeskvulp og måkeskrik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På tampen av sin alt for korte opptreden fortalte Antony om sine fantasier for framtiden. I motsetning til kollega Rufus Wainwright, som ønsker seg en homofil Messiahs, slo Antony et slag for en kvinnelig Jesus fra Afghanistan. Han proklamerte også at det nå er på tide at kvinnene tar over makten verden over.

Blant publikum på marmoren satt vår egen kvinnelige finansminister Kristin Halvorsen. Noe sier meg at hun ikke stiller seg negativ til denne visjonen.