Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Med mestring menes det å takle stress og påkjenninger slik at man får et godt utfall til tross for et dårlig utgangspunkt.
Noen klarer å skaffe seg et godt liv mot alle odds, disse kalles ofte «Løvetannbarn».
Begrepet har blitt et fagbegrep på barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold.
Kilde: Forskning.no
(ABC Nyheter): Noen mennesker tåler stressende situasjoner dårlig, mens andre tilsynelatende kommer seg gjennom all motgang og blir sterkere av opplevelsen. Det er altså stor forskjell på hvor godt rustet man er i møtet med stress.
- Man vet at det er flere faktorer som er involvert i å beskytte mot stress. Og det med resilience (mestring) og såkalte løvetannbarn (se faktaboks) har man visst om en del år, men man har ikke hatt noen fornuftige måter å måle beskyttelsen på, forklarer psykolog Odin Hjemdal til ABC Nyheter.
Han disputerte 15. juli med sin doktorgrad, om måling av beskyttende faktorer, ved Institutt for psykologi ved NTNU.
- Vårt bidrag er at vi har laget et skjema som måler viktige faktorer og som er basert på resilience-forskning. Det kan gi tilbakemelding om hvilke ressurser en person har. Har man mye ressurser så står man bedre rustet i møtet med stress, forklarer Hjemdal.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er tre grupper faktorer som kan beskytte oss mot stress:
Og ifølge Hjemdal har det tidligere vært vanlig å bruke spørreskjemaer som kun tar for seg personlige faktorer, mens familie eller sosiale faktorer utelates. Det nye skjemaet som er utviklet i Norge, dekker alle de viktige faktorene.
– Det er en sammenheng mellom hvor godt man klarer seg i en krise, og våre personlige egenskaper, familie vi har rundt oss og venner. Det vil variere mellom personer, og mellom ulike situasjoner, om det er personlighet, familie eller venner som er viktigst, sier Hjemdal til Dagens Medisin som skriver om doktorgradavhandlingen fredag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSelv om begrepet «løvetannbarn» ofte brukes for å beskrive mennesker som klarer seg uansett, tror Hjemdal at alle har et knekkpunkt:
- Noen får kanskje fysiske, psykosomatiske plager istedenfor psykiske problemer. Det er grenser for hvor mye vi mennesker tåler, selv om det er store individuelle forskjeller på hvor grensene går, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenHjemdal forteller til ABC Nyheter at arbeidet med å utvikle spørreskjemaet startet allerede i 1998, og at skjemaet første gang ble tatt i bruk i 2001.
- Det er utviklet i Norge, og derfor godt tilpasset norske forhold, men det har også fått en del oppmerksomhet i andre land. Det brukes i mange prosjekter rundt i verden. Og det er jo fint at andre synes det man driver med er interessant, sier psykologen.
- Kan man ved hjelp av skjemaet si noe om hva slags oppfølging en person som opplever en stressende situasjon, trenger?
- Så langt har vi ikke kommet ennå, men det kan være nyttig i forhold til forskning på psykiske plager. Forskere er ofte opptatt av sårbarhet og risiko, men veldig lite fokusert på beskyttelse.
- Vi har utviklet en måte å få målt beskyttelsen, som gjør det lettere å gjøre kartlegginger der man får et balansert syn på risiko, sårbarhet og beskyttelse, sier Hjemdal.
Spørreskjemaet er utviklet i samarbeid med forskere ved Universitetet i Tromsø.
