ABC Nyheter

«Sweet Time»

(ABC Nyheter): Begrepet «too hot to handle» kan ikke brukes om mange av dagens nye band, men fra Minneapolis kommer Chooglin’ inn som en middels skogbrann. Om rocken og rootsmusikken har fått en antioksidant må det være de åtte frigirgutta i Chooglin’. Bandet slippes løs på Down On The Farm i dag og i morgen. Gud bedre meg! Historien om bandet, som teller en blåserreke med tre tromboner og en trompet i tillegg til vanlig rock’n'roll instrumentering, strekker seg fra 2005.

Med bakgrunn fra pønkrock, en sterk misnøye med musikken dagens unge band i USA leverer, og en voksende affeksjon for R'n'B, blues og soulmusikkens glemte skattkammer pisker de sammen en blanding som er både utemmet og levende.

Miksing av sjangre

Du har neppe hørt et band som ligner på Chooglin’ før, men elementene kjenner du igjen om du har besøkt mørke rockekjellere og hørt pønknerve blande seg med rootsmusikk og rockabilly-energi.

Mange tenker nok på Creedence Clearwater Revival når de hører bandnavnet Chooglin’, og bandet har en like uredd holdning til det de holder på med som John Fogerty i sine yngste år.

Innspilt i Creation Studios hjemme i Minneapolis, samme studio der pønk-rock’n rollerne i Husker Du spilte inn mange av sine plater. For ikke å snakke om klassikeren «Tim» med The Replacements!

Om du er puritaner og ikke liker miksing med sjangere kan du bare glemme å høre på denne debuten. Det er som om du kommer til et gatekjøkken der de har ristet sammen ketchup, sennep og litt tabasco på samme flaske og satt den på disken.

Mye av energien, nerven og kjappheten i har bandet hentet fra pønken. Likeså blåserrekka som låter som en miks av New Orleans gateparader og de sære pønkrockbandene som eksperimentert med skarytmer og blåsere.

Originale og løsslupne

På åpningslåta «Take Your Sweet Time» låter de som alt dette pluss bluesnerven til kompromissløse The Black Keys slik de låt på debuten samt våre egne Gluecifers bredbente rock.

Om Kristoffer Schau og andre kompromissløse rockere i Oslos undergrunn har hatt amerikanske The Legendary Shack Shakers som livefavoritter de senere årene, tør jeg ikke tenke på hvilke reaksjoner Chooglin’ vil avstedkomme om de klarer å formidle energien fra plata til scene.

Shack Shakers er det nærmeste jeg kommer en forklaring på hvordan Chooglin’ låter. Men Chooglin’ har et vesentlig større register enn Shack Shakers. Allerede på andre låta, «Waltz In D», blir du møtt av et opptog fra en begravelsesseremoni i New Orleans med Tom Waits som dirigent og Joe Henry som nestkommanderende.

Selv om ikke alle låtene når helt opp er «Sweet Time» en av de morsomste, mest originale og løsslupne platedebuter på år og dag.