ABC Nyheter

40 år etter at Charles Mansons «familie» satte ut på et grusomt drapstokt 9-10. august 1969 er den makabre fascinasjonen for drapene like intens.

Flere av morderne har sine egne nettsider, bøker om drapene trykkes opp på ny og en sightseeing i Hollywood med drapene som tema gjør god butikk.

Scott Michaels’ turbusselskap «Dearly Departed» tilbyr en «Helter Skelter»-rundtur som utelukkende tar for seg Mansonforbrytelsene. Han sier drapene har fått en nærmest «ikonisk» status.

«Det var en skrekkfortelling fra det virkelige liv», sier Michaels til AFP.

«Saken involverte smarte, unge, glamorøse mennesker, den hadde alle de rette elementene og var den første store krimsaken folk ble besatt av».

«Drapene skremte vannet av Los Angeles. Hele byen var høyspent, og så oppdaget de at folkene som stod bak bare var ungdom. Saken fortsatte å sjokkere hele veien til retten», legger han til.

Detaljene om drapene har ikke mistet noe av evnen til å sjokkere etter hvert som tiden har gått.

Apokalyptisk rasekrig

Sharon Tate var høygravid da hun ble drept av Mansons tilhengere. Foto: Scanpix.

Manson ble i løpet av rettssaken fremstilt som en narko-gal enstøing med hypnotiske evner til overtalelse. Han beordret sine tilhengere til å gjennomføre tilfeldige drap i rike, hvite nabolag i et forsøk på å utløse en apokalyptisk rasekrig.

Selv om Manson-familien var ansvarlige for minst ni drap er det de sju drapene under berserkergangen i Los Angeles mellom 9. og 10. august de fleste tenker på i forbindelse med gruppen.

Blant ofrene var filmskuespillerinnen Sharon Tate. Den 26 år gamle konen til regissøren Roman Polanski var åtte og en halv måned gravid og ble stukket i hjel mens hun ba for livet til sitt ufødte barn.

Tate døde sammen med fire andre i sitt hjem i Hollywood Hills etter at fire Manson-disipler, Charles «Tex» Watson og tre kvinner, Susan Atkins, Patricia Krenwinkel og Linda Kasabian, slo til.

Med et håndkle dyppet i Tates blod skrev Atkins ordet «Pig» på inngangsdøra til hjemmet. Den neste natten slo Manson og seks andre til ved hjemmet til forretningsmannen Leno LaBianca, og drepte ham og kona Rosemary.

«Dagen sekstitallet døde»

Den britiske journalisten Ivor Davis, hvis bok «Five to Die» gis ut på nytt i forbindelse med 40-årsdagen for drapene, sier seg enig i at Mansondrapene var «dagen sekstitallet døde».

«Det var tidsalderen til Haight-Ashbury, Woodstock, fred og kjærlighet, klem naboen, gå til sengs med naboen og ligg med naboen», sier Davis til AFP. Så kom Manson og det ble drep naboen.

«De forferdelige hendelsene i Tates hjem drepte ikke bare alle de menneskene, det drepte en hel generasjon, en hel stemning, en atmosfære», sier Davis, som dekket drapene og den påfølgende rettssaken.

Tidligere statsadvokat i Los Angeles, Vincent Bugliosi, var aktor i saken og medforfatter av boka «Helter Skelter», en uttømmende, bestselgende beskrivelse av drapene. Han sier brutaliteten i drapene styrket panikken.

«Jeg har hørt mange si at før disse drapene var det områder i byen der folk bokstavelig talt ikke låste døren om natta», sier Bugliosi til Newsweek. «Det tok slutt med Tate/LaBianca-drapene».

«Drapene var så forferdelig brutale og nådeløse: 169 stikkskader, sju skader fra hagleskudd. De virket tilfeldige og uten noe konvensjonelt motiv man kunne se. Dette skapte mye frykt i byen», la han til.

Søker om prøveløslatelse

Charles Manson sitter fortsatt fengslet, 40 år etter drapene. Foto: Scanpix.

Selv om politiet først ikke koblet de to settene med drap, ble Manson og fire tilhengere, Atkins, Watson, Krenwinkel og Leslie Van Houten, til slutt dømt for drap og dømt til døden. Kasabian, som hadde vært med til Tate-huset, var stjernevitne og fikk immunitet.

Dødsdommene ble gjort om til livstid i fengsel etter at California i en kortere periode forbød dødsstraff. Siden den gang har Manson (74) og de andre gjentatte ganger søkt om benådning, men har blitt avvist.

Atkins (61) som har hjernekreft, fikk avvist sin forespørsel om løslatelse på humanitært grunnlag i juli i fjor, og skal prøve på nytt ved en rettshøring i Los Angeles 2. september.

De gjentatte høringene om prøveløslatelse, en leting etter levninger av mennesker ved Mansons tidligere skjulested i Death Valley i 2008 og en rekke nettsteder har sikret Manson-drapene fortsatt oppmerksomhet.

«Omtrent en gang i året er det en av dem som ber om prøveløslatelse, og hele historien kommer opp igjen», sier Davis.

«Internett har vært en utrolig drivkraft. Det har holdt Mansonmyten i gang».

Ifølge Michaels gjør Mansons status som «Amerikas busemann» det usannsynlig at noen av dem som er knyttet til drapet noen gang vil bli løslatt.

«De ble dømt til døden i gasskammer, og var heldige som fikk disse straffene endret», sier han.

«Det var mer nåde enn ofrene deres fikk. Kanskje dette er et tilfelle der livstid bør bety livstid».