ABC Nyheter

-Er det sant?

Kaffen blir et øyeblikk hard å svelge for Nina Owing når ABC Nyheter opplyser om at hun har jobbet i NRK i over 20 år.

- Skal vi se, jeg begynte i 1988. Over tjue år, ja, det er riktig det, smiler programlederen og ler noe sjokkert.

Journalist, ikke kjendis

Det er nok noe ubevisst for oss, men ansiktet til Nina Owing hører med i hverdagslivet til millioner av nordmenn. Kanskje ligger Owings viktigste kvalitet som journalist nettopp i dette ubevisste.

I de øyeblikkene vi ser henne er vi nemlig opptatt av noe helt annet. Det kan være eldreomsorg, skattepolitikk eller miljøproblemer. Eller kan det være forventningen til hva politikeren i heten fra studiolampene skal svare etter et vrient spørsmål.

Hun gir ikke ofte intervjuer, og det sies at hun ikke er så glad i dem. Vi er vant til å se Nina Owing i tv-ruta innenfor NRKs konservative nyhetspolitiske rammer. Det er den saklige og fokuserte journalisten tv-seerne kjenner. Hun liker det sånn.

- Jeg er opptatt av sak, og av å ikke forstyrre for budskapet. Det er en grunn til at jeg ligger lavt i media. Jeg skal ikke være en kjendis eller være i underholdningsindustrien rundt omkring. Jeg er en journalist, erklærer Owing.

En utfordring

I høst leder hun NRKs valgsendinger «Velg! 09». En hel time hver dag fra mandag til torsdag leverer hun aktuelle debatter, analyser og reportasjer. Dette er NRKs mest ambisiøse valgsatsning på mange år. Humoristen Petter Skjerven skal presentere partiene. Atle Bjurstrøm er utegående reporter. En håndfull ubesluttsomme velgere skal vurdere partiene ettersom valgkampen utvikler seg. Owing gleder seg.

Er det ikke slik hver gang man får utfordringer, at det føles det som den største?

- Hver dag blir den viktigste politiske debatten tatt hos oss. Det blir spennende å ha med velgere som ikke har bestemt seg for hvilket parti de skal stemme på. Vi får se hvilke budskap fra politikerne som treffer, og hvilke saker velgerne gjerne vil ha på dagsorden. 30 prosent av velgerne har ikke bestemt seg, sier hun og tar det som en utfording.

«Rikssynser»

Allerede som 26-åring gjorde Nina Owing seg bemerket i nyhetsbildet. Da skrev hun hovedoppgave i journalistikk sammen med studievenninnen Siv Nordrum.

- Vi så på alle mennene som uttalte seg i media om alt mulig utenfor deres fagfelt, og lurte på hva vi skulle kalle dem. Så datt det ned «Rikssynser», forteller Owing.

Jon Michelet og Jan Otto Johansen var blant dem som heretter måtte leve under stempelet. Uttrykket gikk til og med inn i den norske ordboken.

- I en debatt med Jon Michelet lovte han at han aldri skulle intervjues om noe mer. Det holdt i to uker. Vi har ledd av det etterpå, sier programlederen.

Avhengig av adrenalinet

I år blir det den fjerde gangen Nina Owing leder valgnatta på NRK. Hun forbereder seg til valget gjennom å lese seg opp på partiprogrammene og følge debatten i aviser og på tv.

- Jeg tenker mye og lager lister over temaer som kan være aktuelle å debattere, forteller hun.

Fire timeslange livesendinger hver uke, det er mye. Et dette den største utfordringen du har hatt som journalist til nå?

- Det er nok i ferd med å toppe seg. Er det ikke slik hver gang man får utfordringer at det føles det som den største, spør Owing.

Hun begynte som journalist i Hamar Arbeiderblad og har fortsatt som reporter, programleder og vaktsjef i Dagsnytt og Dagsrevyen. Det har blitt mange live-sendinger opp gjennom årene og Owing liker adrenalinrushet.

Det er ikke sånn at jeg heier inne i meg når jeg er i studio.

- Jeg tenkte på det her om dagen. Jeg har nesten bare jobbet live. Jeg tror jeg ville hatet å gjøre ting som skulle klippes. Da ville jeg tenkt at jeg alltid kunne gjøre om på det, og mistet den pulsen man får i livestudio. Jeg liker livefølelsen. Det er fryktelig før rødlyset går på, men så er du i gang, og da er det greit, forteller nyhetsjournalisten.

Så det er fortsatt fryktelig, etter tjue år med livesendinger?

- Ja, ikke før «Dagsrevyen», men i forkant av store debatter. Du skal være høykonsentrert, helt tilstede der og da. Livesendingene gir en energi, en voldsom energi. Det ville nok gjort meg veldig nervøs om den ikke kom, sier Owing.

Ser du noen tendenser i forhold til hvordan valgkampene har utviklet seg?

- Jeg ser jo at antall rådgivere bare øker og øker. Så får vi håpe at det ikke er et tegn på at politikerne trenger hjelp til å finne et politisk budskap.

Hun viser det ikke på skjermen, men hun ser med en viss medfølelse på det presset politikerne må tåle.

- Valgkamp er tøft. I denne valgkampen er det kanskje først og fremst Erna Solberg som har fått det. Hun presses jo ikke bare utenfra , men også fra sine egne i Høyre. Det er ikke så vanlig i en valgkamp, påpeker Owing.

Er det vanskelig for deg som journalist å skulle være hard mot politikere som du ser har det tøft?

- I studio er jeg profesjonell slik politikerne også er det. Så lenge du er saklig, redelig og ordentlig er det greit, men det er klart at det kan være ubehagelig å være hard i blant, sier programlederen.

Hva tror du vil bli de viktigste sakene under valgkampen?

- Jeg tror at miljø og olje vil bli store temaer. Spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten sammen med oljesølet i Langesund-området tror jeg vil kunne skape debatt. Dette er vanskelig både for de rødgrønne og de borgerlige partiene. I den rødgrønne regjeringen er to av partiene mot, mens Arbeiderpartiet ikke har tatt stilling, sier Owing.

Hun tenker seg om.

-Jeg tror ikke at finanskrisen vil bli et så viktig spørsmål som man kanskje hadde tenkt på forhånd, men skatt og eldreomsorg kan bli viktige tema. Ofte er det små ting som gjør at valgkampen snur. Alt kan skje. Det er det som er så spennende.

Hvordan er det når du leder en sak du er personlig engasjert i. Er det da vanskelig å holde en journalistisk distanse?

- Jeg kan bli engasjert i nesten alt når jeg setter meg inn i saken, men uten å ta side. Det er det som er jobben min. Når jeg er i studio heier jeg ikke på noen. Da er jeg profesjonell, sier Owing.

Baklogg Søndagsintervjuet:

Høstens Flammer - Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen

Å oversette en skjebnesymfoni - Kjell Olaf Jensen om Irene Nemirovsky

Månenerver - Johan Harstad om månelandingen.