ABC Nyheter

(ABC Nyheter) Stikk i strid med det vi kan få inntrykk av i media, blir verden et stadig fredeligere sted. Gjennom årenes løp har vi utviklet oss til å bli edlere og mer omsorgsfulle. Konsekvensen er at vi i dag trolig lever i den mest fredfulle perioden i menneskets historie.

Det hevder den berømte evolusjonspsykologen Steven Pinker, som i et foredrag på nettstedet TED følger menneskets moral fra den spede begynnelsen fram til vårt moderne samfunn.

Pinkers hovedpoeng er at mennesket i dag er lei av vold, og at vi har kommet en lang vei siden de første primitive samfunn.

Det er imidlertid lett å få inntrykk av det motsatte.

Den noble villmannen

Stadig leser vi om menneskers brutalitet, drap og overgrep begått både i utlandet og her hjemme. Bilder av konsentrasjonsleire og grusomheter fra for eksempel Kambodsja, Rwanda og Irak er godt plantet i vår kollektive bevissthet. «Alt var bedre før,» er et repeterende mantra.

Det er bare en myte at jeger/sanker samfunnene var mer fredelige enn vårt moderne samfunn. Her en san-mann fra Namibia.

Den kjente franske opplysningsfilosofen Rosseau (1712-1778) romantiserte «den noble villmannen» og gikk i bresjen for en forestilling om at alt var så mye bedre den gang mennesket levde i pakt med naturen.

Doktrinen går ut på at mennesket er edelt av natur, men at vårt sinn har blitt korrumpert av det moderne samfunn.

Enorm utvikling

Forskning tyder imidlertid på at Rosseau tok feil, og at vi har utviklet oss enormt både i forhold til moral og nestekjærlighet opp gjennom årtusene.

I boka «War before civilization» kommer arkeolog Lawrence Keeley ved Universitetet i Illinois med noen anslag om hvordan livet i prehistoriske samfunn virkelig var. Anslagene er mildt sagt gruoppvekkende.

En samling torturredskaper fra middelalderen, blant annet den beryktede jernjomfruen (høyre). Foto: Wikimedia.

Overført til moderne tid tilsvarer denne dødsprosenten over to milliarder drepte i krigene fra 1900 til år 2000.

Det faktiske tallet drepte i denne perioden er 100 millioner.

Bibelen og hellige skrifter

Gamle tekster og religiøse skrifter tilkjennegir flere steder en tildels sjokkerende mangel på respekt for både liv og menneskeverd. Selv i Bibelen, som i stor grad har vært premissleverandør for vår moral, etikk og lovgivning, finner vi flere grusomme eksempler hvor begreper som nestekjærlighet og tilgivelse synes fraværende.

I Første Samuelsbok ber Gud hebreerne om å dra ut for å ødelegge alamekittenes by. Og ingen nåde skal vises. «Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!» står det å lese i bøkenes bok.

Den amerikanske evolusjonspsykologen Steven Pinker mener at mennesket stadig blir edlere. Foto: Rebecca Goldstein.

«De skal falle for sverd, deres småbarn skal bli knust, og deres svangre kvinner skal skjæres opp,» heter det i Hosea kapittel 14.

Bibelen foreslår også steining og død som en passende straff for avgudsdyrking, blasfemi, homoseksualitet, hor og for dem som ikke holder hviledagen hellig eller våger å si mot foreldrene sine.

Markant forbedring

Ifølge den berømte evolusjonspsykologen Steven Pinker har det vært en markant nedgang i sosialt aksepterte former for vold i løpet av de siste par tusen årene.

I sitt foredrag på nettstedet TED, forteller han blant annet om middelalderens råskap, hvor du risikerte å få tungen kappet av eller miste begge hendene for bagateller.

Det var en periode hvor sinnrike torturmetoder ble utprøvd, hvor du kunne bli straffet med døden om du stjal et brød, og hvor brutalitet ble ansett for å være en folkeforlystelse.

Statistikker og nedtegnelser viser at det i middelalderens Europa i gjennomsnitt var 100 mord per 100.000 innbyggere i året. I dagens Europa er tallet mindre enn én per 100.000.

Opplysningstiden

Ifølge Pinker kom det store skillet i opplysningstiden på 16- og 1700-tallet da nye ideer om humanisme og toleranse vokste fram.

Siden 1945 har det vært en bratt nedgang i antallet drepte i kriger, etniske konflikter og militærkupp. Etter at den kalde krigen tok slutt på begynnelsen av 1990-tallet, har det også vært færre borgerkriger, en nitti prosents reduksjon i antallet drepte i folkemord samt en nedgang i voldelig kriminalitet.

Så hvorfor sitter vi med et inntrykk av at utviklingen går motsatt vei og at verden i dag både er utrygg og brutal?

Ifølge evolusjonspsykologen er mye av grunnen at nyhetsbyråer og media er flinkere til å rapportere om hendelser enn det middelalderens munker var for fem hundre år siden.

En innsatt på dødscelle i Texas venter på at dommen skal fullbyrdes - og folk verden over skriker ut. Foto: AP.

Men vi får ikke historiene om det enorme antallet mennesker som dør av alderdom. Vi hører ikke om de millioner av mennesker som hver dag møtes rundt om i verden uten at det utveksles blod.

Det har aldri vært særlig stor interesse for å lytte på folk som sier at ting bare går bedre og bedre.

Dyrebart liv

Det store spørsmålet er selvsagt hva det er som har gjort oss mer fredelig i løpet av årenes løp. Ifølge sosialpsykologer har så mange som 80 prosent av oss fantasert om å ta livet av noen vi ikke liker. Og fortsatt lar vi oss underholde av vold. Den store forskjellen er at vi ikke lenger gjør alvor av våre mest brutale fantasier.

Muligens gikk vi rett og slett lei av vold, drap og blodsutgytelser med våre forfedre. Liv har blitt mer verdt.

Den tyske sosiologen Norbert Elias så en nær sammenheng mellom statsutviklingen og framveksten av dannelse. Han mener at det parallelt med framveksten av det moderne Europa foregikk en siviliseringsprosess hvor selvkontroll, langtidsplanlegging og hensyn til andre menneskers følelser og meninger økte.

Ifølge evolusjonspsykolog Steven Pinker er denne prosessen fortsatt i gang. Vi er lei av vold, men vi har likevel ikke klart å bli kvitt den helt. Derfor hyler mange mennesker ut når en drapsmann skal henrettes med giftsprøye i Texas etter å ha ventet i femten år. Til sammenligning kunne man bli kastet på bålet for 200 år siden for å ha kritisert kongen, etter en kjapp timinutters rettssak.

I sin bok «Blank Slate» fra 2002 skriver Pinker at han var overbevist om at mennesket var grunnleggende godt, helt til det var politistreik i hjembyen hans, og folk begynte å rane banker som aldri før.

Pinker mener at man i stedet for å spørre hvorfor det er krig, like gjerne kan stille spørsmålet hvorfor det er fred.

– Vi kan spørre oss hva vi har gjort galt, men det er like viktig å spørre hva vi har gjort rett. For vi har gjort ett eller annet rett, og det hadde vært veldig fint å finne ut hva det er.