- Hvorfor ikke fortelle sannheten?

- Å være tenåring er som å stå i kvikksand, sier Sonya Hartnett. (Foto: Kristine Kleppo)
- Å være tenåring er som å stå i kvikksand, sier Sonya Hartnett. (Foto: Kristine Kleppo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p- Livet er tøft, og jeg tror ikke på å farge det på noen annen måte, sier ungdomsforfatter Sonya Hartnett. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Sonya Hartnett

Født i Melbourne Australia i 1968

Debuterte som 15 åring.

Regnes som en av barnelitteraturens fremste fornyere.

Aktuell med boken «Sommerfugl» på norsk.

Mottok Astrid Lindgren Memorial Award i 2008. Som liten misunte hun Pippi fordi hun hadde en hest og en ape. Derfor avsluttet Hartnett takketalen sin med å si at nå hadde hun endelig penger til å kjøpe en hest.

Hun har fortsatt ingen hest.

Australske Sonya Hartnett omtales som en av ungdomslitteraturens fremste fornyere. Hennes siste bok «Sommerfugl» trosser konvensjonene for hva man kan fortelle til unge.

- «Sommerfugl» anerkjenner hvordan livet er. En bok bør fortelle sannheten. Jeg tror leserne mine er mer interessert i å høre om mørke, ondskap og hvorfor folk gjør som de gjør. Livet er vanskelig. Folk roter seg selv inn i alle slags floker. Bøkene mine forteller at livet er vanskelig også for andre, sier Hartnett.

- Det er hardt

I handlingens sentrum står Plomme. Hun må håndtere alt av djevelskap som hører med til det å være ei tenåringsjente; kroppskomplekser, venninner hun hater, men som hun likevel vil at skal like henne, og en selvdestruktiv narsissisme.

- Å være tenåring er som å klatre opp et fjell med bare hendene. Du har ingen hammer eller verktøy for å klare deg. Det er hardt. Tenåringer har vært veldig gode mot meg som lesere. Jeg ville skrive en bok som forteller at ja det er en forferdelig tid, men i fremtiden vil du tilgi deg selv, sier Sonya Hartnett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sikt høyt og vær smart

Forfatteren blottstiller ikke bare tenåringstilværelsen i «Sommerfugl». Fysisk og psykisk avkler Hartnett også de voksne. Det handler blant annet om sex, utroskap, manipulasjon og foreldre som bryr seg mer om seg selv enn om barna sine. Hartnett skildrer de voksnes usikkehet, deres dårlige motiver og råtne bedrevitenhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg ser ikke poenget i å villede en ung leser. Ungdommene jeg skriver for er verdensvise og smarte. De er skarpe, annerledes og de blir veldig sjelden anerkjent i ungdomslitteraturen. Om jeg er noe annet enn ærlig vil de lett oppdage at jeg kaster bort tiden deres. Jeg vil skrive bøker som viser at du kan sikte høyt og være smart, sier Hartnett.

Trusler

- Noen foreldre klager som om det var mitt ansvar å hjelpe deres kjære små barn gjennom livet, sukker Hartnett.

Tenker du aldri at dette kan jeg ikke skrive?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nei, det er faktisk når jeg føler at jeg er på dypt vann at jeg liker best å skrive. Jeg tror at det er fundamentalt viktig å ikke skygge unna de øyeblikkene. Det er ikke noe poeng i å skrive en bok hvis du ikke kan skrive det boken trenger. Boken må kunne stå alene. Blir den sensurert så er det ikke kunst, men søppel, mener forfatteren.

Bøkene hennes har provosert foreldre og religiøse grupper som mener at Hartnett korrumperer ungenes sinn. Forfatteren selv mener at hun gjør det motsatte.

- Etter utgivelsen av min forrige bok «Hundene sover» fikk jeg haugevis av hat-brev fra nyfrelste kristne. De truet med å brenne ned forleggeren min, som om det skulle være en kristen ting å gjøre! Jeg syntes at det er feigt av en forfatter å la livet fremstå som enklere enn det i virkeligheten er. Det er mange bøker for unge som gjør det. sier forfatteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med boken som venn

Hun forteller at unge lesere kommer til henne og forteller hvordan bøkene hennes har hjulpet dem.

- Under en opplesning stod ei jente opp fra publikum opp og fortalte at hadde ikke jeg skrevet den boken så tror hun ikke at hun ville overlevd tenårene. Hun leste den om og om igjen og hadde den alltid med seg i skolesekken. Det er gripende å høre, men også litt skummelt å tenke på at noen har tatt det du har skrevet så til hjertet, sier forfatteren.

- For mange unge er det å lese en privat opplevelse. Boken er vennen din, påpeker Hartnett.

- Respektèr barnelitteraturen

Sonya Hartnett blir ofte beskrevet som en forfatter som hvisker ut grensene mellom barnelitteratur og voksenlitteratur. Selv ser hun en forskjell mellom det å skrive for unge og voksne.

- Selvfølgelig er det en forskjell. Voksne er ansvarlige, mens unge er uvitende. Det kreves derfor mer arbeid å skrive for unge. Folk sier at jeg skriver for barn fordi jeg ikke kan skrive for voksne, men å skrive for voksne er lett i forhold, mener Hartnett

Artikkelen fortsetter under annonsen

At barnelitteratur ikke blir anerkjent på linje med voksenlitteratur, beskriver hun som en konstant irritasjon.

- Jeg tror at bøker er viktigere for barn enn for voksne. Bøkene du leser som liten husker du hele livet. Jeg aner ikke hvilke bøker jeg har lest det siste året, men jeg kan lett gi deg navnet på ti bøker som betydde mye for meg da jeg var liten. Barnebøker blir hos deg og farger minnene dine. Disse bøkene former en generasjon. De former livet ditt, sier Hartnett.

Astrids arv

I 2008 mottok Hartnett Astrid Lindgren Memorial Award for «psykologisk dybde», «vibrerende raseri» og sin «virituose skrivestil». Prisen gjør henne ydmyk.

- Jeg liker å tro at Astrid og jeg ville kommet godt overens. Jeg er forbløffet over den superheltstatusen hun har i Sverige. Hun er som en skatt. Astrid var forut for sin tid. Jeg håper at jeg og mine bøker er verdige å bli forbundet med hennes navn. Jeg håper at hun ikke ville funnet det støtende, sier Hartnett.