Agnes Ravatn er fra Ølen i Rogaland og har lite å gjøre med taggen over hodet hennes. Vi syntes likevel at den kler henne. (Foto: Kristine Kleppo)
Hverdagsheltinne
<pAgnes Ravatn skriver for at ikke hverdagen skal stivne.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Agnes Ravatn
Født: 8 februar 1983
Oppvokst: På Ølen i Rogaland.
Yrke: Forfatter og journalist
Aktuell med: boka "Stillstand", en samling tekster fra steder der ingenting skjer.
Gir også ut fanzinen Ikke til hjemlån.
Det er en sjanse for at de gamle damene på kafebordet ved siden av overhører oss. Det tror jeg faktisk at de gjør, fordi det er som om man kan føle at ørekanalene deres utvide seg og høreapparatene svinge opp til maksimal styrke i det Agnes Ravatn sier:
«Jeg driver kanskje med litt umotivert fyllenasking, men jeg stjeler ikke før etter klokka tre på natta.»
Inntil da hadde de gamle damene muligens trodd at gjestene på nabobordet var to «kjekke» unge jenter. Så feil går det altså an å ta. I dette fordømmelsens øyeblikk får Agnes Ravatn smake en spiseskje av egen medisin.
Et sted der ingenting skjer
Slik har hun nemlig sittet en stund nå på diverse offentlige steder. Ravatn har observert andre mennesker, hørt på hva de snakker om, i sitt stille sinn fordømt dem og skrevet ned det hun tenker. Dette har resultert i et lite verk. Boka «Stillstand - Sivilisasjonskritikk på lågt nivå» er en samling tekster om hverdagen sett gjennom Agnes Ravatns øyne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet begynte med at Ravatn fikk et tilbud av ukeavisa Dag og Tid om å skrive en serie reisereportasjer.
- Det var smigrende, men jeg ble veldig nervøs. Jeg har jobbet som lokaljournalist en stund og hatet det. Det var så forferdelig å måtte snakke med folk. Du kan si at jeg er en ekstremt sosial person, men med sosial angst. Samtidig så ble jeg irritert fordi det var et godt tilbud.
- Til slutt sa sjefen min i en litt kjeftete tone «Da får du vel bare reise et sted der ingenting skjer da». Det blei jeg så utrolig glad for, fordi det var akkurat det jeg ville gjøre, sier Ravatn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenByens beste underholdningstilbud
Hun drog til Ålesund. Et sted hun ikke hadde noen interesse for. Der satt Agnes seg
Agnes Ravatn observerer fra kafèbordet. (Foto: Kristine Kleppo)
ned på en helt vanlig kafe blant gamle menn og middelaldrende damer. Hun skrev og observerte i ti timer i strekk i fem dager. Siden fortsatte hun med det samme i kloster, i rettsalen, på treningsstudioet, i rorbua, på toget og på ex.phil-forelesning.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om Ravatns hensikt var å beskrive steder der ingenting skjedde, har det blitt en overraskende dramatisk bok. I en pause i en rettforhandling observerer Ravatn for eksempel hvordan forsvarsadvokaten latterliggjør sine drapstiltalte klienter i samtale med aktor.
«-Herregud for en gjeng! seier den eine forsvararen. Aktoren gestikulerer ved å vri pekefingeren mot tinningen, og alle bryt ut i latter.»
- Det er helt sant. Det var helt forbløffende å være der. Jeg tror at retten er det beste underholdningstilbudet i byen, erklærer Ravatn.
Du hadde jo tenkt til å skrive en bok fra steder der ingenting skjer, men i boka di skjer det jo mye. Føler du at det i så måte var et mislykket prosjekt?
Å se ting på nytt. Kanskje er det dét som er prosjektet mitt
- Nei. Det som skjer er småting, men det er skildra på en måte som er dramatisk. Jeg vil skrive om det hverdagslige slik at det blir unikt. For meg er hverdagen et nett av små ting. Jeg vil ikke at den hverdagslige verden skal stivne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
- Poenget mitt er at hvis vi tar alt for gitt går noe tapt i hverdagslivet. Småtingene er viktige akkurat som de store dramatiske verdenshendelsene, men det blir selvsagt meningsløst å skulle sette de opp mot hverandre - jeg ønsker meg ikke privatpersoners hverdagshendelser i nyhetene, for å si det sånn.
- Det er så mye av livet som går på automatikk, en skal til en plass og ser ikke det som er på veien. Boka mi er et forsøk på å vise at det du ikke ser er der. Å se ting på nytt. Kanskje er det dét som er prosjektet mitt, sier Ravatn.
Hvordan har det vært å være observatør? Var det ensomt?
Ja, det er jo ensomt, men det er bare positivt for skrivingen. Å være observatør er vel et av mine talenter, sier Ravatn.
Det er når hun sitter der alene, litt ensom og sårbar at sarkasmen dukker opp.
Jeg gjenvinner selvrespekten ved å skrive godt om det som gjør meg usikker
- Da henger en seg lett opp i detaljer. Sarkasmen kommer som en kappe. Det å gjøre seg observasjoner er en måte å beskytte seg mot å bli manipulert av sine omgivelser.
- Jeg kan tenke at hun som står i kiosken på Bergensbanen er helt koko, men jeg er altfor godt oppdratt til å si at du er helt sjuk i hodet, så istedet skriver jeg det. Det er et utslag av min egen usikkerhet tror jeg. Jeg gjenvinner selvrespekten ved å skrive godt om det som gjør meg usikker, sier forfatteren
En veloppdragen nasker
Med "Stillstand" tar Ravatn et skritt til siden fra sin debutroman "Veke 53". I sistnevnte var hovedpersonen en eldre mannlig lektor, tilsynelatende svært forskjellig fra Agnes Ravatn selv. I "Stillstand" har hun gjort seg selv til hovedperson.
Ravatn er overraskende ærlig om sine tanker så vel som sine redsler og svakheter. I to av tekstene avslører hun at hun har en fortid som tenåringsnasker. Vi spør Agnes om dette er noe hun har fortsatt med, eller om hun har vokst det av seg.
- Jeg driver kanskje med litt umotivert fyllenasking, men aldri før klokka tre om natta. På dagtid er jeg veldig veloppdragen, konstaterer Ravatn.
