ABC Nyheter

STAVANGER (ABC Nyheter): Dagen før Venstre åpnet sitt landsmøte fredag ble en gigantisk stålkonstruksjon slept inn til Åmøyfjorden, nord for Stavanger.

Den skal reise seg 106 meter over havet sørvest for Karmøy, og bli verdens første flytende havvindmølle. Når vindmølla er reist, vil den kunne levere strøm tilsvarende forbruket til 500 husstander. Dette er det såkalte Hywind-prosjektet til StatoilHydro, og blir betegnet som et nytt norsk industrieventyr.

- Ingen utopi

Men det er langt fram. Prislappen ligger på 400 millioner kroner, og StatoilHydro trenger saftige statlige subsidier for å kunne sette mølla i drift.

Nå starter kampen om statlige subsidiekroner, for å hindre at havvindmøller blir et utopisk framtidsprosjekt. Overfor ABC Nyheter lanserer Kvassheim ambisjonen om storstilt energiproduksjon innen ti år.

- Målet må være at vi innen ti år har felt som produserer strøm i stor skala til eksport, sier miljøpolitiske talsmann i Venstre, Gunnar Kvassheim.

Driftsubsidier og investeringstøtte

Den største hindringen for å få det til, ligger i lønnsomheten.

Strøm produsert av havvindmøller er fem ganger dyrere enn strøm produsert av vindmøller på land. Og den strømmen er igjen dyrere enn strøm fra vannkraftverk.

Kvassheim mener staten må på banen, og sikre finansiering. Først gjennom et godt system for grønne sertifikater.

- Det må på plass kjapt, og her må regjeringen ta initiativ. Men det vil ikke være nok for drift av havvindmøller. Vi må også gå inn med driftsubsidier, sier Kvassheim.

Den endelige prislappen for staten vil dermed være avhengig av hvor mye strøm som blir produsert. Men Kvassheim viser til Storbritannia, der produksjon av vindmøller som står plantet på havbunnen blir støtte med ei krone per KwH.

Venstres Gunnar Kvassheim tror strøm fra havvindmøller kan eksporteres innen ti år. Foto: Lars Inge Staveland

Moralsk ansvar

Kvassheim nøler ikke å dra paralleller mellom oljesektoren og bygging av havvindmøller.

- Det tok lang tid og solide statlige midler for å få oljesektoren på plass. Dette har de samme dimensjonene. Vi var villig til å investere i olje. Nå er det på tide vi tenker tilbake, og gjør det samme med havvindmøller, sier Kvassheim til ABC Nyheter.

På sikt skal havvindmøllene kunne finansiere seg selv.

- Så er det slik at behovet for subsidier vil bli gradvis redusert. Målet er å få dette opp og gå slik at driften kan bli kommersiell. Forurensende energi vil også bli avgiftsbelagt, og da vil dette bli mer kommersielt interessant, sier Kvassheim.

Stavanger har bygd sin rikdom på oljeeventyret, men retter nå oppmerksomheten mot

hva som skal skal skje ”ittepå” når oljen tar slutt.

Kvassheim mener Norge har et ”moralsk ansvar” for å ta et krafttak for havvindmøller.

- Vi er en nasjon som har gjort oss rike på olje og gass. Når er det på tide at vi blir en del av løsningen, og ikke en del av problemet, proklamerer Kvassheim.

- Åpner for ett nytt marked

Fundamentet som ble slept inn Amøyfjorden torsdag er et pilotprosjekt. Teknologien er i stor grad basert på erfaringer fra flytende oljeinstallasjoner.

Informasjonssjef i StatoilHydro Ny Energi, Øistein Johannesen, tør ikke spå om Kvassheims ambisjoner er realistiske.

- Nå må vi først på plass det tekniske, og så må vi finne ut om markedet er der. Jeg tror kanskje det viktigste er markedet, sier Johannesen.

Han legger ikke skjul på at vindkraftprosjektet er langt fra lønnsomt, slik situasjonen er i dag.

- Det vil være behov for betydelig statlig støtte i dette prosjektet. Jeg tror dette kan være en viktig industri og det er ingen tvil om at dette åpner opp et helt nytt marked, sier Johannesen.