ABC Nyheter

Klikk på videoruta over artikkelen for å se Annette Münch lese utdrag fra boka.

- Det overrasket meg hvor grov volden var, hvor systematisert den var og hvor sårbare disse jentene er, sier forfatter Annette Münch.

Hun har vært i fengsel, lest rapporter og gjennom samtaler med voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk gått grundig til verks for å forstå hvordan jenter ender opp som utøvere i brutale voldsmiljøer.

Nå er boka «Jenteloven» ute. Det har blitt en ungdomsbok om en ung jente som kommer i kontakt med en voldelig jentegjeng. Her er disiplinen steinhard og konsekvensene av å gå i mot gjengen nådeløse. Selv om dette er fiksjon ligger boken ikke så langt fra realitetene skal vi tro Münch og Bjørnebekk.

Jenter blir voldeligere

Fakta er at volden blant unge jenter er økende. Ikke bare i Norge, men i hele verden. I Norge har antallet jenter registrert for straffbare forhold økt med 36 prosent siden 2005. Det dreier seg i hovedsak om noen få jenter i smale miljøer.

Her brukes sex, fysisk vold og sosial avstraffelse som maktmiddel. I følge Bjørnebekk er det en økende tendens til at jenter som tidligere vendte volden mot seg selv gjennom rusmisbruk og selvskading nå retter den mot andre.

- Når det gjelder vold har det både med tanker, følelser og lært atferd å gjøre. Her skjer det en endring hvis de er med i grupper der det gir status å utøve vold, sier Bjørnebekk.

Dette er ikke kvinnefrigjøring i ekstrem forstand, mener voldsforskeren.

- Dette har ingenting med kvinnesak å gjøre. På en måte kan du si det er det motsatte. Disse jentene har holdninger som tilhører et gammeldags kvinnesyn, sier voldsforskeren.

Sex som maktmiddel

En inngangsport inn i gjengmiljøet kommer ofte gjennom en eldre kjæreste. De unge jentene får en svært sårbar posisjon i et miljø med harde maskuline spilleregler. I den grad det finnes jentegjenger er de ofte tilknyttet guttegjengene.

De er ekstremt utsatt for overgrep

- De er ekstremt utsatt for overgrep, sier Bjørnebekk.

I «Jenteloven» møter vi jenter som tidlig i tenårene er herdet og harde etter behandlingen de har fått i gjengmiljlet.

- Statusen til jentene er avhengig av guttene. De tar etter maskuline handlingsmåter for å få respekt. Du skal ikke være hore, men ikke prippen og jentete heller. Å bli kalt «hore» er den verste fornærmelsen. Det er guttene som bestemmer ryktet ditt. Mange blir utnyttet og det er guttene som bestemmer reglene. Dette skaper en skjev maktbalanse, påpeker Münch.

Hun forteller om jenter som bevisst bruker sex som maktmiddel for å hamle opp med gutta.

- Jentene bruker gjerne sex for å få det de vil, og har dermed et veldig distansert fohold til egen kropp, sier Münch.

Beintøft

Bøkene til Anette Münch handler gjerne om ungdommer som roter seg inn i voldelige miljøer. De ser ut til å skape gjenklang hos ungdommene som leser henne. Nå er «Jenteloven» allerede etter første uke utsolgt fra forlaget, og et andre opplag er på vei. Til hennes forrige bok «Kaoskrigeren» har hun fått hjelp av Aslak Hartberg fra rap-gruppen «Klovner i kamp», som har skrevet låter til boken. Hun turnerer nå på skoler rundt om i landet med boken. Forfatteren har stor respekt for de utfordringene ungdom må takle.

For første gang skal du foreta harde valg uten at du har noen å spørre. Det er beintøft!

- Det er annerledes når du er ung fordi da opplever du tingene for første gang. For første gang skal du foreta harde valg uten at du har noen å spørre. Det er beintøft, sier Münch.

Hva er «jentevold»?

Mye kan tyde på en viss rådvillhet når temaet jenter og vold behandles. Et uttrykk som «jentevold» kan gi inntrykk av at vold som utøves av jenter ikke er vold i vanlig forstand. Å bagatellisere jenter som er voldelige er å bagatellisere både offer og overgriper, advarer Annette Münch.

- Om noen slår deg i bakhodet med en flaske så er det like vondt om det er en gutt eller jente som gjør det. Jeg klager ikke på tabloide overskrifter og jeg forstår hvorfor man bruker et uttrykk som «jentevold», men man sier jo ikke «guttevold». Det tar fokuset vekk fra individene. Det blir så stor fokus på kjønnet at man fokus forsvinner fra selve problemet, advarer Münch.

Bjørnebekk forteller at når jenter og gutter bruker vold er det ofte av samme grunn.

- Forskning tyder på at det er samme årsakene som ligger bak gutters vold og jenters vold. Det går på en indre sårbarhet som utvikler seg negativt. Det er en sammenkjeding av mange risikofaktorer. Disse jentene brukte ikke vold på samme måte tidligere fordi det var noen hemmere mot det. De hadde ikke så mange modeller. Med flere kvinner i fengsel og flere antisosiale jenter på film endres dette, mener Bjørnebekk.

- Litteratur kan hjelpe

Ragnhild Bjørnebekk vil nå bruke «Jenteloven» i samtaler med jenter som har tilknytning til lignende miljøer som det Münch skriver om.

- Vi må ikke glemme at boka er fiksjon, men for mange av de jentene jeg har jobbet med tror jeg at dette er svært nært virkeligheten deres. De har en tilværelse som er så forskjellig fra den mange andre har. Jeg har gode erfaringer med å bruke filmer og bøker for å få ungdom til å reflektere over sine egne liv. Kunsten kan gi muligheten til å reflektere over dette uten å snakke om seg selv. Det som er bra med «Jenteloven» er at den går så dypt ned i problemene og viser hvor komplekst dette er. Det er ikke volden som er det viktige her, men det som fører til volden, presiserer Bjørnebekk.

Konkurranse:

Skriv hva du mener om jenter og vold i kommentarfeltet under og bli med i trekningen av et signert eksemplar av «Jenteloven».