TJENESTEDIREKTIVETEU sier seg enig med LO

Tjenestedirektivet: Terje Skog til venstre ville ha LO-leder Roar Flåthen til å avvise tjenestedirektivet. Nå får Flåthen tilslutning fra EU-kommisjonen. Foto: Thomas Vermes
Tjenestedirektivet: Terje Skog til venstre ville ha LO-leder Roar Flåthen til å avvise tjenestedirektivet. Nå får Flåthen tilslutning fra EU-kommisjonen. Foto: Thomas Vermes
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pEU-kommisjonen sa seg enig i Norges forsikringer til LO om tjenestedirektivet, men ville ikke underskrive erklæringen da direktivet ble endelig vedtatt av EU og Norge i formiddag.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
EUs TJENESTEDIREKTIV

• EUs tjenestedirektiv skal sikre fri utveksling av tjenester på tvers av grensene. Norge må ta stilling til direktivet innen utløpet av 2009, og det skal gjelde fra 2010.

• Direktivet pålegger landene å gjøre det lettere for utenlandske tjenesteytere å etablere seg i landet.

• Direktivet skal ikke gjelde for offentlig forvaltning, helsetjenester og transporttjenester. Men dette betyr ikke at landene står fritt. Oftest reguleres de av andre direktiver eller annen EU-rett.

• To av regjeringspartiene, Sp og SVanbefaler at regjeringen bruker reservasjonsretten. Det samme gjorde LO opprinnelig, og mange av LOs forbund fortsatt.

• LO stilte klare betingelser for at regjeringen skal godta direktivet: Direktivet må hindre tiltak mot sosial dumping, allmenngjøre tariffavtaler, sikre styringen over viktige samfunnsområder og ikke røre ved nasjonale arbeidsrettslige spørsmål.

• 19. desember fremmet Ap-flertallet i regjeringen sitt forslag til Stortinget om å slutte Norge til tjenestedirektivet.

• 2. april gikk flertallet i Stortingets næringskomité inn for å si ja til direktivet, mot stemmene til SV og Sp. 23. april vedtok Stortinget tilslutning.

• 24. april ble tjenestedirektivet vedtatt innlemmet i EØS-avtalen på et møte mellom EU- og EFTA-landene i EØS-komiteen.

Les mer:
Her er LOs krav til erklæring.

I formiddag ble en årelang strid om innføring av EUs omstridte tjenestedirektiv i Norge, avsluttet. I EØS-komiteen der EU møter Norge, Island og Liechtenstein, forpliktet landene seg til å innføre direktivet i lovverket.

Her hjemme har direktivet vekket stor uro i fagbevegelsen. Norge mislyktes i sitt forsøk på å få med EU-kommisjonen på en felles erklæring om at direktivet ikke vil føre til økt sosial dumping, gripe inn i arbeidslivets regler eller svekke offentlige tjenester.

- Veldig viktig for oss

16. april skrev ABC Nyheter at Norge ikke får med EU på en slik felles erklæring.

Men da Norges ambassadør Oda Sletnes leste opp erklæringen, fikk hun i det minste en muntlig tilslutning fra representanten for EU-kommisjonen.

- Det som skjedde og var viktig for oss, var at Kommisjonen sa seg enig i den erklæringen. Det vil gå inn i det offisielle referatet. Så sa Island seg enig i den også, forteller Sletnes til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor viktig?

I den norske debatten hevder skeptikerne til tjenestedirektivet at en uttalelse fra EU-kommisjonen ikke vil ha betydning fordi det er EF-domstolen som avgjør i stridsspørsmål om forståelsen av lovverket i EU.

- Hvilken betydning har kommisjonens uttalelse?

- Jeg kan ikke si noe mer enn det som skjedde i komiteen, sier ambassadør Sletnes.

- Hvorfor ble ikke EU med på en felles erklæring slik dere har prøvd å få til, når de likevel er enige?

- Det er slik at de felleserklæringer som er avgitt tidligere, er knyttet til grenseoppganger om hva som omfattes eller ikke omfattes av EØS-avtalen, ikke forståelsen av EUs regelverk, svarer ambassadøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

...Veldig viktig!

Ikke desto mindre var det akkurat en slik erklæring den norske delegasjonen har prøvd å få til.


7. mars understreket professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett at en felleserklæring ville vært viktig:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Blir man enige om en erklæring med en bestemt forståelse av tjenestedirektivet, vil den erklæringen ha betydning for forståelsen av tjenestedirektivet i EØS. Da kan tjenestedirektivet i prinsippet få et annet innhold i EØS, enn i EU, sier professoren.

Lovforslaget på bordet

Allerede i dag sendte regjeringen et lovforslag til Stortinget om å gjennomføre tjenestedirektivet i norsk rett.

- Dette vil komme norske tjenestemottakere og norske forbrukere til gode. Også norsk næringsliv vil ha fordeler av tjenestedirektivet. Blant annet skal Altinn-portalen videreutvikles til et elektronisk kontaktpunkt hvor bedriftene kan finne informasjon og sende inn søknader elektronisk, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad.

Her er erklæringen i EØS-komiteen:

Dette er erklæringsteksten EU-kommisjonen sa seg enig i muntlig - uten å ville slutte seg til den:

Erklæring

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved innlemmelsen av tjenestedirektivet (2006/123/EF) i EØS-avtalen stadfester Norge at direktivet blant annet ikke berører ansettelsesvilkår, forholdet mellom partene i arbeidslivet, retten til å forhandle om og inngå kollektive avtaler, og grunnleggende rettigheter som streikeretten og retten til arbeidskonflikter. Tjenestedirektivet berører ikke arbeids­retten eller treparts­samarbeidet mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge understreker følgelig at det ikke er noen motsetning mellom tjenestedirektivet og en sterk nasjonal satsing for å utvikle handlingsplaner og iverksette egnede tiltak med henblikk på å beskytte rettighetene til innenlandske og utsendte arbeidstakere og opprettholde høye standarder på arbeidsplassen. Slike tiltak kan blant annet omfatte et effektivt system for allmenngjøring av tariffavtaler og innføring av solidaransvar, med henblikk på å sikre at arbeidstakernes rettigheter respekteres.

Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.