STIVNET: Arne Melchior refser Utenriksdepartementet for å ha plassert så mye som 50 prosent av alle sine utenriksstasjoner i Europa. (Foto: Thomas Vermes)
Mener utenrikstjenesten lever i fortida
<pNUPI-forsker Arne Melchior går inn for mange norske representasjoner i Kina, India, Brasil og Russland framfor de mange ambassadene i Europa.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
NUPI 50 ÅR
NUPI ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1959. I årenes løp har instituttet hatt en rekke profilerte direktører og forskere - John Sanness, Johan Jørgen Holst, Martin Sæter og Erik Nord.
NUPI forsker og formidler kunnskap om globale maktforhold, sikkerhetspolitikk, utviklingsspørsmål, internasjonal økonomi og om forhold av særlig interesse for norsk utenrikspolitikk.
NUPI er et uavhengig forskningsinstitutt som leverer fagkunnskap og analyser til myndigheter, næringsliv og akademia, og med et særlig ansvar for å skape forståelse om internasjonale spørsmål i skoleverket og den brede offentlighet.
Kilde: NUPI.
Verdensordenen er i endring med framveksten av nye store makter som Brasil, Russland, India og Kina - en gruppe land som har fått betegnelsen BRIK.
Men den norske utenrikstjenesten har ikke tatt innover seg dette.
Det var noe av budskapet fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) onsdag. Da satte instituttet den nye verdensordenen som er i ferd med å oppstå, på dagsorden på seminaret En verdensordning i endring? Norge og BRIK-landene.
Tyngdepunktet mot sør og øst
I en ny rapport om Norge og BRIK-landene som NUPI presenterte, er konklusjonen klar:
Det internasjonale systemet med sitt tyngdepunkt i Vesten, er i endring.
Mens man før hadde to stormakter, USA og Sovjetunionen, deretter én stormakt - USA, oppstår det nå flere makter.
Og:
BRIK-landene utfordrer et system som fortsatt i for stor grad tjener Vesten alene.
Hele rapporten om disse spørsmålene kan du finne her.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Paradoksalt diplomati
- Det er et paradoks at nesten 50 prosent av Utenriksdepartementets diplomatiske ressurser brukes i Europa. Over tid blir dette et misforhold, sier Melchior.
Han har drevet forskningssamarbeid i tre av fire BRIK-land, nemlig India, Kina og Russland.
Det har gitt Melchior aha-opplevelser som gjør at han nå går inn for at Norge må opprette mange flere representasjoner innad i hvert av disse landene. En ambassade i hovedstaden og et konsulat her eller der holder ikke.
- Førsteinntrykk: Størrelse
- Førsteinntrykket i BRIK-landene er skalaen. På et forskerseminar i Moskva tror du du har kommet langt øst. Så møter du folk som har flydd i ti timer østfra - innen samme land! beskriver Melchior og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- I Beijing er det over 100 universiteter. I India møter du forskere fra én region som alene har 200 millioner innbyggere og et utall universiteter.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det spesielle med BRIK-landene er at de er svære land med enorme og økende interne regionale ulikheter, framholder NUPI-forskeren.
Land eller kontinenter?
I og med at disse landene er svære som kontinenter og har enorme regionale forskjeller innad, kaster Melchior fram tanken om at Norge bør ha representasjon i kanskje alle regionene i disse fremadstormende landene.
Han viser til tall: 29 EU- og EFTA-land i Europa har 500 millioner innbyggere. Det utgjør et gjennomsnitt på 17 millioner mennesker per land. Kinas 1300 millioner mennesker er fordelt på 30 regioner, som hver har 43 millioner innbyggere i gjennomsnitt.
- Kan ikke se Europa som ett land
- Kan vi forstå Europas utvikling etter krigen ved å se Europa som en enhet, uten å ha med det som har skjedd internt i Europa? Slik er det også med de store BRIKene, sier Melchior og trekker fram eksempelet Kina:
Artikkelen fortsetter under annonsen- I Kina er den økonomiske tettheten høyest ved kysten. Men Eksportuvalget for fisk er i Beijing og Hongkong, Innovasjon Norge har kontorer i Beijing og Shanghai. Hva gjør vi når Kina blir fem ganger så stort økonomisk som nå?
Ikke bare business
- Er det bare økonomiske interesser som gir behov for norsk tilstedeværelse i alle regionene i BRIK-landene?
- Nei, også kulturutveksling og andre forhold gjør det ønskelig at utenrikstjenesten er bedre representert i disse landene, sier Melchior til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Men sikkerhetspolitikk utformes vel i hovedstedene?
- Også sikkerhetspolitikken kan ha regionale aspekter. Tenk bare på Kinas grense mot Russland og Tibet, svarer Melchior.
Davos-sjef enig
- Krisen har framskyndet en ny verdensordsen, mener Børge Brende. Foto: Thomas Vermes
Direktør Børge Brende i Verdens økonomiske forum (World Economic Forum) er enig i at vi er i ferd med å få en ny verdensorden.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Krisen har framskyndet en prosess som leder til det, sier Brende, som er forhenværende Høyre-politiker og påtroppende generalsekretær i Norges Røde Kors.
Brende viser til at de åtte stormaktene i G8, som til nå har møttes årlig for å diskutere verdenssituasjonen, har måttet gå med på å føre de store diskusjonene i en gruppe på 20 land, G20. Her er BRIK-landene sentrale.
NUPIs seniorforsker Sverre Lodgaard minnet om historien: Så sent som i 1820 sto India og Kina for 45 prosent av verdens verdiskaping. I dag står de for 8 prosent, men vokser sterkt.
- Det sier hva vi kan vente oss i et århundre som definitivt vil bli asiatisk, bemerker Børge Brende.
