LO-sekretariatet kjøpte ikke tjenestedirektivet

LO-leder Roar Flåthen forsøkte mandag formiddag å få LO-sekretariatet til å akseptere at at alle LOs krav for å innføre EUs tjenestedirektiv i Norge, er innfridd.

Men det lyktes ikke.

For i LO er motstanden stor. LO-ledelsen hadde bedt sitt juridiske kontor lage en betenkning som slår fast at tjenestedirektivet ikke vil svekke kampen mot sosial dumping, gripe inn i offentlige tjenester eller norsk arbeidsliv.

Ba om aksept

Ledelsens foreslo at LO-sekretariatet skulle ta innholdet i notatet til etterretning. I sekretariatet sitter lederne for de viktigste forbundene i tillegg til Roar Flåthen og hans nærmeste stab.

Det gikk ikke LO-sekretariatet med på. Det lengste de strakk seg til, var å ta notatet til orientering.

Her kan du lese rapporten fra LOs juridiske kontor som forbundslederne ikke ville kjøpe.

Flisespikkeri?

Forskjellen mellom formuleringene kan synes som flisespikkeri for utenforstående, men er langt fra det ifølge Stein Gulbrandsen. Han er medlem i arbeidsutvalget i Norges største forbund, Fagforbundet:

- Å ta synspunktet i notatet til etterretning, ville vært å akseptere at LOs krav fullt ut ville vært innfridd. Det ville vært uakseptabelt for Fagforbundet. Det vi og sekretariatet gjorde, var bare å ta notatet til orientering, sier Gulbrandsen til ABC Nyheter.

- Råd om veto står ved lag

- Vi registrerer at flertallet i regjeringen har vedtatt ja til tjenestedirektivet. Men vårt råd står ved lag: Her skulle regjeringen ha nedlagt veto i EØS-avtalen, sier han.

Det samme synspunktet gjelder i Norges nest største forbund, Fellesforbundet, og en rekke andre av LOs medlemsforbund også.

ABC Nyheter skrev sist torsdag at EU nektet å underskrive en felleserklæring med Stoltenberg-regjeringen, som lover at LOs krav til tjenestedirektivet blir oppfylt.

Strid på LO-kongressen

Men motstanden i LO er stor. Og til LOs øverste organ, kongressen som avholdes i midten av mai, er det kommet inn mange forslag med krav om at den rødgrønne regjeringen skal nedlegge veto mot tjenestedirektivet.

Arbeiderpartiet og LO-ledelsen kommer imidlertid Kongressen i forkjøpet ved at regjeringsflertallet - mot ønskene til Sp og SV - banker gjennom tjenestedirektivet i Stortinget denne uka.

Arbeiderpartiflertallet i regjeringen hevder at det omstridte direktivet ikke vil ha noen negative virkninger for LO, og vil denne uka skaffe seg flertall for direktivet ved hjelp av Høyre og Frp i Stortinget.

Vedtas i EØS fredag

Allerede fredag vil Norge ansikt til ansikt med EU undertegne på godkjennelse av tjenestedirektivet i Norge. Det skjer på et møte i EØS-komiteen, der EU, Norge, Island og Liechtenstein fatter beslutninger om EØS-avtalen.

Her er redegjørelsen regjeringen har sendt til Stortinget om hva Norge vil underskrive på i Brussel førstkommende fredag:

Sammendrag av innhold

Formål og virkeområde:

Formålet med tjenestedirektivet er å bidra til at det indre marked for tjenester fungerer som forutsatt i EØS-avtalen, ved å fjerne uberettigede restriksjoner på retten til å yte midlertidige tjenester, og ved å sikre retten til etablering for tjenesteytere. Tjenestedirektivet gjelder i utgangspunktet for alle tjenester som er omfattet av EØS-avtalen, jf. direktivet artikkel 1 jf. artikkel 4 nr. 1 jf. EØS-avtalen er artikkel 37. I henhold til disse bestemmelsene er en tjeneste i direktivets forstand definert som tjenester som vanligvis ytes mot betaling, i den utstrekning de ikke kommer inn under bestemmelsene om det frie varebyttet og den frie bevegelighet for kapital og personer.

Når det gjelder offentlige tjenester kan direktivet få anvendelse kun for tjenester som er konkurranseutsatte. Tjenestedirektivet pålegger ikke EØS-statene å liberalisere eller privatisere offentlige tjenester. EØS-statene bestemmer i utgangspunktet selv hvilke tjenester som er av allmenn interesse, som ikke omfattes av direktivet, og hvilke som er av allmenn økonomisk interesse. Tjenester av allmenn økonomisk interesse er i utgangspunktet omfattet av direktivet, men det er gjort en rekke unntak. Tjenestedirektivet berører derfor ikke EØS-statenes organisering og finansiering av offentlige tjenester.

Tjenestedirektivet berører ikke EØS-statenes arbeidsrett, verken i lov, kontrakt eller i tariffavtaler. Det berører ikke retten til forhandling, inngåelse eller anvendelse av tariffavtaler og retten til arbeidskamp. Strafferett, skatterett og inndriving av skatt samt trygderett er ikke omfattet. I den grad tjenester er regulert av annen EØS-rett omfattes de ikke av tjenestedirektivet. Finansielle tjenester, elektronisk kommunikasjon og transporttjenester er derfor ikke omfattet. Det er gjort unntak for helsetjenester, spilletjenester, audiovisuelle tjenester (bl.a. radio, tv og kino), tjenester av bemanningsforetak, vikarbyråtjenester, transport- og havnetjenester, tjenester som tilbys av notarius eller fogder, sosiale tjenester, private sikkerhetstjenester.

Rett til etablering:

Tjenestedirektivet inneholder regler om tjenesteyteres rett til etablering. Tjenesteytere må forholde seg til reglene i den EØS-staten de ønsker å etablere seg i. Tillatelser kan kreves dersom kravene ikke er diskriminerende, behovet for tillatelse kan begrunnes i tvingende allmenne hensyn, tiltaket er proporsjonalt dvs. tiltaket skal være egnet og nødvendig for å oppnå formålet med tiltaket, og sammenlignbare krav ikke allerede er oppfylt av tjenesteyteren i en annen EØS-stat. Krav til tjenesteyter skal også være klare, presise og objektive og offentliggjort på forhånd. Det kan ikke stilles krav om at man skal ha en viss nasjonalitet eller være bosatt i den staten man ønsker å etablere seg i. Det kan heller ikke stilles krav om at man kun skal kunne være etablert i én EØS-stat. EØS-statene skal vurdere om nasjonalt regelverk er i tråd med direktivet, og endre regler som eventuelt ikke er det.

Midlertidig tjenesteyting:

Tjenestedirektivets artikkel 16 sier at EØS-statene skal respektere tjenesteyteres rett til å yte tjenester på midlertidig basis på deres territorium. Vertsstaten kan anvende sine regler så lenge de ikke forskjellsbehandler, er begrunnet i hensynet til offentlig orden, helse, miljø og sikkerhet, og er forholdsmessige, altså egnet og nødvendig for å oppnå formålet med reglene. Det kan ikke kreves at tjenesteyteren må etablere seg i vertsstaten. Fra bestemmelsene om midlertidig tjenesteyting er det gjort unntak for tjenester av allmenn økonomisk interesse, herunder posttjenester, distribusjon av elektrisitet, gass og vann og avfallshåndtering. Det er også gjort unntak for lovregulerte yrker som omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, krav om visum for tredjelandsborgere, immaterielle rettigheter og registrering av biler som er leaset i en annen EØS-stat. Regler som gjennomfører utsendingsdirektivet (96/71/EF), herunder allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår, er unntatt fra artikkel 16.

Administrativt samarbeid:

EØS-statene skal kartlegge og hvis mulig forenkle forvaltningsmessige prosedyrer for oppstart av og utøving av tjenestevirkesomhet. Der det er hensiktsmessig skal det benyttes standardiserte skjema som skal være likeverdige med sertifikater, attester og lignende som viser at krav i forbindelse med etablering i hjemstaten er oppfylt. Det skal opprettes kontaktpunkter i hver EØS-stat, der tjenesteytere skal få all informasjon som er nødvendig for å starte en virksomhet. Når det gjelder tilsyn med tjenesteyter sier direktivet at myndighetene i etableringsstaten og vertsstaten har plikt til å samarbeide om dette. Vertsstaten skal føre tilsyn med at tjenesteytere på deres territorium overholder de krav som vertsstaten kan stille overfor dem. Etableringsstatens skal føre tilsyn med de bestemmelser de kan anvende overfor tjenesteytere som yter tjenester i andre EØS-stater på midlertidig basis.

Merknader

Det er viktig å arbeide for å redusere handelsbarrierer. Dette må imidlertid kombineres med en god sosial modell. Hensynet til fri bevegelse av tjenester må balanseres med hensynet til helse, miljø, sikkerhet, forbrukerinteresser og lokaldemokrati. Dette har Regjeringen formidlet til de relevante aktørene i EU under arbeidet med direktivet. I forbindelse med beslutningen i EØS-komiteen vil det bli lagt fram en erklæring om at Norge legger til grunn at innlemmelse av tjenestedirektivet i EØS-avtalen ikke vil begrense regjeringens mulighet til fortsatt å føre en aktiv politikk mot sosial dumping, sikre offentlig styring med viktige samfunnssektorer og videreføre trepartssamarbeidet. Ettersom tjenestedirektivet krever lovendring, er Stortingets samtykke til beslutningen i EØS-komiteen påkrevet. Stortinget fikk seg forelagt saken med St.prp. nr. 34 (2008-2009). En ot.prp. med forslag til lovendringer er under arbeid.

Sakkyndige instansers merknader

Samtlige utredninger som regjeringen har fått gjennomført konkluderer med at tjenestedirektivet ikke vil ha negative konsekvenser av betydning for Norge.