SNART SESONG: Allerede i slutten av påskeuken kan bjørkepollenallergikere reagere på salix, som er pollen fra sevje, vier og pil. Først i slutten av måneden starter selve bjørkepollensesongen. (Foto: Scanpix)
Finvær gir pollen-påske
<pÉn av fem bjørkepollenallergikere kan få symptomer allerede mot slutten påsken dersom påskeværet er bra, ifølge pollenanalytiker.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om allergi
Ordet allergi kommer fra gresk og betyr «endret reaksjonsmønster».
Allergi betyr derfor endringer i kroppens reaksjonsmåte på omgivelsenes naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer.
Disse stoffene kalles allergener og de mest vanlige stammer fra husstøvmidd, muggsopper, pelsdyr, næringsmiddel, diverse legemidler, enkelte metaller og pollenkorn fra gress og ulike trær.
Pollen er små partikler med varierende diameter og vekt, som frigis til luften og spres med vinden for å bestøve planter av samme art.
De pollentypene som har størst betydning ved pollenallergi, kommer fra tresortene or, hassel og bjørk. I tillegg kommer burot og samtlige gressarter, særlig timotei og hundegress. Muggsoppsporer kan gi de samme plagene som pollen.
Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på visse proteiner som finnes i noen pollentyper.
På fagspråket kalles pollenallergi for sesongallergisk rhinitt eller høysnue på folkemunne.
Gjennom hele sesongen varsler Norges Astma- og Allergiforbund pollenspredning i Norge. Tjenesten er støttet av Helsedirektoratet.
Pollenvarslingstjenesten omfatter or, hassel, salix, bjørk, gress og burot. NAAF har etablert 12 pollenfeller rundt om i landet. Varslingen starter med or og hassel, vanligvis i slutten av februar, og avslutter med burot i slutten av august.
Pollensesongen 2009 er godt i gang, og Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) startet daglig pollenvarsling allerede 20. februar.
- Generelt er det sånn at vi nå er inne i spredning av or og hassel i Sør- og Midt-Norge. Men disse pollentypene utgjør ikke et problem i Nord-Norge.
- Det nærmer seg slutten på sesongen for de to typene. Om cirka en uke vil det være over, i hvert fall i lavlandet, sier pollenanalytiker Hallvard Ramfjord i NAAF til ABC Nyheter.
Selv om man regner med at bjørkepollensesongen ikke begynner før mot slutten av april i Sør-Norge, vil cirka 20 prosent av bjørkepollenallergikerne kunne merke symptomer allerede i påsken. Da er det nemlig fare for spredning av salix, det vil si pollen fra sevje, vier og pil.
Mange som reagerer på bjørk reagerer også på dette, forteller pollenanalytikeren:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Påsken skal bli relativt behagelig, men det kan være fare for spredning av salix som kommer i slutten av påskeuka. Men det er veldig væravhengig, hvis det blir nedbør får vi ikke spredning, men sol og fint vær betyr spredning av pollen fra sevje og vier og pil. Én av fem som er bjørkepollenallergiske, reagerer også på salix, sier Ramfjord.
Inn i varslingen
Hittil har salix bare blitt registrert og ikke varslet, fordi pollenet er klebrig og spres lite effektivt med vinden. I tillegg har det vært noe overlapping med bjørkepollensesongen. Men fra april i år inkluderer NAAFs pollenvarsel også salix.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Vi får stadig tilbakemeldinger fra allergikere som lurer på hvorfor vi ikke melder bjørkepollenspredning tidligere enn vi gjør. Det kan forklares ved at mange bjørkepollenallergikere også reagerer på salix som spres én til to uker i forkant av bjørkepollensesongen, forklarer Ramfjord.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er de såkalte gåseungene eller kattelabbene, som finnes på disse trærne, som gir fra seg pollen, sier han.
Les også: - Ukritisk anbefaling av kortisonsprøyte
- Bjørk kanskje senere i år
Ifølge pollenanalytikeren er det helt umulig å si akkurat hvilken dato bjørkepollensesongen starter i år. Men han tror den kalde og kraftige vinteren, særlig på Østlandet, kan føre til en noe senere start på spredningen enn det vi har sett de siste årene:
- Bjørkepollensesongen i Oslo og sentrale strøk starter vanligvis rundt 25. april og det kan det hende den gjør i år også, men det er vanskelig å si allerede nå.
- Kanskje kommer bjørkepollen litt senere fordi det har vært mye vinter på Østlandet i år. I så fall kan vi si at det går litt tilbake til normalen i forhold til oppstart på bjørkepollensesongen. Den har begynt tidligere de siste årene på grunn av milde vintre, sier Ramfjord.
Artikkelen fortsetter under annonsenNår det gjelder resten av landet forsinkes spredningsstart mer jo lengre nord og opp i høyden man kommer.
- Hvis det starter i slutten av april på Østlandet, begynner det for eksempel gjerne i begynnelsen av juni i Finnmark, sier pollenanalytiker Hallvard Ramfjord til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorges Astma- og Allergiforbund anbefaler at pollenallergikere som er sterkt plaget, starter den medisinske behandlingen i god tid før spredningen tar til for fullt for å oppnå best mulig effekt.
Sjekk ABC Nyheters pollenvarsel.
Kryssreaksjoner
En del mennesker opplever også kryssallergiske reaksjoner i pollensesongen.
De personene som er hardest rammet av pollenallergi, er også de som er mest utsatte for kryssreaksjoner.
Noen pollenallergikere får reaksjoner på mat kun i pollensesongen mens andre kan ha symptomer hele året. Det vil være svært individuelt hva hver enkelt reagerer på og ikke alle pollenallergikerne har kryssreaksjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenVanlige kryssreaksjoner:
De som reagerer på bjørk (og ofte or og hassel), kan også reagere på:
Nøtter: Hasselnøtter, valnøtter, paranøtter, cashewnøtter
Steinfrukter: eple, pære, fersken, kirsebær, nektarin, plomme, aprikos
Gulrot (rå)
Potet (rå)
Kiwi
Selleri
De som reagerer på burot, kan også reagere på:
Selleri
Purre
Paprika
Løk
Urter/urtekrydder, persille, paprika, koriander, hvitløk, karri, anis, oregano Solsikkefrø
Gulrot
De som reagerer på timotei og andre gressarter, kan også reagere på:
Kornsortene: Bygg, rug, havre, hvete
Belgfrukter: f. eks. soyabønner
Melon
