Tror ikke på utredninger

Helt ubekymret: Sylvia svarer på 27 kritiske spørsmål om tjenestedirektivet. Hun har ikke én bekymring om virkningene. Foto: Erlend Aas/Scanpix
Helt ubekymret: Sylvia svarer på 27 kritiske spørsmål om tjenestedirektivet. Hun har ikke én bekymring om virkningene. Foto: Erlend Aas/Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pMed ett unntak tror ikke Sylvia Brustad på ekspertutredningene hun har bestilt om EUs omstridte tjenestedirektiv - på punkter som er kritiske.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
ET OMSTRIDT DIREKTIV

EUs tjenestedirektiv har til fomål å lette handelen med tjenester over landegrensene. Direktivet har blitt en av de mest omdstridte EU-rettsaktene som ifølge EØS-avtalen skal innføres i Norge.

Et stort flertall av LO-organisasjonene har krevd at regjeringen skal nedlegge veto mot direktivet, mens LO-ledelsen har forsikret Stortinget om at direktivet er akseptabelt.

Debatten om tjenestedirektivet har rast i flere å, innpakket i kompliserte juridiske og politiske argumenter og utredninger.

19. desember 2008 la en splittet regjering fram sin Stortingsproposisjon nr. 34 som ber Stortinget godta norsk tilslutning til tjenestedirektivet. Arbeiderpartiet står bak dette synet, mens SV og Senterpartiet går inn for å si nei.

Forslaget om tjenestedirektivet er nå til behandling i Stortingets næringskomité, som har frist til 2. april med å gi sin innstilling.

I et brev til Stortingets næringskomité går det fram at nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap), med ett unntak, ikke tror på ekspert-utredninger departementet har bestilt om tjenestedirektivet - på punkter som slår negativt ut for det omdiskuterte direktivet.

Næringskomiteen stilte statsråden 27 kritiske spørsmål, blant annet med utgangspunkt i ekspertutredningene departementet selv har bestilt.

Selektiv tillit

Av svarene hennes, som ABC Nyheter har fått innsyn i, går det fram at Sylvia Brustad ikke stoler på visse konklusjoner fra:

• Forskningsstiftelsen Fafo

• Advokatfirmaet Hjort

• Professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett

• Menon Business Norge.

«Midlertidig» til evig tid?

Derimot slutter hun seg til én konklusjon fra det mest kritiske utredningsmiljøet av dem alle, Kunnskapssenter for fagorganiserte, De Facto, som departementet ikke har bedt om noen utredning fra.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men næringskomiteen spør om en av vurderingene i De Factos utredning om tjenestedirektivet: Det settes ingen grenser for hvor lang tid et utenlandsk firma kan selge tjenester i Norge «midlertidig».

Brustad bekrefter

Sylvia Brustad bekrefter at det ikke finnes noen grense for hvor lenge et utenlandsk selskap kan operere som «midlertidig» i Norge. Utenlandske selskaper kan dermed skyte seg innunder tjenestedirektivet, framfor å bli betraktet som etablert i Norge og dermed følge norske regler og bestemmelser fullt ut.

Blant annet slipper det utenlandske selskapet da å ha en ansvarlig representant i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Verken EU, EFTA-EØS-statene eller Europakommisjonen kan selv sette en absolutt grense for hvor lenge en tjenesteyter er å anse som midlertidig i henhold til EF-traktaten, EØS-avtalen eller tjenestedirektivet. Regjeringen vil derfor ikke sette en slik grense.», skriver Brustad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trøbbel om sosial dumping?

Forskningsstiftelsen Fafo mener generelt at tjenestedirektivet ikke vil ha skadevirkninger av betydning. I sin utredning for departementet påpeker Fafo likevel at elementer av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping kan bli ulovlig.

«På dette punktet må det således antas at en gjennomføring av tjenestedirektivet vil medføre at bruk av slike klausuler må opphøre.», skriver Fafo i sin rapport om «Tjenestedirektivet og regjeringens handlingsplan mot sosial dumping.»

Regjeringen er uenig. Tjenestedirektivet vil ikke ha konsekvenser i forhold til forskriften om offentlige anskaffelser, skriver Brustad.

Uenig om konsesjonskrav

Brustad tror ikke på en vurdering avadvokatfirmaet Hjort, som har skrevet en betenkning til departementet om «Tjenestedirektivets gjennomslagskraft for andre tjenester enn dem som er omfattet av direktivet.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokatfirmaet mener tjenestedirektivets artikkel 9-13 begrenser Norges rett til å stille konsesjonskrav til næringer i Norge.

Det vil i så fall bety et nytt skritt i forhold til gjeldende rett i EØS-avtalen, nemlig at tjenestedirektivet griper direkte inn i rent interne forhold i et land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Regjeringen er ikke enig med advokatfirmaet Hjort i tolkningen i at det er uavklart om tjenestedirektivets bestemmelser om etablering omfatter rent interne forhold.», skriver Brustad.

Det fryktede opprinnelses-prinsippet

Ett av punktene som vakte voldsomme reaksjoner innad i EU og måtte fjernes fra utkastet til tjenestedirektiv, var det såkalte opprinnelsesland-prinsippet.

Det innebar at et firma som opererer i et annet land, bare skulle forholde seg til regler og kontrollmyndigheter i sitt hjemland.

Departementet ba professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett å utrede betydningen av at opprinnelsesland-prinsippet ble tatt ut av tjenestedirektivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arnesen konkluderte med at mesteparten av innholdet er som før, og at det er kosmetiske forskjeller mellom det opprinnelige utkastet og det endelige tjenestedirektivet på dette punktet.

Brustad ser viktige forskjeller

Brustad mener derimot at det er viktige forskjeller. Både det opprinnelige utkastet og det vedtatte tjenestedirektivet har en unntaksregel begrunnet i offentlig orden, sikkerhet og folkehelse.

I sitt brev framholder Brustad at dette er utvidet fra å gjelde saker der det er totalforbud i vertsstaten, til alle forhold som kan begrunnes i offentlig orden, sikkerhet, folkehelse – og et nytt: Miljøhensyn.

Den andre store forskjellen hun trekker fram, er at vertsstatens myndighet skal føre tilsyn med midlertidige tjenesteytere fra andre land.

I det opprinnelige forslaget skulle tjenesteyterens hjemland føre tilsyn også i det landet der tjenesten ble utført.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men, det er et men:

Når det er sagt, slår Brustads svar fast at norske myndigheter bare kan videreføre tilsyn med tjenesteytere fra en annen EØS-stat dersom det dreier seg om offentlig orden, sikkerhet, folkehelse og miljøet.

Også når det dreier seg om disse viktige forholdene, må tiltakene ikke forskjellsbehandle innenlandske og utenlandske tjenesteytere.

Og tiltakene må være proporsjonale. Det siste vil si at inngrepene som gjøres, ikke må være for sterke i forhold til praksisen man griper inn mot.

Tar lett på økt handels-underskudd

3. februar avdekket ABC Nyheter at verken regjeringen eller LO brydde seg om mulige tap av arbeidsplasser i Norge som følge av tjenestedirektivet.

I utredningen departementet bestilte fra Menon Business Norge, gikk det fram at importen av tjenester fra EU vil øke betydelig mer enn den norske eksporten den andre veien. Forskjellen er henholdsvis 15,6 og 12 prosent vekst i handelen de to veiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Næringskomiteen ville vite hvor mye regjeringen da venter at sysselsettingen i Norge vil bli redusert med.

- Økt sysselsetting uansett

Sylvia Brustad bekrefter at direktivet trekker i retning av økt import, men legger til at anslagene baserer seg «…på en rekke forutsetninger som kan diskuteres, og at det er knyttet betydelig usikkerhet til anslagene.»

Så hun forventer enkelt og greit at økt handel over tid vil bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser også for Norge.

Statssekretær: - Har mange vurderinger

- I hvilken grad har statsråden vært selektiv i hva hun tar for god fisk i de eksterne utredningene, og hvilke analyseressurser har hun på de områdene som overprøver konklusjonene i de eksterne utredningene?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- På vegne av regjeringen har vi bestilt 9 eksterne vurderinger for å få belyst ulike sider og konsekvenser av tjenestedirektivet. Vi har dermed engasjert og fått tilbakemeldinger fra mange ulike miljøer, skriver Brustads statssekretær Rikke Lind i en e-post til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Utredningene kommer i tillegg til de utredningene og vurderingene departementene selv har foretatt på sine respektive områder, konstaterer statssekretæren.

– - Det fremgår av høringsnotatet som vi sendte på høring 1. juli 2008, hvordan departementene vurderer konklusjonene i de eksterne utredningene. Noen av konklusjonene er departementene enige i, mens i andre tilfeller har departementene andre vurderinger, sier Lind.

Artikkelen ble oppdatert med kommentarer fra statssekretær Rikke Lind.