Drapsroboter rett rundt hjørnet

De siste årene har det pågått en ren revolusjon i bruken av roboter. Bare i Irak bruker det amerikanske forsvaret 12.000 bakkegående roboter, i tillegg til 5000 ubemannede fly.

Utviklingen går så fort, at enkelte eksperter mener vi vil ha tenkende roboter i felten rundt 2030, som vil være i stand til å ta avgjørelser om liv og død uten innblanding fra mennesker.

Foreløpig er det ikke roboter av Terminator-typen som finnes på slagmarken, men teknologien har allerede gått raskere enn det mennesket har kunnet kontrollere.

Som i 2007 da en Sør-Afrikansk robot utstyrt med to oerlikon-luftvernkanoner gikk amok, og endte opp med å drepe ni soldater, mens den skadet 14 andre.

Denne utviklingen reiser en rekke alvorlige spørsmål, noe den amerikanske forfatteren P. W. Singer har prøvd å svare på i sin nyeste bok. Wired for War, handler kort sagt om hvordan robotene amerikanerne lager har gått fra å være uønskede elektroniske søskenbarn, til å bli favorittnevøen i det amerikanske forsvaret.

Teknoplosjon

Terminatorer er de ikke, men de amerikanske robotene tar tak i stadig flere oppgaver. De siste årene har spesielt den amerikanske bruken av roboter eksplodert. Fra 2003 til i dag har man økt antallet bakkeroboter i Irak fra ingen, til over 12.000 ved utgangen av 2008.

Foreløpig har robotenes oppgaver blitt begrenset til defensive oppgaver, som å rydde miner, desarmere improviserte sprengladninger (IED), forsvare luftrom over flyplasser og lignende. Like fullt jobber man nå med å plassere våpen på robotene, og flere av robotene i Irak er utstyrt med maskingeværer, men foreløpig har man ikke brukt dem til å skyte på opprørere, først og fremst fordi man er redd for livsfarlige funksjonsfeil.

Boken Wired for War: The Future of Robotics and Conflicts in the 21st. Century ble gitt ut av forskeren P. W. Singer i januar. Amerikaneren, som er sjef for avdelingen 21st Century Defense Initiative ved Brookings Institution i Washington DC. Forfatteren har tidligere gitt ut bøker om bruken av private aktører, som Blackwater i krig, og om bruken av barnesoldater.

I boken tar Singer for seg en rekke spørsmål knyttet til bruken av roboter. Både utbredelse, etiske spørsmål og fremtiden for disse systemene blir diskutert grundig. Singer levner liten tvil om at verden nå står overfor en revolusjon på linje med oppfinnelsen av bilen. Dagens roboter blir sammenlignet med T-Forden, og han ser for seg at vi i løpet av de neste får årene vil oppleve en eksplosjon i bruken av roboter, og i typen roboter som blir brukt.

Ifølge Singer har det amerikanske forsvaret allerede lagt planer som slår fast at innen 2015 skal en tredjedel av alle kjøretøyer som hæren er oppsatt med være førerløse. Både i Irak og Afghanistan er transport av ammunisjon, mat, vann og drivstoff noe av det farligste soldatene gjør. Det å kjøre i en slik konvoi medfører stor risiko for angrep, og man har svært begrensede muligheter for å forsvare seg. Hvis en bytter ut lastebilsjåførene med maskiner regner en med å kunne begrense sine egne tapstall betraktelig.

Minerydderne

De første suksessene med roboter kom i Irak. Fra å være en litt brysom leke som avdelingene ble utstyrt med, ble roboter som Talon fra Foster Miller Inc . og PackBot fra selskapet iRobot umåtelige populære blant soldatene. Årsaken var ganske enkel. Etter hvert som opprørstyrkene i Irak begynte å bruke stadig flere IED-er langs veiene, jo oftere måtte soldater risikere livet for å lete etter disse, for så å ta en enorm risiko med å desarmere dem. Da robotene kom på banen reduserte man raskt antallet drepte i slike oppdrag.

- Det beste med PackBot er at når den blir rammet av en IED så slipper jeg å sende et brev til moren dens, skriver en kvartermester som ledet en gruppe eksplosivryddere i Irak til selskapet iRobot.

Dette selskapet er et av mange som i dag lever av å designe og produsere roboter. I tillegg til en rekke modeller av den militære varianten PackBot lager de også støvsugerroboten Roomba, som også selges her i Norge. Deres variant PackBot er en liten maskin med belter som kan klatre i trapper, og som har et lite videokamera som hjelper føreren med å finne veien. På toppen har den en mekanisk arm som brukes til å løfte vekk steiner, eller granater.

Som så mange andre gode ideer måtte det en skikkelig krise til før robotene ble tatt i bruk av den amerikanske staten. Mange fikk sin ilddåp etter 11. september 2001. Letearbeidet på Ground Zero var vanskelig, og mange steder kom ikke menneskene til. Det gjorde robotene. Ved deres hjelp fikk man lett steder i ruinene som ingen mennesker eller dyr kunne komme til.

iRobots PackBot var en av de første robotene på bakken i Irak. Foto: iRobot.com.

Da invasjonen av Irak var et faktum sendte de amerikanske styrkene ingen roboter av gårde. I 2004 var tallet 150, i 2005 nådde man 2400 roboter på bakken. Året etter var det tallet doblet til cirka 5000. Ved slutten av fjoråret hadde man 12.000 i form av 22 forskjellige typer roboter på bakken i Irak. Og stadig flere oppgaver ble gitt til maskiner.

Fra mat til granat

Det amerikanske forsvaret har for lenge siden funnet ut at en av deres største kostnader er lønn. Dermed tenker man at jo flere oppgaver man kan gi til maskiner, og i større grad disse maskinene ikke trenger førere, jo mer penger sparer man.

Er en andregenerasjons militær robot fra Foster Miller. Foto: US ARMY.

Når marinen nå bygger sine nye skip så er byssa nærmest borte. I stedet setter man sammen en gruppe roboter som gjør alt fra å skrelle poteter til å servere maten. Dermed har man spart både plass og penger om bord på båter som historisk sett alltid har vært for trange.

Foreløpig har ikke målet om å spare på antallet soldater blitt helt oppfylt. Fortsatt trenger dronene som i disse dager skyter raketter ned mot opprørsgrupper i Afghanistan og Pakistan en fører. Riktignok sitter denne føreren et stykke unna. De fleste dronepilotene har nemlig sin arbeidsplass på et par luftforsvarsbaser et stykke utenfor Las Vegas. Også på bakken er man et stykke unna å se selvstyrende roboter. Man trenger fjernstyringen, selv om man har gått bort fra kabelstyrte roboter.

En av de mest kjente robotene som brukes i krig er Predator. Det UAV-en angriper ofte posisjoner i Pakistan. Foto: Scanpix.

Robotene utvikles likevel fort. Allerede har man ubemannede systemer som tar vare på sikkerheten ved flyplasser både i Afghanistan og Irak. CRAM, eller Counter Rocket Artillery Mortar, er et system som styrer seg selv. Først finner de ut hvor faren kommer fra, låser målet, for så å skyte opp en vegg med 20 millimeters prosjektiler og stopper faren. Systemet har lenge vært utprøvd i sjøforsvaret, og nå har det blitt oversatt til bruk mot alle farer som kan treffe en flyplass.

Helt uproblematisk er ikke disse systemene. En gang misforsto systemet profilen på et amerikansk helikopter og begynte å sikte på det. Like før kulene rammet helikopteret ble feilen oppdaget, og systemet slått av.

Ulykkene

Britiske BAE Systems har laget sin egen versjon.

Dette er et problem med roboter generelt. I bunn og grunn snakker man om en superavansert datamaskin, som styrer et annet system med hjul, belter og kanskje et våpen. Alle som har en laptop har opplevd at hele systemet låser seg. Det skjer med roboter også. Flere soldater har i boken til Singer beskrevet hvordan robotene deres låser seg.

Den hittil verste ulykken med militære roboter skjedde i Sør-Afrika høsten 2007. Roboten skulle vises fram under en øvelse da det skjedde en grusom feil. Plutselig begynte roboten å spinne rundt sin egen akse, for så å begynne skytingen. To 35 millimeters kanoner begynte å skyte vilt. Da det hele var over var ni personer drept, og 14 skadet.

Det er en rekke slike historier der ute. Det er nok hovedgrunnen til at systemet SWORDS foreløpig ikke har blitt brukt i virkelige oppdrag. Allerede i 2005 sendte den amerikanske hæren flere slike roboter til Irak. SWORDS kan utstyres med nesten alle mulige våpen. Alt fra enkle automatgevær til granatkastere med seks løp. Selv om denne roboten har vært i Irak i tre år allerede har man latt være å bruke den.

Fjernstyrt dreping

Det finnes mange spørsmål man kan stille ved bruken av roboter i krig. Et av de fremste er hvorvidt de er bedre egnet enn mennesker. En argumentrekke går på at med en hær bestående utelukkende av maskiner så vil man aldri igjen se massakrer av typen som har skjedd i alle kriger siden tidenes morgen. Massakrer blir ofte utløst av sinne, fortvilelse eller rent og skjært hat. Siden en maskin ikke har følelser, så vil det ikke skje med roboter.

En annen tankerekke går på at det blir lettere å gi ordren om å drepe, og at man derfor mister noe av det som er den viktigste menneskelige egenskapen, nemlig å kunne veie argumenter for og imot. Faren med roboter er at de som styrer dem glemmer at det er mennesker de skyter på, og at det dermed blir letter å skyte ubevæpnede mennesker, barn og lignende.

Et interessant aspekt er en forskning som har blitt gjort på de amerikanske dronepilotene. Disse pilotene jobber i USA, og er dermed ikke i nærheten av slagmarken selv om de absolutt er en del av krigen. Når arbeidsdagen er over drar de hjem til barna sine og spiser middag med hele familien. Likevel viser det seg at disse dronepilotene er mye hardere rammet av posttraumatiske stresslidelser enn soldater på bakken i Afghanistan og Irak.

Et eget liv

Den amerikanske oppfinneren og futuristen Ray Kurzweil spår at robotene som vi kjenner dem i dag snart kan være en del av fortiden. Ifølge hans teorier vil datakraft, og dermed også robotenes hjerne, utvikle seg så raskt at man om kun få år vil nå det han kaller «technological singularity». Han beskriver dette som om datamaskinene faktisk blir i stand til å tenke selv. Ta rasjonelle avgjørelser, og leve sin egne liv, og dermed også kunne ta avgjørelser om liv og død, uten at mennesker sitter bak spakene.

Om det er Kurzweils spådommer, eller science fiction-forfatteren Isaac Asimovs ord som spilte mest inn vites ikke, men i begynnelsen av 2009 ble det utgitt en rapport der spørsmålene om hvilke rettigheter roboter skal ha, ble diskutert. Rapporten er den første som har tatt opp etiske retningslinjer for fremtidige, tenkende, roboter.

Én forsker, Noel Sharkey ved University of Sheffield, mener hele ideen om intelligente roboter er sterkt overdrevet, og sier i et intervju med New Scientist at han ikke ser noen overhengende fare for at robotene noensinne vil kunne vende seg mot mennesker.

På samme tid uttalte P. W. Singer i et intervju med Jon Stewart i The Daily Show at han fikk følgende uttalelse fra en robotforsker.

- Det er mulig at det jeg jobber med nå kommer til å ta livet av mine egne barnebarn, men det er bare så utrolig kult.

Kilder: P.W. Singer: Wired for War , TimesOnline , Wired.com , The New Atlantis , NPR m.fl.