Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er per i dag to regelverk som regulerer retten til økonomisk kompensasjon etter yrkesskade:
- Folketrygdlovens særregler ved yrkesskade
- Yrkesskadeforsikringsloven
Yrkesskade vil etter begge regelverkene si personskade, sykdom eller dødsfall forårsaket av en arbeidsulykke. I tillegg er det en liste med sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Yrkessykdommene på denne lista kan også utløse rett til erstatning, og lista er felles for begge regelverk.
Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag til ny organisatorisk modell ut på høring. Der foreslås det blant annet at yrkesskadereglene i de to regelverkene avløses av en ny arbeidsskadeforsikringslov.
Det foreslås også at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet, der partene i arbeidslivet skal være representert, som avgjør krav om erstatning ved yrkesskader.
Arbeidsgivers forsikringsselskap utbetaler erstatning og dekker saksomkostninger ved godkjent yrkesskade.
En ankeinstans, Trygderetten eller en uavhengig nemnd, skal kunne overprøve alle sider av saken.
Også forslaget fra ekspertutvalget som gjennomgikk yrkessykdom-ordningen inngår i samme høringsforslag.
Høringsfristen er 2. mars.
Høringsinnstansene finner du her.
Mandag skrev vi om hjelpepleier Dagny Gjøse som ble livsvarig ufør etter et tungt løft på jobb, men som likevel ikke får yrkesskadeerstatning.
Dette er fordi dagens regelverk ikke gir kvinner samme sikkerhetsnett som menn, mener hennes advokat.
Reglene som regulerer hvilke skader og sykdommer som gir rett til yrkesskadeerstatning har ikke vært vesentlig revidert siden 1957. I samme 50-årsperiode har andelen yrkesaktive kvinner økt betraktelig.
Allerede i 2000 uttalte det daværende Likestillingsombudet at lovverket kan være i strid med likestillingsloven. I et brev fra i 2007 gjentok dagens ombud, Beate Gangås, bekymringen, og etterlyste en endring av regelverket.
Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) et lovendringsforslag ut på høring.
I høringsnotatet foreslår AID å endre både organisering av systemet og reglene for hvilke sykdommer og skader som gir rett til erstatning.
Men verken Sykepleierforbundet eller Fagforbundet, som organiserer mange i typiske kvinneyrker, mener departementet går langt nok for å fjerne det de mener er systematisk forskjellsbehandling av kvinner.
Professor Bente Moen, ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, satt i ekspertutvalget som har lagt frem den reviderte yrkessykdomslista som er der av høringsnotetet fra AID.
Hun mener de foreslåtte endringene gjør nesten ingenting for å sikre at forskjellene mellom kvinner og menn utjevnes.
Frp-politiker mener det er viktig med en lovendring, men etterlyser også et større fokus på forebygging. Kommunen som arbeidsgiver, slipper for billig unna, mener Kari Kjønaas Kjos.
Arbeidstakere som skader seg eller blir syke som følge av jobben de utfører, kan ha rett til yrkesskadeerstatning. Det er per i dag to regelverk som regulerer retten til økonomisk kompensasjon etter yrkesskade: Folketrygdloven og Yrkesskadeforsikringsloven.
I et høringsnotat fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) forslås en ny modell, der de to eksisterende ordningene avløses av en ny arbeidsskadeforsikringslov.
Det betyr at man går bort fra dagens ordning hvor utbetalinger går både fra trygden og forsikring.
Det foreslås også at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet, som skal avgjøre krav om erstatning ved yrkesskader. Det beløpet som arbeidsskadeenheten fastsetter ved godkjent yrkesskade, må arbeidsgivers forsikringsselskap så utbetale.
Per i dag er det forsikringsselskapene selv som har ansvar for hele oppgjøret, og forslaget blir ikke godt mottatt i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), som representerer forsikringsselskapene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- FNH er for en ettsporet løsning. Dette vil bety en forenkling, ikke minst for arbeidstakerne. Vi er imidlertid imot at oppgjørene skal tas ut av forsikringsselskapene.
- Den saksbehandlingen selskapene foretar i dag, fra en skade meldes til utbetalingen blir foretatt, gjør at selskapene til enhver tid har oppdatert informasjon om utviklingen. Da kan selskapet beregne risiko og også foreta de riktige avsetningene i selskapet til fremtidige utbetalinger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det er ved utbetaling av oppgjøret at forsikringsselskapet leverer varen, og derfor mener vi at vi bør få fortsette å gjøre det.
- Er det riktig å si at man tar virksomhet vekk fra forsikringsselskapene?
- Ja, det kan du si.
- Vil det få økonomiske konsekvenser for deres medlemmer?
- Det vil helt klart få økonomiske konsekvenser.
- Dette handler ikke primært om at selskapene skal tjene penger på oppgjørsfunksjonen, men det vil kunne få økonomiske konsekvenser ved at selskapene får oppdatert informasjon senere enn i dag. Dette kan påvirke premiesettingen. Men først og fremst handler dette om forutsigbarhet for forsikringsnæringen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- En yrkesskade eller –sykdom kan i enkelte tilfeller bli utbetalt 15 år etter at skaden er oppstått. Det er ryddig forretningsdrift at forsikringsselskapene da kan følge saksbehandlingen hele veien, og ikke minst foreta oppgjøret til slutt.
- Vi har forståelse for at noen mener at det blir «bukken og havresekken» at forsikringsnæringen skal foreta oppgjørene, men det bør løses gjennom gode kontrollrutiner og statistikk, ikke ved at oppgjørene tas ut av forsikring.
Westby forteller videre at FNH prinsipielt er for at det er «forurenser som skal betale», altså at den arbeidsgiveren som har en ansatt som blir yrkesskadet, skal betale for dette gjennom innbetalt forsikringspremie.
- Vi mener at det er forsikringsordningen som skal dekke yrkesskader, men skal vi ta ansvaret, så må vi ha et tydelig regelverk og være i stand til å vurdere risiko og sette riktig premie.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg til skader som oppstår etter en ulykke på arbeidsplassen, er det en liste med sykdommer som utvikles over tid, som gir rett til erstatning i dagens ordning.
Ordningen har blitt kraftig kritisert for at den er for rettet mot industrisamfunnet og ikke dekker lidelser i typiske kvinneyrker.
I forslaget fra AID foreslås det at flere lidelser komme med på listen.
Ifølge Westby er det ikke FNHs oppgave å mene noe om hvilke sykdommer som havner på yrkessykdomslisten:
- Det er myndighetenes og arbeidslivets parter sitt ansvar å beslutte hvor mange sykdommer som skal kunne dekkes.
- Når det gjelder sykdomsdekningen og den såkalte «sykdomslisten» så er
FNH av den oppfatning at forsikringsnæringen kan forsikre det meste av yrkessykdommer, men det må være mulig å vurdere risikoen for å kunne sette riktig forsikringspremie.
- Forsikringsselskapene er gjennom lovgivning pålagt å prise forsikringene riktigst mulig i forhold til risiko. Det er for eksempel slik at det er større risiko for at en nordsjødykker får en yrkesskade enn at en kontormedarbeider får det, derfor er forsikringen dyrere for dykkeren, sier Westby til ABC Nyheter.
