Tradisjonen på blåmandagen var skrinn kost for å «lade opp» opp til feitetirsdag. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Den ekte blåmandagen
<p«Blåmandag» er for mange synonymt med bakfyll og jobb-skoft uansett hvilken mandag det gjelder, men begrepet har dype røtter i vår kulturkrets. Dagen i dag er den egentlige blåmandagen.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det norske klimaet har gjort at vi aldri har fått riktig samme schwung over karnevalsfeiringen som i Brasil. Foto: Scanpix/AFP.
«Automatic, The Silver Robot» er klar for Mardi Gras-festlighetene i New Orleans tirsdag. Foto: Scanpix/AP.
Pave Benedikt XVI markerer askeonsdag i Roma i 2008. Foto: Scanpix/AP.
Fastelavnsboller er en av tradisjonene man fortsatt har omkring fasten i Norge. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX.
I disse dager feires karnevalet i Brasil, som bekjentgjort med fotografier av lettkledde og fargesprakende danseopptog også i norske medier. Disse festlighetene er en katolsk skikk, og feires i forkant av den lengste fasten i den katolske kalenderen.
Sjøl om vi i Norge ikke har hatt tradisjon for karnevalsopptog (det kan ha med klimaet i februar å gjøre) har innledningen til fastehøytiden vært markert. I går var det fastelavn, i dag er det altså blåmandag, i morgen er det feitetirsdag og onsdag er askeonsdag.
- Blåmandag ble også kalt fastelavnsmandag. Før i tiden var dette en stor festdag for folk, og dagen hadde flere forskjellige navn på ulike kanter av landet, sier folkeminneforsker Ørnulf Hodne ved Universitetet i Oslo.
Feitetirsdag
Mange av navnene henspiller på mat, for blåmandagen ble i riktig gamle dager brukt til å «gire seg opp» til feitetirsdag – den siste dagen med fritt fråtseri før fasten tok til.
- Blåmandagen ble blant annet kalt Sildmandag og Heitveggmandag. Heitvegg er egentlig et hvetebrød, samt Kørvemandag – altså pølsemandag og Svartemandag. Enkelte steder var det en dag med litt skrinn kost, mens hos andre var det en festdag, sier Hodne.
Feitetirsdag var den siste dagen man kunne spise riktig godt før den lange påskefasten kom. Da fikk man de siste kjøtt- og fleskemåltidene før påske.
- Dette var den lengste fasten man hadde tidligere, sier Hodne.
Blå duk
Forskerne mener navnet blåmandag kommer av tyske Blauer Montag – den blå mandagen.
- Det viser til en katolsk middelalderskikk, da man kledde altrene i kirkene med blå duk for å symbolisere at prestene nå begynte fasten, et par dager før vanlige folk, sier Hodne.
I dag betyr blåmandag «dagen derpå», da man skofter eller holder seg borte fra arbeidet.
- Det kan også bety dagen derpå etter en riktig fyllekule. Det kan skyldes en annen europeisk skikk, nemlig at tjenerne skulle ha fri blåmandag for å hvile ut etter karneval på søndag. I Norge har vi ikke hatt særlig til karnevalstradisjoner, men det hadde man i Tyskland, og navnet stammer antakelig derfra, sier Hodne.
Langfasten
Påskefasten varte 40 dager, og ble kalt «langfasten» og «sjuukersfasten». Da var det ikke lov til å spise kjøtt, man skulle bare spise fisk, og det var fasteforbud mot kjøttmat.
- Dette var for å forberede seg på den store påskehøytiden, man ga avkall på noen av livets goder for å gå styrket inn i den. Man skulle heller ikke gifte seg i denne perioden, og det var også andre formål, sier Hodne.
Fasten og tradisjonene rundt den kom til landet med den katolske kirken i middelalderen, men ble videreført også etter at Norge ble protestantisk i 1537.
- Disse tradisjonene ble holdt i hevd til langt utpå 1800-tallet, sier Hodne.
Og som vi vet er det fremdeles enkelte av dem man ser avskygninger av, som i fastelavnstradisjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Påskefasten var den viktigste av de middelalderske fastene. Det var faster knyttet opp mot påske, pinse, jul og Mikkelsmesse, sier han.
Mardi Gras
Sammenlignet med feitetirsdagen og askeonsdag er blåmandagen mindre viktig.
- Feitetirsdag hadde dette navnet fordi man skulle spise seg overmåte mett, den ble kalt «sprengeterdagen.» Enkelte steder het det seg at man stakk fingeren i halsen og kastet opp for å få plass til mer. Helt inn i 1860-årene var dette halvveis fridag i Hardanger. På engelsk ble det kalt pannekaketirsdagen, på fransk Mardi Gras, sier Hodne.
Mardi Gras feires fremdeles i den katolske verden. New Orleans i USA er kjent for løyene denne dagen, byen ligger i det som på 1700-tallet var den franske besittelsen Louisiane.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Så kom askeonsdagen, og da markerte man at man gikk inn i den store avholdsperioden. Dette ble symbolisert ved å ta aske på hodet, og man blandet aske i grøten. I fasten avstod man også fra alkohol, men det var nok ingen som kunne kontrollere at dette ble overholdt over alt. Men man har mange overlevninger som tyder på at folk tok disse tradisjonene på alvor, sier Hodne.
Karnevalsmesse
- Den norske kirke gjør ikke vesentlig mye mer enn at vi registrerer at det er en artig betegnelse på en dag. Fastelavnsøndagen feires med karnevalsmesse mange steder søndag formiddag, med barn, kor og greier, så det har blitt en fest også i protestantisk tradisjon. Askeonsdag markeres også mange steder med kveldsgudstjenester, sier biskopen i Sør-Hålogaland, Tor Berger Jørgensen.
- I katolsk tradisjon har blåmandag og feitetirsdag vært viktige dager, siden man da tok fasten på alvor som faste, nærmest litt som muslimske ramadan. Derfor var også forberedelsene inn mot fastetiden desto viktigere.
- Den norske kirken har ingen tradisjon for bruk av blå duk på blåmandagen, men det kan hende det finnes enkeltmenigheter der det praktiseres.
