Slik ville Sovjet tatt Norge

En av de viktigste militære operasjonene i Skandinavia ville være å få kontroll over Norskehavet og de nordlige delene av Barentshavet for å beskytte Sovjets egen ubåter. Foto: Scanpix.
En av de viktigste militære operasjonene i Skandinavia ville være å få kontroll over Norskehavet og de nordlige delene av Barentshavet for å beskytte Sovjets egen ubåter. Foto: Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pI et tidligere hemmeligstemplet CIA-dokument avsløres det hvordan USA så for seg at Sovjet ville ta Norge.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dokumentet Warning of War in Europe oppsummeres etterretningsorganisasjonen CIAs vurdering av hvordan warszawapaktlandene ville gå til krig mot Europa. Det er den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA som står bak rapporten, som ble utgitt i 1984, fem år før Sovjetunionens fall. Rapporten har vært hemmeligstemplet helt frem til 2008.

Kontroll over Norskehavet

Ifølge dokumentet er det liten tvil om at Sentral-Europa ville være arenaen hvor NATO og Warszawa-pakten ville utkjempe de viktigste og største slagene. Men samtidig måtte de få kontroll over de europeiske flankene, slik som den skandinaviske nordflanken. Sovjet hadde store flåtekapasiteter i de nordlige områdene, og for å sikre at flåten fikk operere uhindret, ville pakten nesten sikkert bombe militære installasjoner i Nord-Norge. CIA mener det var sannsynlig at Nord-Norge også ville blitt okkupert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rapporten inneholder en egen del som omhandler Europas nordlige flanke, som er Skandinavia. Norge og Finland regnes her som spesielt sentrale.

Sentral-Europa ville vært viktigst for begge parter. Kartillustrasjon: ABC Nyheter.Sentral-Europa ville vært viktigst for begge parter. Kartillustrasjon: ABC Nyheter.

En av de viktigste militære operasjonene i Skandinavia ville være å få kontroll over Norskehavet og de nordlige delene av Barentshavet. Den sovjetiske marinen og flyvåpenet ville være helt sentrale når det gjaldt å få kontroll over områdene. Målet ville være å beskytte Sovjetunionens egne ubåter, og å hindre NATO å bruke området til angrep mot USSR.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakkeoperasjoner

Samtidig ville man bombe militære installasjoner i Nord-Norge som kunne true Sovjets luft- og sjøoperasjoner. Dette ville blitt styrt fra Leningrad.

Det er Det er "overveiende sannsynlig" at en fremmed ubåt har operert i Hardangerfjorden fra 18. april til 4. mai 1983.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sovjetisk militæraktivitet i Nord-Norge ville sannsynligvis innebære bakkeoperasjoner via Nord-Finland. For å forhindre NATO i å angripe mål i Leningrad-området, ville det også være sannsynlig at Sovjet ville angripe mål i Sør-Finland, mot Helsinki. Hvis sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Finland, kunne de forflytte seg nordover for å støtte sovjetiske tropper som allerede befant seg i Nord-Norge.

Ville konsentrert seg om Nord-Norge

USA anså det som lite sannsynlig at de ville sette i gang større bakkeoffensiver i Midt- eller Sør-Norge under krigens tidlige faser. Årsaken er at terrenget ville sette begrensninger for forflytningen av styrkene. I tillegg ville de møte sterk NATO-motstand sør for Finnmark.

De hevdet at norsk territorium sør for Finnmark ville være lettere å forsvare blant annet fordi at området ville være helt i yttergrensen av hvor langt de kunne nå med de hjemmestasjonerte flyene sine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Angrepsmuligheter

CIA hadde ikke noen stor tro på at krigshandlinger i Europa plutselig ville bryte ut. Sannsynligheten var større for at det ville skje etter en langvarig politisk krise. Likevel ville Sovjet og resten av Warszawa-pakten legge mye energi i å løse krisen på forhånd. En krig i Europa mellom NATO og Warszawa-pakt-landene ville medføre enorme ødeleggelser med fare for ukontrollert eskalering av krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før pakten hadde gått til angrep, ville de sannsynligvis sette opp og organisere fem fronter som skulle brukes i Sentral-Europa. Tre av frontene ville bygges opp ved hjelp av styrker som allerede befant seg i Europa. Både Sovjet og de andre landene i Warszawa-pakten ville delta i disse frontene. De to andre frontene ville bygges ved hjelp av styrker fra Baltikum, Hviterussland, Karpatene (en fjellkjede som går gjennom Romania, Ukraina, Slovakia og Polen), samt styrker fra Kiev-distriktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tofrontsangrep

Ifølge rapporten er to fronter det minste antall fronter Sovjet og de andre landene i pakten ville angripe med. Styrken ville bestått av en bakke- og luftenhet i Øst-Tyskland og Tsjekkoslovakia, muligens sammen med sovjetiske styrker i Polen.

Mens disse ble satt i sving, ville pakten forberede andre enheter og styrker.

CIA mente at angrepet kunne bygge opp enda større styrker før de gikk til angrep. De anså det ikke som usannynlig at et angrep ville foregå via fem fronter samtidig.

Les rapporten selv.

To norske soldater vokter grensen mot Sovjet ved Storskog på slutten av 1970-tallet. Foto: Scanpix.To norske soldater vokter grensen mot Sovjet ved Storskog på slutten av 1970-tallet. Foto: Scanpix.