
Jubileets hakekors
Hamsun bør huskes både for sitt forfatterskap og for sine nazi-sympatier, mener Trond Giske.
Nyheter
Hamsun-året
• Markerer at det er 150 år siden Knut Hamsun ble født.
• Fire nasjonale markeringer:
• 19. februar – Oslo. Offisiell åpning med dronning Sonja til stede. Åpning av utstillingen kuboaa – Knut Hamsuns tidlige forfatterskap, Nasjonalbiblioteket. «Sult og suppe», gateteater.
• 1. august – Lom/Vågå. Hamsuns fødested. «Markens grøde» sett gjennom fem kvinnelige forfatteres øyne.
• 4. august – Hamarøy. Åpning av det nye Hamunsenteret på Hamarøy.
• 18. september – Grimstad. Forestilling i Fjæreheia bygd rundt «På gjengrodde stier».
Nettadresse: www.hamsun.no
(Kilde: Nasjonalbiblioteket) (©NTB)
Siste kommentarer
Det er ikke til å komme utenom at forfatteren Knut Hamsuns politiske skikkelse kaster en markant skygge over markeringen av 150-års jubileet etter hans fødsel.
Onsdag inviterte jubileumskomiteen til pressekonferanse i Nasjonalbiblioteket. Det ble budt på både suppe og teater, men dominerende også her ble diskusjonen om Knut Hamsun rolle som nazi-sympatisør under andre verdenskrig
Dette var ikke en lek. Det var krig, og mange ble såret.
- Jeg må tilstå at jeg er en av de som mener at vi må være forsiktige med å relativisere Hamsuns politiske engasjement. Dette var ikke en lek. Det var krig, og mange ble såret. Det lever fortsatt mange som husker den tiden og selv når de er borte er det viktig å huske på dette, uttaler en tydelig engasjert Trond Giske til ABC Nyheter.
Vanskelig balanse
Knut Hamsun
I en balanse mellom feiringen av Hamsun som litterært geni, og som en mann som sviktet landet sitt politisk forsøker jubileums-ledelsen å skape en verdig markering til ære for forfatteren. Men selv blant arrangørene hersker det uenighet om hvordan jubileet bør feires.
Regissør Bentein Baardson har ansvaret for markeringen i Grimstad, og vant i fjor Ibsen og Hamsunprisen på grunn av sitt engasjement for forfatterne. Han er ikke uten videre enig med Trond Giske.
-Hvordan behandler vi et menneske som sviktet og skuffet oss? Dette er sprengstoff som vi aldri blir ferdige med. Vi skal ikke glemme at mannen faktisk har sonet sin straff. Han ble satt i husarrest og hans kone satt i fengsel. Det er det mange som glemmer. Kan han ikke få fred nå? Kan vi ikke dyrke det han var god på? spør regissøren.
Kan han ikke få fred nå? Kan vi ikke dyrke det han var god på?
Temperaturen stiger
Det er Nasjonalbiblioteket som har hatt hovedansvar for arrangeringen av jubileet denne gang.
Forskningbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Trond Haugen er blant de som har hatt ansvar for å opparbeide kompetanse på Hamsun. Han mener at vi ikke bør se bort i fra Knut Hamsuns politiske gjerninger i markeringen av jubileet.
- Det er ingen tvil om det materialet som foreligger. Blant annet skrev Hamsun en nekrolog til ære for Hitler. Han sendte sin Nobelpris i litteratur til propagandaminister Joseph Goebbles. Jeg syntes at det er interessant at temperaturen stiger. Det er fascinerende å debattere dette og vi kan lære mye av det, sier Haugen.
- Glimrende anledning
Feiringen begynner 19 februar med teaterarrangement og utdeling av suppe til sultne Oslo-borgere i sentrum av hovedstaden. Etter det har Riksteateret fått i oppdrag å arrangere forestillinger på de tre stedene i Norge som regner seg selv som spesielt knyttet til Hamsun; Hamarøy, Lom/Vågå og Grimstad. I tillegg vil store deler av arkivet etter Hamsun gjøres tilgjengelig digitalt.
Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein forteller at det er mange steder som har sagt at de er interessert i å markere jubileet. Spesielt er det likevel at teatersjef Otto Holmung ved Trøndelag teater har erklært teateret som Hamsun-fri sone.
- Dette har utløst en interessant debatt. Greit nok om noen ikke ønsker å markere Hamsun, men noe annet er å gjøre et så bastant poeng ut av det, mener Skarstein.
Hamsun-jubileet 2009 ser altså allerede nå ut til å bli et år med mer diskusjon enn marsipankake.
- Dette er en glimrende anledning til å diskutere Hamsun og hvordan det norske samfunnet håndterte dette som jo var et traume for Norge, sier Trond Giske.


































































Kommentarer (15)
Åge Martinussen
11. februar 2009 - 17:27
Knut Hamsun.
Espen Hæhre
11. februar 2009 - 17:58
Jeg tror..
Nå har jeg bare skummet dette.. så jeg er ingen ekspert. Men jeg er overbevist om at Hamsun ikke var ond eller evneveik tilross for at han var på kollisjonskurs med norsk åndselite, rettsvesen og psykiatri. Det eneste positive ved etterspillet var at Hamsun avslørte norsk rettsvesens gebrekkelige og politisk gjennomsyrede falskhet. Mulig dette er pinlig, vet ikke jeg. Hamsun gjorde ihvertfall jobben sin på hjemmebane selv om han dret seg litt ut med nazisympatiene sine. Han burde blitt benådet pga alder, og ikke pga "svekkede sjelsevner". Men det var sikkert andre gamlinger de ønsket å straffe, og da valgte de å sortere ut Hamsun på denne måten og derved rettferdigjøre at han slapp annen type straff. Siden Hamsun var en "storhet" slapp han altså unna med nedvurdering og ydmykelse istedenfor straff. Så fikk han altså sjansen til å være litt rebell også på sine gamle dager.
Espen Buvoll
11. februar 2009 - 18:07
Kommunist var han neppe
Bodil Eikeset
11. februar 2009 - 18:09
Vender alltid tilbake til Hamsun
Inger Cecilie Stridsklev
11. februar 2009 - 18:37
Hamsun - en straffet helt?
Noen er imot at Hamsunjubiléet skal feires, og kaller Hamsun ”nazist”. Hamsun var tyskvennlig hele livet. Det betyr ikke at han var nazist. Han var den eneste som sa Hitler imot rett opp i ansiktet. Hamsun ville ha Terboven vekk fra Norge fordi han opplevde Terboven som en ulykke for Norge. Terboven fengslet nordmenn, fikk dem dødsdømt og henrettet.
Hamsun ble fradømt alt han hadde og vel så det, i likhet med medlemmer av Nasjonal Samling og deres ektefeller. Hamsun var som kjent gift med et medlem av Nasjonal Samling. I likhet med mange anklagede i etterkrigstiden kunne Hamsun fortelle: ”De som hoverer over meg nå, fordi de har seiret, seiret i det ytre, på overflaten, de har ikke som jeg hatt besøk av familier, fra de minste og oppover, som kom og gråt for sine fedre, sine sønner og sine brødre, som satt innestengt i en eller annen piggtrådleir, og nå var - dødsdømt. Jeg hadde ingen som helst makt, men jeg telegraferte. Jeg vendte meg til Hitler og til Terboven. Jeg telegraferte natt og dag når tiden var knapp og det gjaldt liv eller død for mine landsmenn.” ”Når jeg satt der og skrev etter beste evne og telegraferte natt og dag, så satt jeg altså og forrådte mitt land, heter det. Jeg var landsforræder heter det. Det får så være. Men jeg følte det ikke slik. Og jeg kjenner det ikke slik i dag heller. Jeg har den beste fred med meg selv, den aller beste samvittighet. Jeg holder det alminnelige omdømme nokså høyt. Jeg holder vårt norske rettsvesen enda høyere, men jeg holder det ikke så høyt som jeg holder min egen bevissthet om hva som er godt og ondt, hva som er rett og galt.” Hamsun og familien fikk Ronald Fangen og Harald Grieg ut av fengsel. Det er mye som tyder på at Ivar Christensen, Erik Dahl-Hansen og Eichinger-gruppen kunne takke Hamsun og hans familie for at de overlevde okkupasjonstiden og at Hamsuns kontakt med nazistiske dignitærer var ledd i hans arbeid med å hjelpe landsmenn han var uenig med.
Hamsun ble dømt for at han ikke var enig med flertallet i Norge, særlig ikke med Nygaardsvoldregjeringen. Hamsun syntes det var meningsløst å sende unge nordmenn ut i krigen i 1940 etter at regjeringen med ”Det brukne geværs politikk” nærmest hadde nedlagt forsvaret, og først hadde mobilisert med oppmøte etter at tyskerne i flere dager hadde stått i landet. Han syntes heller ikke om at unge mennesker risikerte egne og andres liv i illegale handlinger. Behandlingen av den gamle mannen i etterkrigs-Norge, ikke minst på Psykiatrisk klinikk i Oslo som han ”ikke forlot uten at det hadde satt merke i ham” er en så stor skam at man kanskje derfor er nødt til å holde fast på at han skulle ha vært nazist. Nå er det for sent å be om tilgivelse. Slik Hamsun fortsatt omtales i Norge, har Norge ingen rett til å ta noen del i den heder som med rette tilkommer Hamsun.
Sigrun Brenntrø
11. februar 2009 - 18:39
Her kastes påstander om at
Gølin Irene Kringen
12. februar 2009 - 12:31
H politiske ståsted må ikke forsvares om han var god forfatter.
Bodil Eikeset
11. februar 2009 - 18:57
Krigshelt
Gølin Irene Kringen
12. februar 2009 - 12:54
Hamsun som krigshelt????
Johannes Rydland
11. februar 2009 - 19:02
Enig med Sigrun
Gølin Irene Kringen
12. februar 2009 - 13:01
Ingenting med etterpåklokskap å gjøre!
Sigrun Brenntrø
13. februar 2009 - 11:24
For en stygg påstand! Midt
Gølin Irene Kringen
11. februar 2009 - 20:24
Kan man skille forfatter og menneske?
Hamsun feilet grovt i sin samtid! Han var midt oppe i begivenhetene, gode nordmenn ble torturert og drept i nazismens navn. Hamsun flagget samtidig sin tydelige støtte til Hitler og okkupasjonsmakten. Alle vet at han sendte sin nobelmedalje til Goebbels og skrev Hitlers nekrolog, men det er ikke nok å vite; man må forstå! Lysten på å hylle Hamsun forsvinner raskt ved lesing av denne nekrologen.
Berit Rasmussen
11. februar 2009 - 21:42
hamsun
Bodil Eikeset
13. februar 2009 - 20:53
Krigshelt ? - Svar til Nina Oline