Jubileets hakekors

Det er ikke til å komme utenom at forfatteren Knut Hamsuns politiske skikkelse kaster en markant skygge over markeringen av 150-års jubileet etter hans fødsel.

Onsdag inviterte jubileumskomiteen til pressekonferanse i Nasjonalbiblioteket. Det ble budt på både suppe og teater, men dominerende også her ble diskusjonen om Knut Hamsun rolle som nazi-sympatisør under andre verdenskrig

Dette var ikke en lek. Det var krig, og mange ble såret.

- Jeg må tilstå at jeg er en av de som mener at vi må være forsiktige med å relativisere Hamsuns politiske engasjement. Dette var ikke en lek. Det var krig, og mange ble såret. Det lever fortsatt mange som husker den tiden og selv når de er borte er det viktig å huske på dette, uttaler en tydelig engasjert Trond Giske til ABC Nyheter.

Vanskelig balanse

Knut Hamsun

I en balanse mellom feiringen av Hamsun som litterært geni, og som en mann som sviktet landet sitt politisk forsøker jubileums-ledelsen å skape en verdig markering til ære for forfatteren. Men selv blant arrangørene hersker det uenighet om hvordan jubileet bør feires.

Regissør Bentein Baardson har ansvaret for markeringen i Grimstad, og vant i fjor Ibsen og Hamsunprisen på grunn av sitt engasjement for forfatterne. Han er ikke uten videre enig med Trond Giske.

-Hvordan behandler vi et menneske som sviktet og skuffet oss? Dette er sprengstoff som vi aldri blir ferdige med. Vi skal ikke glemme at mannen faktisk har sonet sin straff. Han ble satt i husarrest og hans kone satt i fengsel. Det er det mange som glemmer. Kan han ikke få fred nå? Kan vi ikke dyrke det han var god på? spør regissøren.

Kan han ikke få fred nå? Kan vi ikke dyrke det han var god på?

Temperaturen stiger

Det er Nasjonalbiblioteket som har hatt hovedansvar for arrangeringen av jubileet denne gang.

Forskningbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Trond Haugen er blant de som har hatt ansvar for å opparbeide kompetanse på Hamsun. Han mener at vi ikke bør se bort i fra Knut Hamsuns politiske gjerninger i markeringen av jubileet.

- Det er ingen tvil om det materialet som foreligger. Blant annet skrev Hamsun en nekrolog til ære for Hitler. Han sendte sin Nobelpris i litteratur til propagandaminister Joseph Goebbles. Jeg syntes at det er interessant at temperaturen stiger. Det er fascinerende å debattere dette og vi kan lære mye av det, sier Haugen.

- Glimrende anledning

Feiringen begynner 19 februar med teaterarrangement og utdeling av suppe til sultne Oslo-borgere i sentrum av hovedstaden. Etter det har Riksteateret fått i oppdrag å arrangere forestillinger på de tre stedene i Norge som regner seg selv som spesielt knyttet til Hamsun; Hamarøy, Lom/Vågå og Grimstad. I tillegg vil store deler av arkivet etter Hamsun gjøres tilgjengelig digitalt.

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein forteller at det er mange steder som har sagt at de er interessert i å markere jubileet. Spesielt er det likevel at teatersjef Otto Holmung ved Trøndelag teater har erklært teateret som Hamsun-fri sone.

- Dette har utløst en interessant debatt. Greit nok om noen ikke ønsker å markere Hamsun, men noe annet er å gjøre et så bastant poeng ut av det, mener Skarstein.

Hamsun-jubileet 2009 ser altså allerede nå ut til å bli et år med mer diskusjon enn marsipankake.

- Dette er en glimrende anledning til å diskutere Hamsun og hvordan det norske samfunnet håndterte dette som jo var et traume for Norge, sier Trond Giske.