Brydde seg ikke om varsko

Regjeringen har ikke tatt hensyn til ubehagelige virkninger av å innføre EUs tjenestedirektiv, som har kommet fram i utredninger Nærings- og handelsdepartementet (NHD) selv har bestilt.

Det bekrefter statssekretær Rikke Lind (Ap) i NHD overfor ABC Nyheter.

Anklaget for å dekke over

Mandag anklaget Nei til EUs leder Heming Olaussen regjeringen for å ha underslått negative sider ved norsk tilslutning til EUs omstridte tjenestedirektiv. Det skjedde i en høring Stortingets næringskomité arrangerte som ledd i sin behandling av direktivet.

Olaussen gjorde blant annet stortingspolitikerne oppmerksom på en rapport Menon Business Economics laget for NHD om økonomiske virkninger av å godta EU-direktivet. De anslo at det ville utløse 3,4 prosent mer import enn økt eksport. Nei til EU anslår at det tilsier en flom av mer import på 14,3 milliarder kroner, tilsvarende nesten 25.000 arbeidsplasser.

Tror ikke, har ikke vurdert

- Kan innføring av tjenestedirektivet øke nettoimporten av tjenester til Norge så mye at det kan gå utover arbeidsplasser i Norge?

- Det er det ingen grunn til å tro. Menon-rapporten står på egne ben, sier Rikke Lind.

- Dere tror rett og slett ikke på konklusjonen i rapporten?

- Vi har ikke gått inn i alle detaljene i rapporten. Regjeringen mener det er positivt for norske bedrifter at vi slutter oss til tjenestedirektivet, svarer statssekretæren.

Hvorfor ikke sjekket?

- Når departementet bestiller en utredning og får en såpass alarmerende påstand som at nettoimporten vil øke med 14,6 milliarder kroner, ville det ikke vært naturlig å gå inn i det spørsmålet?

- Alle utredningene står på egne ben. Vi har ikke vurdert virkningene på netto import. Menon-rapporten kommer med et anslag. Vi har mange eksempler på at tjenestebedrifter vil ha økte markedsmuligheter med tjenestedirektivet.

- Var det på sin plass å ikke problematisere denne siden av Menon-rapporten?

- Tjenestedirektivet har vært utredet i mange år av mange ulike forskningsmiljøer, i alt ni. Er det ett direktiv som er godt belyst, så er det dette, sier Lind, og fortsetter:

- Anbefalingene fra næringslivet har vært entydige. De ville ikke ønsket dette implementert hvis de trodde norske bedrifter skulle gå konkurs. Det viktigste for regjeringen har vært å gå dypt inn i arbeidstakernes rettigheter.

- Ikke snakk om tjenestedirektivet

På høringen i Stortinget hevdet Nei tiI EU stikk i strid med regjeringens påstand, at arbeidstakernes rettigheter blir påvirket. De viser til en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. Der heter det at tjenestedirektivet kan gjøre det svært problematisk å gjennomføre såkalte anti-kontraktørklausuler.

- Hvorfor er ikke dette spørsmålet behandlet i regjeringens dokument til Stortinget? spurte Heming Olaussen.

- Det står uttrykkelig i stortingsproposisjonen at i den grad arbeidsrett er underlagt EØS-avtalen i dag, vil den fortsatt bli det. Det er ikke tjenestedirektivet, men andre direktiver og selve EØS-avtalen Olaussen snakker om.

- Forskere har ikke fasiten

- Betyr det at tiltak mot uheldig bruk av kontraktører ikke blir påvirket av tjenestedirektivet?

- Fafo mener den kan være problematisk. Men Fornyings- og administrasjonsdepartementet er uenig i det. Så vi mener dette ikke blir problematisk. Selv om en forsker mener noe, er det ikke nødvendigvis fasiten, svarer Lind.

Bekymring om hjelp til eldre

Nei til EU og Fagforbundet sa på høringen at de er redd tjenestedirektivet kan få innvirkning på offentlige tjenester. Som eksempel viser de til at eldreomsorg og rengjøring ikke holdes utenfor direktivet.

- Står du fast på påstanden om at direktivet ikke vil få noen konsekvenser for offentlige tjenester?

- Påstander om at vi prøver å dekke over, er feil. Ikke noe EU-direktiv har vært utredet så mye og vært i så mye offentlig debatt. Det er bestilt ni eksterne utredninger, alt er gjort åpent, innleder Rikke Lind om anklagene.

Bedre med enn uten

- Når vi ikke har tatt opp sånt som hjelp til eldre, så er det fordi dette er underlagt sosialtjenesteloven i Norge. Og alt som er i sosialtjenesteloven, er unntatt fra tjenestedirektivet. Dette er det ulike måter å gjøre på i ulike land, framholder statssekretæren.

- Kan grensa for hva som er unntatt, bli forandret av EF-domstolen?

- Det er et politisk valg hva som er offentlige tjenester. Jo mer regelverk vi har, jo bedre er det i forhold til EF-domstolen. Uten regelverk får domstolen mye mer handlingsrom. Og da legges de fire friheter til grunn, sier Rikke Lind.

Les ABC Nyheters sak om at regjeringen, LO, NHO og HSH er ubekymret for økt import.

Les også (eksterne lenker):

Kronikk fra EU-kommisjonens ambassadør til Norge og Island, Percy Westerlund.

Nei til EUs sider om tjenestedirektivet.

Fri Fagbevegelses spesialsider om tjenestedirektivet.

De Facto rapport om regjeringens proposisjon: Er garantier nok?