ABC Nyheter

Kommisjonen for gjenoptagelse av straffesaker er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt, skal få ny behandling av sin sak i retten. Ett av kriteriene for gjenopptagelse er at det foreligger nye bevis eller nye omstendigheter som kan være egnet til å føre til frifinnelse eller gi mildere straff. Ett enkelt nytt bevis eller nye "omstendigheter" synes ikke å være særlig strenge krav for å få en sak reist på nytt. Lovgiveren (Stortinget) må ha lagt til grunn at det ikke skal være uoverstigelige hinder for å få en sak reist på nytt. Et viktig element i norsk rettspleie er at justismord ikke skal finne sted. Enkelt sagt: Ingen uskyldig skal dømmes av norske domsstoler. Nå vet vi at norske domsstoler avsier feilaktige dommer i hopetall. Noen er dramatiske som når en resurrsvak person urettmessig dømmes til et helt liv i fengsel som i Moen-saken. De mindre rettslige overgrep er det mange av, men de når ikke medias forsider.

Man må tro at gjenopptagelseskommisjonen er etablert som instrument for å rette opp disse store og mindre justismord. Det virker ikke slik på kommisjonens avgjørelser og virke. Det ser mer ut som kommisjonen er mer opptatt av å hindre at straffedømte får sin sak prøvet på nytt. Det kan ikke utelukkes av mang en gjenopptatt sak ender med frifinnelse. Det er en av hensiktene med gjenopptagelse. Det gir en seier for rettssikkerheten. Men er samtidig et nederlag for tidligere rettsavgjørelser og aktørene her. I all hovedsak er det advokater og jurister som står for rettspleien i Norge. Når det blir fastslått at det foreligger et justismord, er dette et nederlag for hele juriststanden. Det vil ikke overraske om vår juridiske stand gjerne ser at justismord ikke avsløres. Er det derfor det er så vanskelig å få en sak gjenopptatt? Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er overbefolket med jurister. Enhver sak de greier å stanse, er en potensiell frifinnelse og nok et justismord fåstslått.

Riksadvokatembedet med Tor-Aksel Busch i lederstolen, er åpenbart ikke særlig tilhenger av gjenopptagelse. Det ser ut som man der i huset, ser med ulyst på ethvert justismord som blir avslørt.
Riksadvokat Busch har også gjort seg til sterk talsmann for å fjerne jurieordningen. Juristen Busch vil åpenbart ha fler jurister inn i rettspleien og minst mulig innslag av "pater familias", den "gode familiefars" dømmekraft. Sistnevnte er er grunnpilar i den juridiske teori. Riksadvokaten ønsker åpenbart å begrense det sunne folkevett til bare å gjelde i teorien.

27. jan. var Riksadvokat Tor-Aksel Busch på Ingieråsen skole hvor elevene hadde rollespill med rettssak. På NRK1/Grossvold to dager senere ble det hevdet at riksadvokaten var en engasjert medspiller.
Men dette var lek, Tor-Aksel Busch. Justismord er alvor både for for den det går ut over og rettsstaten og vår rettspleie. Det vil ikke skade om statsadvokaten også viste sitt engasjement til vern om rettssikkerheten i det virkelige liv.

Eg må takke for eit godt innlegg av Mogens Yndestad. Eg trur han på ein enkel måte har avslørt heile spelet rundt denne saka. Det bør ligge tungt på vektskåla at Anders Bratholm som sjølv var med i hovudforhandlingane no stiller seg på Torgersens side i saka. Til slutt vil eg nok eingong be folk å lese Jens Bjørneboes sterkt kritiske gjennomgang av alle såkalla bevis frå påtalemakta si side. Eg vonar for Fredrik Fasting Torgersen og for vår eigen rettskjensle si skuld, at denne saka kjem opp på nytt.