Britiske Sadie Jones har gjort stor suksess med debutromanen Utskudd.
Sadie Jones: «Utskudd» (Gyldendal Norsk Forlag 2009, 345 sider)Stikker seg ikke ut
<p«Utskudd» er som et moderne eventyr, mener vår anmelder.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sadie Jones
Alder: 40 år
Bor: I London med mann og to barn.
Jobbet som mislykket manusforfatter før hun skrev boksuksessen «Utskudd».
Vi er i etterkrigstidens England. I landsbyen der Lewis vokser opp er kirken det kulturelle samlingspunktet, og hva som er normalt avgjør hva som er bra og dårlig. Selv er Lewis en skjør og veloppdragen gutt. Han har et nært forhold til moren sin og et anstrengt forhold til en kald og distansert far.
I nabohuset bor den viljesterke guttejenta Kit. Hun er hemmelig forelsket i Lewis. Hennes far er en vel ansett sjef og forretningsmann, men innenfor husets fire vegger blir Kit et offer for hans voldelige temperament.
Etter at Lewis mor dør forandrer alt seg. Lewis klarer ikke lenger å leve opp til landsbysamfunnets normalitetsstandarder. Det bygger opp til konfrontasjoner i hopetall. Er dette viktig litteratur? Nei, absolutt ikke.
Fengende
«Utskudd» er en oppveksthistorie malt med store penselstrøk. Sadie Jones har fått strålende anmeldelser for sin bokdebut i Storbritannia, og det er lett å forstå hvorfor. «Utskudd» er både en medrivende og godt fortalt historie. Det er fornøyelig litteratur og en god leseopplevelse. Men er det viktig litteratur? Nei, absolutt ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEr det viktig å bli underholdt?
All litteratur behøver ikke å være viktig. Det kan være virkelighetsflukt. En hyggelig opplevelse med et pledd, en kopp te og litt melodramatikk er ikke å forakte en kald mørk vinterkveld. Nettopp av denne grunn tror jeg at mange vil like «Utskudd». Derfor likte jeg den, til stor ergrelse for min indre kultursnobb. Sidene er motstandsløse. Intrigene er fengende. Det er en varm men uviktig leseropplevelse som ikke sier meg nye nytt om verken verden, livet eller menneskene. Som en debutbok er dette godt håndverk, hverken mer eller mindre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet finnes ingen ny Ian McEwan
Sadie Jones markedføres nærmest som en arvtager til Ian McEwan, hvis mest kjente bok «Om forlatelse» ble en stor filmsuksess i fjor. Jeg vil faktisk si at jeg ser «Utskudd» som en motsetning til Ian McEwan. McEwan kan skrive om indre motsetninger i mennesker, om trådene som forener oss og trekker oss bort fra hverandre på en måte som ingen andre. Denne evnen til å se arkitekturen i mennesker og menneskelige relasjoner kan nesten sammenlignes med Virginia Woolf i sin kompleksitet. Det er en gave til oss som lesere. Den tilhører Ian McEwan og ingen annen.
Artikkelen fortsetter under annonsenKonvensjonell
Med «Utskudd» utforsker Sadie Jones følelseslivet til sine hovedpersoner innenfor konvensjonene i fiksjonen. Alle menneskene jeg møter føler jeg at jeg har møtt før: den kjærlige men emosjonelt skjøre morsfiguren, guttejenta med et gyllent pikehjerte og den misforståtte ustyrlige gutten. Hovedpersonen Lewis er bygd på den løgnaktige myten om at den slemme gutten blir en god og snill kjæreste når han møter ei jente som forstår ham.
Det er lite nytt her. Faktisk så er det innenfor konvensjonene og klisjeene at Sadie Jones finner sin styrke. For selv om vi har hørt lignende historier mange ganger før så liker vi å høre de igjen. Vi liker mytene. De er trygge og romantiske, om enn ikke særlig utfordrende. «Utskudd» er et moderne eventyr der vi kjenner de involverte og vet hvordan det vil ende.
Sadie Jones er kanskje debutant, men stemmen hennes er ikke ny. Hun har et sikkert språk i en trygg fortellertradisjon. «Utskudd» er ikke et mesterverk, men ganske sikkert en bok som vil glede mange.
