- Her skal jeg dø

BEIT HANOUN(ABC Nyheter): - Jeg skal bo her og dø her, sier Lattar med tårer i øynene.

På en høyde over byen Beit Lahiya ligger hjemmet der Lattar hadde fire etasjer til disposisjon for hele storfamilien. Her skulle han etter planen tilbringe de siste årene av sin levetid, med sine ti døtre og to sønner i nærheten.

Nå er hele huset utbrent. Alle møblene til datteren var stablet i et rom i andre etasje. Deer nå brent. Det samme er sparepengene som familien fant det tryggest å oppbevare hjemme.

Familiens hus er et av flere hundre som er enten utbrent eller jevnet med jorda i den nordlige delen av Gaza.

Video: Gaza gir ikke opp

- Skjøt seg gjennom huset

- Vi ble vekket klokka 03.00 for 23 dager siden, sier Lattar. Israelske soldater hadde bestemt seg for å ta over huset.

- Vi måtte rømme til flyktningeleiren i Jabalia. Soldatene ble værende i huset og spiste og drakk her. Da de dro satte de huset i brann, fortsetter han.

Et stort hull i veggen er nå dekket til med ei stor plate. Vi blir fortalt at det var spesialstyrker som skjøt seg gjennom veggen med en granat.

Barn kikker ut hullet som israelske sprengte for å komme seg inn i huset. Foto: Andreas H. Lunde / ABC Nyheter

Frykter huset kollapser

Familien prøver å holde varmen ved å brenne bål. Tepper er fremdeles mangelvare i Gaza, selv om grensene nå er åpnet. Familien måtte flytte hjem da skolen de hadde søkt tilflukt i, åpnet for elever.

- Vi bor på gata og håper nå at noen vil gi oss hjelp til å gjenoppbygge skolen. Vi har ingen penger. De er alle brent, sier Lattar.

Nå ønsker han at fagfolk kommer til huset for å sjekke om huset kommer til å falle ned.

Først da våger han å flytte inn i ruinene.

- Jeg skal bo her og dø her. Jeg er en gammel mann. Hvor skal jeg dra? sier han.

Video: Mistet familien

- Bare Gud vet

ABC Nyheter var fredag på en rundtur i grenseområdene mot Israel i nord og øst. Utenfor hver ruin sitter familier, desperate etter hjelp og ivrige etter å fortelle sin historie til journalister.

På spørsmål om hvordan de ser på framtida, er det ett svar som går igjen: Det vet bare Gud.

Det eneste verdslige håpet de ennå klamrer seg til, er at en av de mange internasjonale hjelpeorganisasjonene kan bistå.

De som har forsøkt å skape sin egen bedrift i området må starte på nytt.

Avlingen tørker ut

Bonden Atef El Attar (35) skuer utover jordbærmarkene. I nord kan han se gasskraftverket i Ashkelon på den israelske siden av grensen.

Attar dyrket tomater, oliven, løk og jordbær. Nå er hele avlinga i ferd med å tørke opp. Normalt ville han kunne høste flere ganger, men nå må han bare redde det som er igjen av de store jordbærene.

- Vannledningene ble ødelagt tidlig i krigen. Den siste måneden har avlingen tørket ut, sier han.

Jordbærene skulle etter planen eksporteres fra Israel. Men for 1,5 år siden stengte Israel grensene, og El Attar måtte finne kunder i Gaza.

Israelske tanks kjørte over vannledningen som forsyner åkeren med vann. Foto: Andreas H. Lunde

Soldatene tok åkeren

- Stridsvognene og bulldozere kom gjennom her. Tomattrærne, olivenlundene og epletrærne ble røsket bort. Brønnen ble ødelagt, sier El Attar.

Ved sida av åkeren ligger israelske bokser med tunfisk og kjeks. Rundt hele åkeren er det satt opp et piggtrådgjerde. Hylser fra 20 millimeter artilleri ligger strådd rundt. Sporene etter stridsvognene har lagt dype spor i den tørre jorda.

Åkeren bærer preg av å ha vært et tilholdsted for israelske soldater, rett etter at de krysset grensa.

Nå er soldatene ute, men El Attar er iferd med å miste avlinga. Gazas innbyggere er blitt enda mer avhengig av internasjonal hjelpeforsyninger.