Reykjavik (ABC Nyheter): Mannen som er utnevnt av den islandske staten til ny styreleder i den gjenoppståtte konkurs-banken Landsbanki, kommer med oppsiktsvekkende anklager.

- I håndteringen av den islandske bankkrisa i høst presset Norge og EU-land den islandske staten til å avstå fra en rettsak som kunne beskyttet skattebetalerne mot det økonomiske ansvaret de nå har fått.

Det sier styreleder Asmundur Stefánsson, tidligere LO-leder og riksmeklingsmann på Island til ABC Nyheter.

Taus Kristin Halvorsen

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) og den øvrige politiske ledelsen ønsker ikke å si ett ord om påstandene fra islendingen. Det får ABC Nyheter opplyst på spørsmål om den norske versjonen av denne saken.

Og ifølge Senterpartiets finanspolitiker Per Olaf Lundteigen er ikke Stortinget orientert om forholdet Stefánsson tar opp.

Skulle staten betale spekulant-tap?

Dette er hva saken handler om: I løpet av de tre årene fra 2004 til 2007 nidoblet de tre islandske storbankene sin virksomhet, ikke minst i utlandet. Det hele bygde på store låneopptak. Da den internasjonale finanskrisa kom, sprakk bobla og de tre bankene gikk alle konkurs i løpet av én oktoberuke.

Da oppsto det et beinhardt press fra Storbritannia og andre land for å få den islandske regjeringen til å betale alle tapene innskyterne fikk - også utover summene som bankgarantiordningene sikret.

- En dom ville bli farlig

- Det viser seg at systemet for innskuddsgaranti ikke er bygd på at et helt banksystem skal gå ned. Da er det ikke nok penger i banksikringsfondet. Utover dette finne det ikke noen statsgaranti. Spørsmålet var om staten var forpliktet til å dekke det sikringsfondet ikke kunne dekke. Dette ville staten prøve for en domstol, forteller Stefánsson.

Landsbankis nye styreleder Asmundur Stefánsson. Foto: Thomas Vermes.

Med maktmidler i bakhånda

Og Norge og EU-landene hadde maktmidler i en periode da Island desperat jobbet for å få på plass en redningspakke for hele landets kriserammede økonomi.

- De sa at vi ikke støtter Islands søknad om bistand fra Det internasjonale valutafondet IMF, med mindre Island garanterer for innskuddene i bankene som var gått konkurs, sier Stefánsson.

Dyttes over på innbyggerne

Resultatet ble altså at den islandske staten må ta opp kjempelån for å dekke banktap påført kunder av private islandske bankinvestorer. Dette dyttes så over på befolkningen ved kraftige innsparinger i offentlige budsjetter og andre måter å dekke inn de nye statlige utgiftene på - i en ellers vanskelig økonomisk tid.

Dette er noe av det de tusenvis av demonstrantene som hver lørdag demonstrerer i Reykjavik, er rasende på.

Finanskomiteen ikke orientert

Ledelsen i det norske Finansdepartementet forholder seg altså tause. Men etter at Senterpartiets stortingspolitikere Åslaug Haga og Per Olaf Lundteigen under sitt pågående opphold på Island hadde hatt en lenger samtale med styreleder Stefánsson, ba ABC Nyheter om å få hans kommentar.

- Ble Stortinget og du som finanspolitiker der orientert om denne norske holdningen?

- Nei, denne saka var ukjent for meg til vi fikk samtalene her på Island, sier Lundteigen.

- Sterk sak, men...

- Hva sier du til anklagen fra styrelederen i Landsbanki?

- Isolert sett kan man si at islendingene hadde en sterk sak. Men i og med at de islandske bankene hadde fått vokse så enormt, så sier britene at når dere har tillatt disse ekstreme forholdene, så har dere et ansvar langt utover sikringsordningen dere har, svarer Lundteigen.

- Sjøl om han har rett i sitt syn i forhold til hva som har skjedd, ville det ført til et ytterligere svekket omdømme for islandskbaserte banker i framtida om en ikke hadde gjort det sånn, mener Sp-politikeren..