Åpen sirkel

Sirkelen: Fra venstre Annemarie Smestad, Marit Resi, Jofrid Lid, Oda Martine Øverhaug, Bent Lunde, Rolf Andersen og Line Torvik.
Sirkelen: Fra venstre Annemarie Smestad, Marit Resi, Jofrid Lid, Oda Martine Øverhaug, Bent Lunde, Rolf Andersen og Line Torvik.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pLitteraturen er i høyeste grad levende i boksirkelen på biblioteket i Oslo.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
5 tips til å få i gang en boksirkel

1. Finn en gjeng likesinnede. Søk i vennegjenger, på biblioteket, på jobb eller studiet. Det viktigste er ikke at man ligner hverandre med at man vil det samme. Er dere ute etter kaffeslabberas eller bokanalyse?

2. Bestem hvor ofte dere vil møtes og hva slags bøker dere vil lese. Vil dere lese en bestemt forfattere eller flere? Skal dere bli enige om hvilke bøker dere vil lese fra gang til gang eller lage en liste der alle får velge en bok å lese?

3. Finn en møteplass. Det kan være en stille kafe eller hjemme hos hverandre.

4. Les og tenk gjennom bøkene før hvert møte. Det kan være smart å lage notater på post-it lapper som du kan legge mellom sider du ønsker å diskutere.

5. For å skyve diskusjonene i gang kan det være lurt å ha en person som tar ansvar for å lede diskusjonene. Hvem dette er kan være en fast person eller man kan bytte på.

Det lukter nystekte vafler i kafeen på Deichmanske bibliotek i Oslo. I en langt fra perfekt sirkel sitter sju litteraturinteresserte mennesker i et aldersspenn på mellom 40 og 50 år. Line, Marit, Jofrid, Oda Martine, Bent, Annemarie og Rolf utgjør Deichmanske biblioteks boksirkel i januar.

På bordet ligger sju mer eller mindre slitne utgaver av beatforfatter Charles Bukowskis roman «Nedenom og hjem» (Ham on Rye).

Bent: Det er andre gangen jeg leser`n nå, og jeg syntes at den fortsatt er like ålreit. Veldig muntlig språk.

Jofrid: Jeg er positivt overrasket

Annemarie: Jeg fikk ikke tak i boka, så jeg leste «Post Offfice» isteden.

Rolf: Det er mer av det samme bare at han blir eldre og drikker mer. Dette fremstår som den mest formmessige romanen til Bukowski for meg. Den har en klar historie.

Rommet stemmer med i en samtykkende summing.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rolf Andersen er konsulent ved Deichmanske bibliotek i Oslo. Hver måned danner han et samlingspunkt for boksirkelen. De er en kjerne gjengangere, et par sporadisk besøkende og noen nye nysgjerrige som møtes hver gang. Det de har til felles er at de er interessert i litteratur og liker å lese.

- Jeg kom hit fordi jeg har gått på biblioteket og det er så mange bøker å velge i at jeg ofte ikke vet hva jeg skal låne. Her får jeg gode lesetips samtidig som vi kan diskutere bøkene. Det er litt ålreit at vi alle er i forskjellig alder, sier Bent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er alltid gøy å møte folk som er interessert i det samme som en selv, mener Oda.

- Det er forskjell på dette og en venninne litteraturklubb fordi vi alle vil lese. Jeg syntes at alle bøkene blir bedre av å gå hit. Dette er den tredje boka vi har lest som jeg ikke har likt, men det er interessant å høre hva alle de andre mener, påpeker Line.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes hundrevis av boksirkler rundt om i landet. Noen arrangeres av biblioteker, andre av vennegjenger. Det finnes boksirkler begrenset av tema, sjanger og forfattere. På Deichmanske arrangeres det for eksempel i år en egen Hamsun-sirkel, der man kan få et innblikk i Hamsuns forfatterskap og anledning til å diskutere ham med andre. Noen samles for å diskutere litteratur. I andre sirkler fungerer bøkene mest som hendig underlag for vinglass og tekopper. Diskusjonstema og seriøsitet er opp til boksirkelens medlemmer, men man bør helst være sånn noenlunde enige om hvor det bør bære.

På kafeen på Deichmanske går diskusjonen om Charles Bukowskis «Nedenom og hjem», en halvbiografisk skildring av forfatterens barndom.

Bent: Jeg likte måten han beskrev seg selv, Han forteller jo at han ikke har noen stil, men så gir han en beskrivelse av seg selv med møkkete bukser, glipper mellom buksa og skjorta, flekkete skjorte med sigaretthøl i, og slik så han ut som 18-åring!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rolf: Når Bukowski skrev dette hadde han en myte å leve opp til. Han var blitt den bitre drankeren. I forhold til måten han presenterer det på syntes jeg at han er litt mer kul her enn i de andre romanene sine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det viktige er at en må prøve å være åpen. Du skal ikke nekte å lese noe

Oda: Dette er jo en forklaring på myten om ham. Det er jo den barndommen han beskriver i boken som gjør at han har blitt slik han har blitt.

Line: Jeg er ikke imponert over denne boken. Det er så enkelt. Det er ingenting mellom linjene, språket er så muntlig.

Bent: Det er det jeg syntes er så fint. Det er så enkelt og direkte. Han har ikke dette poesispråket, og det blir på en måte poesi i seg selv.

Her er ingen forfattere trygge. Jan Kjærstad får gjennomgå, Nikolai Frobenius må tåle både kritikk og hyllest. Det er ikke snakk om hvem som har lest mest eller minst. Perspektivene er forskjellige og bøkene lever ulikt i leserne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har jo forskjellige innfallsvinkler, men det driver diskusjonen, sier Jofrid.

Ingen får lest favorittforfatterne sine hver måned, men det trenger ikke å være en ulempe.

- Det viktige er at en må prøve å være åpen. Du skal ikke nekte å lese noe, sier Bent.

- En må alltid forsøke å lese det som er valgt, samtykker Line.

Les også:
Bokanmeldelser i ABC Nyheter

ABC Nyheter Litteratur

ABC Nyheter Kultur


Les mer om litteratur på Startsiden

Lite forsidebilde: Faeryan / Flickr