ABC Nyheter

Årets skuffelse:

1. Herrelandslaget i fotball

Forventningene til Norges A-landslag i fotball har i minst et tiår vært urimelig store – synkende entusiasme til tross. Men at det skulle gå så håpløst som det gjorde i 2008, var urimelig svakt.

Da ble skuffelsen stor.

Fra pinlige treningskamper mot lilleputter som Wales og Montenegro, via to poeng på tre kvalifiseringskamper og dermed et bortimot knust VM-håp, og til sist et tap mot Ukraina som klart og tydelig illustrerte hvorfor enda en landslagsepoke gikk mot slutten, gikk Norge gjennom et helt år, åtte kamper, uten seier. Sist gang det skjedde, var i 1978. På FIFA-rankingen i desember ligger Norge som nummer 59.

Det var langt til stolte øyeblikk, og til slutt var utveien klar: Åge Hareide sa stopp, og takket av etter nesten fem år som landslagssjef. Og Norge begynte letingen på en ny

frelser.

Les også: Årets trener

2. Dopingavsløringen i Beijing

Sprangridning ble interessant for folk flest for en stakket stund da Beijing-OL rullet over skjermene. Norge tok en sensasjonell bronsemedalje i lagkonkurransen, og prinsesse Märtha Louise utbrøt overfor NTB at det var ”en idrettsprestasjon uten sidestykke i Norge”.

Så ble stjernerytter Tony André Hansens hest, Camiro, tatt for doping. Hansen påstår at han er uskyldig. Men både A- og B-prøven var positiv. Og før jul ble Norge fratatt bronsemedaljene. Hansen vil anke til Idrettens voldgiftsrett (CAS).

For antidopingforkjemperen Norge tar det seg spesielt dårlig ut når noen blir tatt i doping. Nå skjedde det. Det er en stor skuffelse.

3. Nei til Tromsø-OL

Tromsø hadde laget et eventyrprosjekt som skulle gi Nord-Norge vinter-OL i 2018. Det gikk skeis. Til sist ble det bare et eventyr – med ulykkelig slutt for høyst engasjerte aktivister.

En uheldig dokumentar og offentliggjøringen av en uheldig SMS snudde stemningen, stadig større deler av folket snudde ryggen til, men prosjektet ble først begravd da den kvalitetssikrende Veritas-rapporten ble fremlagt i oktober.

Det var ingen skuffelse for flertallet av den norske befolkning, og det var overhodet ingen skuffelse for en rekke fremtredende eksperter.

For dem som hadde jobbet for Tromsø-OL, var derimot skuffelsen så stor at den ble vanskelig å styre. Angrepene på idrettspresident Tove Paule haglet. Nordlys-

redaktør Hans Kristian Amundsen fablet om en nord–sør-kamp. Til slutt ble det bare trist.

4. Ndures skadenedtur

Jaysuma Saidy Ndure vant sesongåpningen på ny norsk rekord, og ble hyppig lansert som en svært sjelden norsk medaljekandidat i de svært prestisjefylte sprintøvelsene i OL. Han hadde forlengst festet seg i verdenseliten. Nå skulle han ta steget opp på pallen.

I stedet ble alt ødelagt av skader.

Han hadde vært plaget i oppkjøringen til OL. I et innledende heat på 100 meter gjorde han en tabbe da han feilberegnet grovt og ble slått ut. På 200 meter noen dager senere måtte han trekke seg fra semifinalen. Han var for skadet; det ville være umulig å gjennomføre et nytt løp. Resten av sesongen var ødelagt. Skuffelsen var enorm. Og tårene rant.

For klart størst var selvsagt skuffelsen for Ndure selv. Men han kommer nok tilbake.

5. Storklubbenes kollaps

Brann, Rosenborg, Lillestrøm, Viking og Vålerenga – Norges største fotballklubber sviktet alle kapitalt i Tippeligaen, hvor de latterliggjorde ekspertenes forhåndstips som plasserte dem på toppen, og det ble ikke mye bedre da de fire førstnevnte forsøkte seg i UEFA-cupen. Rosenborg var minst dårlig med sin 5. plass i serien, Vålerenga reddet noe av æren med et cupgull, men alt i alt sa neppe noen av de ”store” seg fornøyde etter et år med feilkjøp, trenerskifter og håpløse resultater.

I stedet laget Stabæk og overraskelsene Fredrikstad, Tromsø og Bodø/Glimt en flott, uberegnelig sesong.

Men neste år er vel de ”store” tilbake på toppen? Eller?

I morgen: Årets lag.