Raser mot krigsforbryterdom

DRETELJ-LEIREN: Her ble det begått krigsforbrytelser i 1992. Men Oslo tingrett kan ikke vurdere om det også ble begått forbrytelser mot menneskeheten. Foto: Politiet.
DRETELJ-LEIREN: Her ble det begått krigsforbrytelser i 1992. Men Oslo tingrett kan ikke vurdere om det også ble begått forbrytelser mot menneskeheten. Foto: Politiet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pNorge framstår som en frihavn for personer som har begått forbrytelser mot menneskeheten, mener dommer Hanne Sophie Greve. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag falt dommen mot den 42-årige nordmannen som var tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Oslo tingrett dømte mannen til fem års fengsel og til å betale 400.000 kroner i oppreising til ofrene.

I 1992 var mannen soldat i kroatiske forsvarstyrkene (HOS), og flyktet senere til Norge.

Oslo tingrett kom imidlertid fram til at han ikke kan dømmes for forbrytelser mot menneskeheten. Dette ville brutt mot Grunnlovens prinsipper om tilbakevirkende kraft, ifølge dommen.

«Bruk av straffeloven § 102 ”forbrytelse mot menneskeheten” vil i dette konkrete tilfelle være i strid med Grunnloven,» heter det i dommen.

Dersom dommen blir stående, kan det danne en rettspraksis som gjør det vanskelig å straffe krigsforbrytere fra for eksempel Rwanda og Sudan.

- En bjørnetjeneste

Blant dem som reagerer på formuleringen om tilbakevirkende kraft, er tidligere dommer ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag, Hanne Sophie Greve.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg finner det besynderlig at man bruker dette med tilbakevirkende kraft. De gjør jo seg selv en forferdelig bjørnetjeneste hvis vi sender signal om at Norge er en fristat for forbrytelser mot menneskeheten, sier Greve som understreker at hun ikke tar stilling til selve skyldspørsmålet.

Hun er sterkt kritisk til måten Norge har håndtert krigsforbrytere på.

- Vi har strevet og rotet siden Den andre verdenskrig med å få orden på våre regler. Er vi rede til å bli frihavn for dem som har gjort de verste tingene? Det tror jeg ikke. Hvis vi ikke kan straffe personen, så blir forbrytelsen mindre stygg med en gang de krysser norsk grense, sier Greve.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener at tiltalte må ha visst at forbrytelsene han begikk var ulovlige både innenfor eget land og internasjonalt.

- Forbrytelser mot menneskeheten ble brukt som betegnelse allerede i Nürnberg i rettsprosessen etter Den andre verdenskrig, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trolig anket

Mads Harlem, leder av folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors, frykter det vil bli umulig å straffe personer for forbrytelser mot menneskeheten, dersom dommen blir stående.

- Norske myndigheter har sagt at det som skjer i Sudan er forbrytelser mot menneskeheten. Det vil være uheldig dersom vi ikke kan dømme personer for denne forbrytelsen i Norge, sier Harlem til ABC Nyheter.

Han frykter Norge nå kan bli et fristed for personer som har begått forbrytelser mot menneskeheten.

- Vi er glade for at vi får en dom for krigsforbrytelser. Men det er fortsatt en fare for at Norge kan bli et fristed for personer som har begått forbrytelser mot menneskeheten, sier Harlem.

Kravet for å dømme noen for forbrytelser mot menneskeheten er strengere enn for krigsforbrytelser. Det må da bevises at tiltalte deltok i organiserte krenkelser av stort omfang rettet mot sivilbefolkningen.

Lovanvendelsen i tingrettsdommen blir trolig vurdert på nytt i Høyesterett.

- Dette er noe vi seriøst vurderer å anke, sier politiadvokat i Kripos, Jan Eirik Thomassen.