Kraftig økning i nettsensur

POLITISK SENSUR: Disse statene sensurerer politisk innhold på internet, synspunkter mot sittende regjering, knyttet til menneskerettigheter, ytringsfrihet, minoriteters rettigheter og religiøse bevegelser. Kilde: OpenNet Initiative.

Kraftig økning i nettsensur

Statlig sensur av folks nettbruk har vært i sterk vekst de siste årene.

Nyheter

tirsdag, 9. desember 2008 - 12:47

Oppdatert: torsdag, 11. desember 2008 - 12:02

Tekst:

Ole Peder Giæver

Filtrering av internett

Dette er de viktigste metodene myndighetene i ulike land bruker til å begrense tilgangen til «uønskede» nettsteder:

1) Teknisk blokkering, ved å blokkere IP (maskinens «navn» i et nettverk), tukle med DNS (internettjenesten som kobler forskjellige navn sammen med maskinnummer) eller blokkering av URL (nettadresser) kan brukes til å begrense eller blokkere tilgangen til bestemte nettsider, domener eller IP-adresser.

2) Fjerning av søkeresultater. I flere tilfeller har selskap som skaffer til veie søketjenester på nett samarbeidet med regjeringer om å utelate visse treff, slik at de uønskede nettstedene blir vanskeligere å finne.

3) Fjerning av nettstedet. I tilfeller der myndighetene har direkte adgang til serveren der nettstedet ligger er den enkleste strategien å kreve det fjernet.

4) Selvsensur. En annen effektiv metode er ved å oppfordre nettbrukere til selvsensur gjennom å true med søksmål, fremme visse sosiale normer, eller true på andre, uformelle vis (for eksempel arrestasjoner på dette eller annet grunnlag).

Ifølge OpenNet Initiative har antall stater som begrenser adgangen til internett hatt en sterk økning de siste årene.

Alt fra «sikring av åndsverk», «nasjonal sikkerhet», «kulturelle normer og religiøse verdier» og «å beskytte barn fra pornografi og seksuell utnytting» brukes som argumenter når en rekke land benytter utstrakt filtrering av nettmediet.

Kilde: OpenNet Initiative. OpenNet er et samarbeid mellom University of Toronto, Harvard University, University of Cambridge og Oxford University, og har overvåket internettfiltrering siden 2002.

Relaterte artikler

«Du må skrive inn en tittel for ditt område. Tittelen kan ikke inneholde forbudt språk, som banneord. Vennligst skriv en annen tittel.» Etter å ha lansert bloggtjenesten MSN Spaces i USA ga Microsoft i 2005 ut en kinesisk versjon. Men denne fungerte annerledes enn originalen. Dersom en blogger bruker den amerikanske versjonen til å skrive ordet «demokrati» i tittelen på en bloggpost er det ikke noe problem. I Kina fikk den samme bloggeren feilmeldingen over.

- Vi snakker om World Wide Web som en fri og åpen ressurs, men det er ikke like åpent alle steder. Nettsensuren er i vekst, sier daglig leder i OpenNet Initiative, jussprofessor ved Harvard, John Palfrey, til ABC Nyheter.

Han er medredaktør av den ferske boka «Access Denied», den første grundige studien av nettsensur og fenomenet med internettfiltrering. I 2002 var det bare en håndfull land som praktiserte filtrering, mens man i 2007 ser dette i minst 40 land, heter det i boken. Land i Asia, Midtøsten og Nord-Afrika er overrepresentert i OpenNets oversikt, men tilsvarende kontrollmekanismer finnes også i Canada, USA og flere europeiske land, deriblant Norge.

Sensuren avhenger av private aktører - Vi dokumenterer internettfiltrering og sensur uansett hvor det forekommer, og ønsker å være en nøytral kilde til informasjon om blokkering av nettilgang, sier Palfrey.

Google og Yahoo

OpenNet Initiative analyserer også private aktørers rolle i forbindelse med sensur og overvåking. For å kunne gjennomføre sin filtrering er de aktuelle statene avhengige av både programvare og teknisk utstyr utviklet av vestlige selskap.

- Også søkemotorer som Google og Yahoo må forholde seg til forespørsler fra myndigheter i ulike land når det gjelder å ta resultater ut av sine søk, sier Palfrey.

- Vår observasjon er at selv om det er en enorm vekst i internettsensur kan ikke myndighetene i ulike land gjennomføre denne alene, men behøver private aktører, sier Palfrey.

Begrenset tilgang til nettinnhold knyttet til seksualitiet, pengespill og narkotika. Norges barnepornofilter et eksempel.

Vestlige leverandører av tjenester og teknologi til internett må forholde seg til lokal lovgivning i landene de opererer. Det finnes flere eksempler på at selskapene har bidratt til filtrering utenfor landene der de har sine hovedkvarter.

Også nettaviser, særlig de som publiserer på engelsk eller andre store språk, står overfor dette dilemmaet. BBC News fikk inntil mars blokkert alt sitt innhold i Kina. Fremdeles finnes det begrensninger på kringkasterens tjenester på kinesisk.

Disse statene sensurerer innhold knyttet til væpnede konflikter, grensetvister, separatistbevegelser og væpnede grupper.

Tyrkiske myndigheter har blokkert tilgangen til YouTube siden juni i år, etter at eieren Google nektet å sensurere videoer som inneholder videoer som «fornærmer» landsfaderen Atatürk eller «tyrkiskhet» (ikke bare i Tyrkia, som Google langt på vei gikk med på, men i hele verden, for å beskytte «rettighetene og følelsene til tyrkere som bor utenlands»).

29. oktober i år ble Global Network Initiative etablert, der blant annet Human Rights Watch, Google, Microsoft, Yahoo, andre større selskap, menneskerettighetsgrupper, investorer og akademikere er med. Deltakerne forplikter seg til å samarbeide om å fremme nettbrukeres rettigheter til ytringsfrihet og privatliv.

- Det er et svært positivt fremskritt at disse partene har kommet sammen om en enighet, sier Palfrey.

Også i Norge

Stoler du på staten når det gjelder hva som bør blokkeres? Også norske myndigheter benytter en begrenset grad av nettsensur, i form av Kripos og Telenors barnepornofilter, som ble lansert i november 2004. I høst skrev ABC Nyheter om hvordan filteret årlig stanser 5,5 millioner treff på de aktuelle nettstedene. Filteret sperrer kun tilgangen til sider i Kripos’ database over cirka 4500 domener, ikke søk i søkemotorer som Google.

- Jeg kjenner ingen som ikke avskyr barnepornografi. Spørsmålet er om teknisk internettfiltrering er den rette metoden. Det virker ikke særlig effektivt, fordi det som regel alltid enten vil være en underblokkering, der for lite fanges opp, eller en overblokkering, der for mye fanges opp.

- Det koker ned til et grunnleggende spørsmål om ytringsfrihet; er ytringer noe staten skal bestemme om, og stoler du på staten når det gjelder hva som bør blokkeres og ikke? Ved overblokkering står man i fare for å blokkere informasjon det ikke er ulovlig å dele, og det kan få en kostnad for ytringsfriheten, sier Palfrey.

Kina versting

Kina er en av «verstingene» i OpenNets oversikt. Det gratis, nettbaserte leksikonet Wikipedia ble rammet av kinesiske myndigheters sensur ved tre anledninger mellom 2004 og 2006. Wikipedia er et eksempel på «web 2.0»-fenomenet, der leserne selv kan bidra aktivt til nettstedene de besøker (slik du kan ved å skrive en kommentar under denne artikkelen, eller en borgerartikkel i ABC Nyheter). «Det en gang stabile grepet til et regime som er vant til å fortelle sine borgere hvordan ting skjedde, i land der staten har kontrollert mediemiljøet over lengre tid, er truet», heter det i Access Denied.

Professor ved Harvard John Palfrey. Foto: Harvard.

Praksisen med filtreringen kan også få utilsiktede konsekvenser ved tekniske feil, som man så da pakistanske myndigheter i februar 2008 ville blokkere tilgangen til YouTube for landets innbyggere, på grunn av «anti-islamske» filmklipp på nettstedet. Blokkeringen var kun ment å dekke Pakistan, men endte med å ramme to tredjedeler av verdens 1,4 milliarder nettbrukere i opptil to timer, melder International Herald Tribune.

I september i fjor gikk militærjuntaen i Myanmar enda lenger, og kuttet hele landets internettforbindelse fullstendig i en uke, mens myndighetene var i ferd med å slå på opptøyer blant munkene i landet.

- De gruppene i samfunnet som rammes hardest av filtreringen er de gruppene som har størst behov for beskyttelse. De som er marginalisert av storsamfunnet, som aktivister og religiøse minoriteter. Disse bruker også å være dem som bruker internett til politiske eller andre former for ytringer myndighetene opplever som en trussel, sier Palfrey.

ABC Nyheter skriver denne uken om datasikkerhet. Les i morgen: «Fra vandaler til mafia».

Tidligere artikler om dette emnet:

* Bekrefter svensk overvåking

* - Jeg deaktiverte viruset, en halvtime etter kom politiet
* - Norges dataforsvar er robust
* Angriper Norge
* Ruster for dataangrep mot Norge

Kilder: Forbes, International Herald Tribune, Internet World Stats, OpenNet Initiative, The New York Times, BBC, Global Network Initiative, Access Denied

Trond Simonsen

9. desember 2008 - 14:07

Mer sensur enn man tror i Norge

Det er mer nettsensur enn man tror i Norge.
For hvem er det som eier store deler av pressen?
Schibsted. De eier bl.a. Aftenposten, VG, Harstad Tidende, deler av Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Adresseavisen og Bergens Tidende.
I tillegg eier de Aftonbladet og Svenska Dagbladet i Sverige, avistidskrifter i bl.a. Spania, Frankrike, Estland. Litauen og Sovjetunionen.
Se i de forskjellige nettavisene. Samme nyhetene går igjen. De nyhetene som vi kanskje vil se, de finner man ikke. Det er sensur det.
Videre eier de FINN.NO, Sesam og E24, Metronome Film & Television (som igjen eier Rubicon) og Sandrew Metronome - for å nevne noen. Dermed har de og kontroll på en del av det som vi ser på kino, hjemme eller kjøper på DVD.
Skulle ikke vært lov å ha så mye makt i et lite land som Norge.

Terje Edmund Mathiassen

9. desember 2008 - 14:15

Nettsensuren et mål på ytringsfriheten.

Ingen tvil om at det fortsatt er langt igjen til noe så grunnleggende som menneskets rett til å ytre seg og sine meninger, hva enten de representerer ytterpunktene eller de mer marginale gruppers behov for å gi uttrykk for seg og sine meninger.

At det skjer i repressive stater som Kina, Russland, i diktaturer enten de er politisk-religiøse eller bare generelt fundamentalistiske på andre måter, gjerne muslimske regimer, er vel ikke mer enn å forvente. Mer skremmende er det om dette skjer i annet enn ren etterretningsøyemed, i såkalte sekulære og demokratiske stater også, - slik det står nevnt gjennom ulike eksempler.

Det som forundrer meg aller mest, er likevel de muligheter andre regimer eller land har til å påvirke både nett-tilgangen, overvåke og direkte påvirke andre lands oppsett i forhold til vårt verdensomspennende internettforbindelsen som en gjerne tenker seg er "overnasjonal" i den forstand at nettstedene drives av nøytrale aktører.

Det ble ganske mye å fundere på, dette.

Erlend Fuglum

20. desember 2008 - 21:41