Endelig Norge igjen!

- Men nå gleder jeg meg veldig til å komme til Norge igjen! Vi sees på søndag!
- Men nå gleder jeg meg veldig til å komme til Norge igjen! Vi sees på søndag!
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pRock-legenden Willie Nile spiller i Oslo under Light Of Day-banneret på søndag.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når den amerikanske sangeren/låtskriveren Willie Nile kommer til Garage Oslo søndag, som en del av Light of Day-turnéen (co-promotert av ABC Nyheter), sammen med sine amerikanske kolleger Marah, Jesse Malin og Joe D'Urso, er det 21 år siden hans første og eneste norgesbesøk. Willie Nile spilte i 1987 på minnekonserten for Tore Olsen, Beat-redaktøren som ble drept i en bilulykke i 1986, i storsalen på Chateau Neuf, sammen med blant andre Joe Ely og Eric Andersen.

Les om Light Of Day her

Jeg sto i kulissene sammen med Willies den gang 12 år gamle datter JoJo. Hun hadde aldri sett faren sin opptre før. For Willie hadde vært borte fra konsertverdenen etter at han gav ut sitt andre album, «Golden Down», i 1981. Da hadde JoJo vært for liten til å være med pappa på klubbene i New York (notoriske for at artistene aldri gikk på før langt på natt). Hun kunne vel heller ikke, sett med barnevernsøyne, få være med Willie da han på denne tiden turnerte USA som The Whos spesielt inviterte gjest.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kengurupulver i backstage-øllen

Men der og da, på Chateu Neufs gjennomrocka scene, fikk JoJo et crash-kurs i hva pappa livnærte seg av. Om noen musiker har levd opp til Bob Dylans selvbeskrivelse, «A Song And Danceman», så var det Willie Nile denne minneverdige kvelden på Majorstuen i Oslo.

Bevæpnet med sangene fra sine to album, den selvtitulerte, klassiske debuten fra 1980, i tillegg til «Golden Down», spratt Nile rundt på scena som om noen skulle ha strødd kengurupulver i backstage-ølen hans.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En av høydepunktene var selvfølgelig sangen «Vagabond Moon», som Ulf Lundell tre år tidligere hadde oversatt til «Under Månen I Natt» og latt åpne sitt coverlåtalbum «Sweethearts». Videre hørte vi kanonsanger som «Dear Lord», «Across The River», «They'll Build a Statue Of You», «Old Men Sleeping In The Bowery» og «Golden Down».

Da det bega seg på tidlig 80-tall skrev den legendariske rockkritikeren Robert Palmer følgende i New York Times om Nile; «En av de mest begavede sangere/låtskrivere til å komme fra New York-scenen på årevis.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg så Willie Nile på en klubb i Hoboken, New Jersey i 1980, og kunne ha skrevet under på Palmers påstand. Nile var helt på høyden i det mest overlegne rockfeltet fra Det Store Eplet noensinne, med Patti Smith, Talking Heads, The Heartbreakers, Suicide, Mink deVille og Televison som førstedivisjon.

Men Niles kreativitet kan synes å ha gått i bølger, om vi skal dømme ut fra plateutgivelsene hans. Det tok nemlig hele ti år etter utgivelsen av «Golden Down» til oppfølgeren «Places I Have Never Been» kom ut. Deretter tok det ytterligere åtte år før det neste album, «Beautiful Wreck Of The World» (1999), fant veien til fans som var i ferd med å gi opp.

Light Of Day i Oslo på søndag

Derfor var ingen egentlig overrasket over at hans siste studioplate, «Streets Of New York», dukket opp fra det store intet i 2006. En plate som Nile-kjennere ikke nøler med å hevde er hans aller beste!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

-Men nå har jeg fått opp farten, ler en entusiastisk Willie Nile på telefon fra New York, døgnet før han setter seg på flyet for å reise Europa rundt under Light of Day-banneret, til inntekt for kampen mot sykdommen parkinson. Et initiativ stablet på beina av den parkinsonssyke manageren Bob Benjamin for syv år siden, der musikere til nå har samlet inn over en million dollar.


- Jeg er allerede ferdig med innpillingen av et nytt album, «House Of Thousand Guitars», som etter planen skal slippes i april neste år. Jeg håper jeg kan komme tilbake til Norge med bandet som spiller på plata i kjølvannet av utgivelsen.

- Jeg snakket med JoJo på telefon tidligere i dag, hun er så misunnelig på meg fordi jeg skal tilbake til Norge. Hun har så flotte minner fra da hun var i Oslo som liten. Jeg kjøpte en kjelke til henne og slepte henne rundt i Frognerparken! Det er helt utrolig, men nå har hun sin egen lille datter, jeg er blitt bestefar, og jeg er forelsket igjen! Det er nesten så en kan få tro på fremtiden igjen. Vi har jo levd i The Dark Ages med Bush siden årtusenskiftet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For noen uker siden hadde vi en stor Light of Day-konsert i New Jersey, og for en sjelden gangs skyld kunne ikke Bruce (Springsteen) stille opp. Han hadde gyldig forfall, for han sang for Barack Obama den dagen, rett før valget. For noen uker siden skrev jeg en ny sang, innspirert av Obama, «Give Me Tomorrow», og folka til Obama fikk tak i den og spurte om de kunne bruke den under kampanjen. Jeg vet ikke hva som skjedde med det, men den kommer i hver tfall på den nye plata. Jeg har store forventninger til at Obama skal lykkes med å gjenopprette forholdet USA har til resten av verden, det har ikke vært spesielt morsomt å være amerikaner under Bush' regime.

- Men nå gleder jeg meg veldig til å komme til Norge igjen! Vi sees på søndag!

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Retrohue her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden