ABC Nyheter

Stjørdal (ABC Nyheter): - Jeg kan ikke fortelle hva EU-kommisjonens president Barroso sa til oss om tjenestedirektivet. Den forsikringen kom han med i enerom med Stoltenberg!

Latteren runget gjennom landsmøtesalen til Nei til EU i ettermiddag, da samferdselsminister Liv Signe Navarsete fortalte dette fra regjeringens møte med EU-kommisjonen tirsdag. Hun ble spurt av Nei til EUs leder Heming Olaussen om hvordan Barrosos forsikringer til regjeringen om tjenestedirektivet egentlig lød.

Statsminister Stoltenberg henviste til Barrosos uttalelse da han sa fra at Arbeiderpartiet går inn for direktivet.

- Jeg kommer fra Brussel til Hell – det er ingen tvil om hvor jeg trives best! sa Navarsete - som fikk stående applaus.

- Vi går usikre tider i møte, og det er vanlige arbeidsfolk som blir hardest ramma. Dette er ikke tida for det EU legger opp til med tjenestedirektivet, nemlig å liberalisere regler som er der for å ta vare på arbeidstakerne og sikre offentlig sektor, sa Sp-statsråden.

Navarsete mener Stoltenbergs framstilling av tjenestedirektivet er direkte feil.

Gir seg ikke om tjenestedirektivet

I sin åpningstale varsler Olaussen at neisidens kamp mot tjenestedirektivet ikke legges død.

- Kampen mot tjenestedirektivet er ikke slutt med dette. Langt i fra, sa Olaussen.

- LOs krav er ikke innfridd, forbannelsen på grunnplanet i LO og til dels i Ap er så stor, men også fordi tjenestedirektivet er et rammedirektiv som skal fylles med stadig nytt markedsliberalistisk innhold, sa Olaussen og listet opp:

Helsetjenester neste

- Det kommer dommer. Det kommer nye direktiv. Ett er kommet allerede, direktiv om grensekryssende helsetjenester.

På pressekonferansen til Jens Stoltenberg og nærings- og handelsminister Sylvia Brustad der de annonserte full tilslutning til helsedirektivet, brukte Brustad blant annet argumentet at en rekke samfunnsområder som helse ikke er med i tjenestedirektivet.

Tap for norsk næringsliv?

Olaussen tror Stoltenbergs og Brustads argument om at tjenestedirektivet vil bli til fordel for norsk næringsliv, tvert imot kan bli en boomerang.

ABC Nyheter har tidligere skrevet at utredninger regjeringen har fått, viser at EU vil øke sin nettoeksport av tjenester som følge av tjenestedirektivet.

Flettfrid mot fire frekkheter

Kanskje var nei-lederen oppmuntret av selveste Flettfrid Andresen, som hadde tatt turen fra Øvre Singsaker til Hell for å ønske landsmøtet i Nei til EU velkommen. Det skjedde idet nei-organisasjonen har flere medlemmer enn noen gang siden 1994: Over 28.000.

Flettfrid hyllet forsamlingen for å arbeide aktivt mot EUs «fire frekkheter».

...og EØS-frekkheter

Selv er Heming Olaussen irritert på Jonas Gahr Støres og andre politikeres anklager om at Nei til EU ønsker å bruke veto mot tjenestedirektivet som middel til å få Norge ut av EØS-avtalen.

- Det har vært buskagitasjon mot Nei til EUs angivelige skumle EØS-hensikter, sa han.

- Til og med en mann som Trond Giske synes han må forskynne det glade budskap:

Han er mot EU og for EØS. Derfor er han for tjenestedirektivet. Jeg hadde trodd bedre fra ham. Jeg kan forstå at det er vanskelig for en mann i hans posisjon å hoppe av og påføre egen statsminister et prestisjenederlag. Men å bidra til stigmatiseringa av direktivmotstanden? anklaget Olaussen.

Trekker 2006-uttalelse

Det Støre har vist til, er en uttalelse Olaussen kom med på landsmøtet i 2006, om at et veto mot tjenestedirektivet kunne føre til EØS-avtalens endelikt.

- Jeg sa at kamp mot enkeltdirektiver kunne være en av flere strategier for å komme noen vei mot EØS-avtalen. Men våren 2008 skifta Nei til EU strategi. Vårt rådsmøte vedtok i stedet et krav omen offentlig utredning om EØS, sier Olaussen.

I Europabevegelsen er stemningen en helt annen. Ja-siden jubler over statsministerens ja til tjenestedirektivet.