Ingrid Betancourt, tidligere colombiansk presidentkandidat og FARC-gissel i flere år, mener Barack Obama tenker langsiktig, er mindre opportunistisk og mer ansvarlig mot amerikanerne og verden. Foto: Jon Olav Nesvold / SCANPIX
Ingrid Betancourt tror på ny tid med Obama
<pFredrikstad (NTB-Gunnhild Hokholt Bjerve): Etter seks år som FARC-geriljaens gissel, ble Ingrid Betancourt satt fri i juli og fant en verden fylt av frykt og egoisme. Men valget av Barack Obama som
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ingrid Betancourt
* Født 25. desember 1961 i Bogota.
* Vokste opp i Frankrike, hvor faren, en tidligere minister, var diplomat. Moren var tidligere Miss Colombia og senere colombiansk kongressmedlem.
* Fransk statsborger i kraft av sitt første ekteskap med en fransk diplomat, som hun fikk to barn med. I dag gift med en colombianer.
* Utdannet ved det prestisjefylte Sciences Po i Paris.
* I 1989 flyttet hun hjem til Colombia hvor hun ble ansatt i finansdepartementet.
* Valgt inn i annetkammeret i 1994 på et antikorrupsjonsprogram.
* Grunnla miljøpartiet Oxígeno Verde – grønt oksygen – sammen med Clara Rojas og ble valgt inn i senatet i 1998.
* Presidentkandidat i 2002, men lå bare an til rundt 2 prosents oppslutning ifølge meningsmålingene.
* 23. februar 2002 ble hun og Rojas kidnappet av FARC-geriljaen mens de drev valgkamp sør i Colombia.
* 3. juli i år ble hun og 15 andre gisler satt fri i en militæroperasjon. Rojas ble satt fri i en militæraksjon i februar.
(Kilder: Reuters, NTB)
Fire måneder etter at den franskcolombianske politikeren ble fløyet ut av jungelen, besøker hun Frie Medier-konferansen på Institutt for journalistikk i Fredrikstad.
– Det som slo meg da jeg ble satt fri, var at det var en atmosfære av frykt i verden. Det hadde vært en verden av velstand. Nå syntes det som vi hadde alt, men vi var ikke lykkelige, sier Betancourt. Med valget av Obama har hun tro på at verden er i forandring.
– Han er en ung fyr, men veldig moden. Han vant ikke dette valget fordi han er svart, men fordi han er den beste. Dette vil åpne for mange andre, en ny generasjon av ledere. Han tenker langsiktig, er mindre opportunistisk og mer ansvarlig mot amerikanerne og verden, sier hun.
Betancourt forteller at hun første gang hørte Obamas navn da hun var i jungelen. På valgdagen befant hun seg i New York.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det kunne jeg ikke engang drømt om, smiler hun.
Presidentkandidat
Ingrid Betancourt drev valgkamp som presidentkandidat for miljøpartiet hun hadde stiftet, Oxígeno Verde, da hun ble bortført ved en landsby sør i Colombia.
Etter hvert ble hun FARC-geriljaens mest prominente gissel. På grunn av hennes franske statsborgerskap la Frankrike sterkt press på Colombia for å sørge for at hun ble satt fri.
I en vågal operasjon, der regjeringssoldater lot som de var geriljasoldater og hjelpearbeidere som skulle frakte gislene til en annen kommandant, ble hun og 14 andre gisler satt fri. Bildene av de sterke gledesscenene da den magre kvinnen ble fløyet ut av jungelen og gjenforent med familien, gikk verden rundt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKampen mot korrupsjon var hennes hjertesak. Men nå har hun lagt politikken til side.
– Det interesserer meg ikke lenger. Jeg liker ikke måten politikk blir drevet på. Det er opportunistisk og manipulerende. Jeg vil være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Jeg tror jeg kan hjelpe landet mitt på andre måter, sier Betancourt, som av sikkerhetshensyn ikke lenger kan være i Colombia, men har sin base i Frankrike.
Artikkelen fortsetter under annonsenLar håret gro
Etter at hun ble satt fri, har hun lovet å gjøre sitt for å holde verdens øyne rettet mot gislene som er igjen i jungelen. Av gruppen på 39 gisler hun var en del av, sitter fortsatt 26 i fangenskap. Hun har derfor sagt hun ikke vil klippe håret før også de får oppleve friheten.
– Hver tomme av dette håret har vokst i desperasjon. Så lenge folk lider er det en god påminnelse, sier hun.
Betancourt planlegger nå å opprette et fond som kan støtte prosjekter i Colombia. Målet er å gi folk andre muligheter enn å slutte seg til volden.
– Terrorister er også mennesker
Mens hun tidligere kunne ha forståelse for FARC-geriljaens kamp for sosial rettferdighet i et land der godene er svært ulikt fordelt, ser hun nå geriljaen i et annet lys.
– Jeg har sett med egne øyne at dette er et narkotikakartell. De er ikke revolusjonære, sier hun. Likevel har hun tro på at dialog er nødvendig for å få en slutt på volden som har rammet sivilbefolkningen hardt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Selv om de er terrorister, er de også mennesker, og mennesker er sensitive for press fra andre. Terrorister sier de må bruke vold, fordi de ikke blir hørt. Ved å snakke med dem undergraver man det argumentet, mener Betancourt.
Artikkelen fortsetter under annonsenMens Betancourt kan snakke ivrig om de store temaene, har tiden i jungelen satt mange spor. Innimellom må hun ta pauser, øyensynlig for å hente seg inn. Ekstra tungt var det at faren hennes døde bare en måned etter at hun ble tatt til fange. En bibel og daglige meldinger fra moren på et eget radioprogram som sender til gislene i Colombia, var viktig for at hun holdt ut de seks årene som FARC-geriljaens viktigste gissel.
Vil skrive bok
Betancourt har ikke villet snakke om de verste detaljene av hva hun opplevde. Men neste år planlegger hun å trekke seg tilbake for å skrive en bok.
– Det blir en reise dypt inn i meg selv. Jeg håper det vil bli noe som kan hjelpe folk i deres daglige liv, sier hun.
– Når man opplever vanskeligheter i livet, er det en mulighet til å vokse. Man bør ikke være redd for vanskeligheter, for man bør ikke være redd for å vokse, sier hun i dag. (©NTB)
