SØPPEL FLYTER: Vi er i ferd med å masseutrydde vår planet. Forurensing og utslipp kveler jorda. Her leter en mann etter verdier i en forsøplet elv i Jakarta. (Foto: AFP/Bay Ismoyo)
- Vi er midt i en masseutryddelse
<pJorden befinner seg midt i den sjette masseutryddelsen - og den gjør vi selv.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
De seks utryddelsene
1.Ordovicium–Silur. Den første masseutryddelsen fant sted mellom ca 450-440 millioner år før vår tidsregning og besto av to hendelser med 10 millioner års mellomrom: Kontinenter i drift med påfølgende nedkjøling og fall i havnivået. Denne masseutryddelsen markerer overgangen mellom periodene Ordovician og Silurian.
2. Devon-Karbon. Ca 375-360 mill før vår tidsregning. En rekke hendelser utryddet ca 70 prosent av alle arter.
3. Perm-Trias. For ca 251 million år siden inntraff den sannsynligvis største katastrofen for jordens plante- og dyreliv noen sinne. Et sted mellom 80 og 90 prosent av alle plante- og dyrearter forsvant. Sammensatt årsak.
4. Trias-Jura. For ca 205-199 millioner år siden ble omkring 50 prosent av alle jordens arter utryddet. Årsaken er ukjent. Det er imidlertid funnet kratere i Tsjad i Afrika som kan settes i sammenheng med denne katastrofen.
5. KT (Kritt–Tertiær eller Kritt-Paleogen). For 66 millioner år siden førte et enormt nedslag av en asteroide i Mexico sannsynligvis til at dinosaurene ble utryddet, sammen med et utall andre plante- og dyrearter.
6. Holocen-utryddelsen. Holocen er betegnelsen på perioden fra siste istid frem til nå. Nær 50 prosent av alle plante- og dyrearter er allerede borte. Trenden akselerer sterkt. Årsak: Klimaendringer og forurensing.
Kilde: Wikipedia
Vi masseutrydder både plante- og dyreliv i løpet av 450 millioner år. Nesten halvparten av alle våre «nålevende» arter er allerede borte, sier vitenskapsmenn ifølge ScienceDaily.
På grunn av den pågående krisen arbeider biologer ved University Campus Santa Barbara dag og natt for å skaffe seg oversikt over hvilke arter som må reddes. En omfattende internasjonal studie av økosystemer med blomsterplanter fra gressmark er publisert av National Academy of Sciences.
Mangfoldet av arter er truet
– Den pågående utryddelsen av artsmangfold er et resultat av menneskers evne og vilje til å forurense og ødelegge naturen rundt oss, sier medforfatter Bradley J. Cardinale, assisterende professor i økologi utvikling og marinbiologi ved UC Santa Barbara.
– Kloden kan meget vel komme til å ha mistet halvparten av sine dyre- og plantearter i løpet av vår levetid. Vi ønsker å få kunnskap om hvilke som fortjener høyest prioritet for bevaring. Ifølge den pågående studien er de viktigste artene i et økosystem, dem som er mest genetiske unike. Det er disse som biologene anbefaler prioritert for bevaring, sier Cardinale.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForrige rammet dinosaurene
Den forrige masseutryddelsen som i omfang kan sammenlignes med den vi nå opplever, fant sted for 65 millioner år siden og er mest kjent for utryddelsen av dinosaurene; antakelig forårsaket av et gigantisk meteornedslag. Enorme mengder av plante- og dyrearter ble utryddet i tillegg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHvilke arter er de viktigste?
– Gitt at vi mister arter fra økosystemer over hele kloden, så trenger vi kunnskap om hvilke arter som er viktigst – og dermed hvilke vi skal bruke våre ressurser på å bevare. Forskerne har produsert en «meta-analyse» fra 40 viktige studier av gressmark-økosystemer over hele kloden. Her har biologer rekonstruert evolusjonshistorien blant 177 blomsterplanter benyttet i studien, gjennom å sammenlikne plantenes genetiske sammensetning, sier Cardinale.
Forskerne fant at noen arter er mer nødvendige enn andre for å ivareta funksjonene i et økosystem og at disse artene tenderer til å være dem som er genetisk mest unike. Artenes evolusjonshistorie granskes derfor, ikke bare for å finne nyttige egenskaper for bevaring, men også for å kartlegge konsekvensene ved tap av bestemte arter.
Artikkelen fortsetter under annonsenMindre truet
Nylig gjennomførte studier viser at økologiske systemer med mindre artsmangfold generelt produserer mindre biomasse enn dem med stort mangfold av arter. Mindre biomasse betyr mindre opptak av CO2 fra atmosfæren, og at mindre oksygen produseres.
Resultatet er at produksjonen av biomasse faller over hele kloden, med den konsekvensen at sammensetningen av livgivende gasser i atmosfæren kan bli negativt påvirket. I tillegg blir det færre planter å ete for dyr som er avhengige av disse.
Hele matkjeder står i fare for å forsvinne, noe som kan ramme matproduksjon og fiskerier i et omfang som er vanskelig å fatte.
Viktigheten å bevare
Tapet av arter som ikke er nært beslektet i et økosystem reduserer produktiviteten sterkere enn tap av nært beslektede arter. Eksempelvis er smørblomsten en evolusjonsmessig svært unik art.
Det å miste smørblomsten i en gressmark ville få mye større konsekvenser enn for eksempel om tusenfryd eller solsikke forsvant. De sistnevnte artene er langt nærmere beslektet. Hver av dem kunne derfor fylle den andres plass, hvis en av dem forsvant. Disse har også en mer ensartet genetisk oppbygging.
